– Flyktningene som returnerer til Syria fra nabolandene kan havne midt i skuddlinjen mellom regimets soldater og opprørsstyrker, sier Cathrine Osborn.
Flyktninghjelpens rådgiver i Jordan påpeker at økningen av mennesker som nå returnerer til det borgerkrigsherjede hjemlandet skjer samtidig som at Verdens matvareprogram (WFP) har måttet kutte skarpt i støtten til Syrias naboland. Tidligere i høst fikk 229 000 syrere i Jordan beskjed om at de ikke lenger ville få støtte til mat, mens støtten til de mest sårbare ble halvert.
– Mange familier ser nå ingen annen mulighet enn å vende tilbake til et krigsherjet Syria, med den sikkerhetsrisikoen det innebærer, eller å legge ut på en farefull ferd over Middelhavet, sier Osborn på telefon fra den jordanske hovedstaden.
Desperat situasjon
Hun poengterer at mer enn 12 000 barn har blitt drept i den syriske borgerkrigen og at krigen krever nye sivile liv hver eneste dag. Alle hun snakker med i leirene i Jordan forteller at de er veldig bekymret for familiemedlemmer som er igjen inne i Syria.
– Etter mer enn fire år med krig er situasjonen desperat. Sikkerhetssituasjonen i landet er langt unna å være god nok for en trygg retur. Likevel velger mange nå å reise, sier Osborn.
Det er uklart hvor mange som velger å vende tilbake til Syria fra nabolandene i vest for så å reise nordover gjennom Tyrkia og videre mot Europa, men Flyktninghjelpens Osborn mener det er en aktuell problemstilling.
Mangler penger
– Mange forteller at de ikke har penger og at de vil returnere til hjemlandet for å selge eiendeler eller eiendom. De forteller at situasjonen i Jordan ikke er bærekraftig og at de ser noe alternativ, forteller Osborn.
Og økningen i antallet mennesker som vender tilbake til Syria fortsetter.
– Ifølge UNHCR returnerte 4000 til Syria fra Jordan bare i løpet av august. Det var en dobling fra måneden før. I midten av september reiste 340 til hjemlandet bare i løpet av én dag. Sammenlignet med et snitt på 120 per dag i august og 60 per dag i juli, er dette en skummel trend, sier Osborn.
Hun påpeker at Syrias naboland altfor lenge har måttet håndtere flyktningkrisen alene.
– Dersom vi ikke bidrar til å gi trygghet, utdanning og håp for fremtiden til disse menneskene, gjør vi en strategisk feil som vil forfølge oss i generasjoner, sier Osborn og peker på enorme hull i finansieringen til eksempelvis Verdens Matvareprogram (WFP).
Kritisk matmangel
Foreløpig har FN og andre organisasjoner mottatt mindre enn halvparten av de økonomiske bidragene som er nødvendig for å støtte flyktninger i Syrias naboland. WFP står overfor det største antall kriser noensinne, heter det i en pressemelding fra FN-organisasjonen som poengterer at Syria-konflikten har fordrevet millioner av mennesker som nå er helt avhengige av humanitær matvarehjelp: «Men, kritisk mangel på finansiering har tvunget WFP til å halvere nivået på bistanden til nesten 1,3 millioner sårbare i regionen».
Norske myndigheter svarte på appellen fra WFP med en ekstrabevilgning på 85 millioner kroner til Syrias naboland tidligere i september. Men selv med den bevilgningen sliter WFP med å møte matbehovet til millioner av fordrevne. 12,2 millioner mennesker trenger nå humanitær hjelp: 7,6 millioner er internt fordrevne i Syria og fire millioner er flyktninger i nabolandene.
– Jordanske myndigheter sier nå at kapasiteten er sprengt og at de trenger hjelp for å takle krisen. Derfor ber vi Norge og andre giverland om å øke bistanden til Syrias naboland, sier Osborn.
Tyrkia størst
- Tyrkia er nå det største mottakerlandet av syriske flyktninger i regionen, og også den største mottageren av verdens flyktninger totalt sett. For tiden holder nesten to millioner syrere til i Tyrkia. Dette tallet ventes å nå 2,5 millioner ved utgangen av 2015.
- Libanon har tatt imot rundt 1,2 millioner flyktninger, som betyr at hver fjerde innbygger i landet er en flyktning.
- Jordan huser rundt 630 000 flyktninger – tilsvarende rundt 10 prosent av landets befolkning. Ifølge Flyktninghjelpen lever 9 av 10 syriske flyktninger utenfor leirene under den jordanske fattigdomsgrensa og er helt avhengig av nødhjelp. Når nødhjelpmangelen nå er så stor fører det altså til at mange velger å returnere til det krigsherjede Syria.
- I løpet av det siste halvåret har Flyktninghjelpen opplevd en økning i antallet mennesker, særlig unge, som tar kontakt for å få informasjon og råd om tilbakevending til Syria eller videre flukt.
– Regionen er i ferd med å tape en hel generasjon syrere. De unge, som en dag skal være med å bygge opp igjen hjemlandet, får verken videreføre sin utdannelse eller arbeide for å brødfø familien. De ser ingen fremtid i regionen. Situasjonen for flyktningene i Jordan er nå alarmerende, og det beskrives godt av at folk nå velger å returnere til den blodige krigen i hjemlandet, sier Osborn.