Til forsiden
«Etter fem døgn i ruinene ble 24 år gamle Krishna Kumari Khadka reddet ut av norske redningsmannskaper», kunne vi lese i norske aviser dagen etter at hun ble funnet i live i Kathmandu. I israelske og franske medier ble hun reddet av israelske og franske rednings-mannskaper.

- Det er fare for at noe går i veien for andre

Norges Røde Kors’ styreleder Sven Mollekleiv er kritisk til at utenlandske regjeringer og organisasjoner kappes om å sende søk- og redningsteam, slik tilfellet var i Nepal nylig.

Av Gunnar Zachrisen Publisert: 10.06.2015 11:45:44 Sist oppdatert: 22.06.2015 12:20:55

Tv-bilder fra hovedstaden Katmandu har vist redningsteam fra ulike land som nærmest har slåss om å bære ut overlevende ut fra sammenraste bygninger.


– Når mange utlendinger stormer inn, er det en fare for at noen går i veien – heller enn å bidra. Det er en fare for at de overtar det ansvaret som burde ligget lokalt, og det er en fare for at de bygger opp noe som de lokale ikke klarer å følge opp på lang sikt, sier den erfarne bistandsarbeideren.


Mollekleiv viser til undersøkelser som er gjort i forbindelse med de årlige World Disaster Reports fra Det internasjonale Røde Kors- og Røde Halvmåneforbundet. Her fastslås det at 90 prosent av alle som reddes etter naturkatastrofer, reddes av lokale hjelpere. Dette er særlig relevant ved jordskjelv. Utenlandske team vil sjelden komme fram tidsnok til å redde ut ofrene fra sammenraste bygninger.

Lokal forankring

Han er kritisk til det sterke fokuset mange land har på å sende «egne» søk- og redningsteam. Dette bør kun gjøres hvis noen grunnleggende forutsetninger foreligger, mener han. Hvis ikke kan man gjøre mer skade enn gagn.
– Skal man sende avgårde et søk- og redningsteam må det være forankret i lokale strukturer eller i internasjonale strukturer med tilstedeværelse i landet. Responsen må være tydelig etterspurt ut fra et behov definert av lokale koordinerende organer. Hvis ikke risikerer man å bli gående rundt uten å få gjort det man hadde som mål. I verste fall blir man en belastning for hele hjelpearbeidet, sier han.

Selvhjulpne team?

Røde Kors-styrelederen kjenner til eksempler på at land og organisasjoner har sendt avgårde søk- og redningsteam som selv har måttet be om hjelp.

– Det er alltid slik at mange vil hjelpe, men gode intensjoner er ikke nok. Man må ha kompetanse og erfaring, og kunne klare seg under vanskelige omstendigheter med mat, vann, transport og husly. Hvis man ikke er selvhjulpen på disse områdene, kan man fort bli en belastning heller enn en hjelp, sier han.

Styrelederen ser lokal organisering som det avgjørende, og advarer mot at utenlandske eksperter stormer inn og tar over samordningsansvaret i katastrofesituasjoner. Da risikerer man blant annet å bygge opp strukturer og teknologi som de lokale ikke klarer å følge opp i ettertid.

Lang erfaring

I Nepal har Røde Kors arbeidet med å styrke kompetansen hos lokale partnere i 23 år. Arbeidet med lokale foreninger av Nepal Røde Kors har blant annet innebåret ungdomsarbeid, ren katastrofeforebygging og førstehjelpsopplæring.

– Det er viktig at man på forhånd har sett for seg og diskutert ulike katastrofescenarier. Når katastrofen skjer, må det finnes beredskapsplaner og strukturer lokalt, som inkluderer kompetent personell, utstyr og logistikk, sier han.

I tilfellet Nepal fantes det en viss myndighetsstruktur, som i noen grad fungerte gjennom sikkerhetsstyrker, og det fantes sivile strukturer. Han understreker det viktige aspektet med å tenke langsiktig utvikling allerede i nødhjelpsfasen.

Feltsykehus

Norges Røde Kors bidro etter jordskjelvet i Nepal med å etablere et feltsykehus som ble satt opp like ved der et lokalt sykehus hadde blitt ødelagt av jordskjelvet. Det norske søk- og redningsteamet bisto Røde Kors i å etablere dette sykehuset etter at deres søk- og redningsoppdrag var utført. Ifølge Mollekleiv var dette til stor hjelp.

Ønsket om plassering ble definert av lokale myndigheter. Sykehuset har så langt behandlet rundt 5000 pasi­enter.

Norges Røde Kors’ styreleder, Sven Mollekleiv.
POL, BNC, SOC
Rednings­mannskap fra Norsar blir tatt imot av utenriksminister Børge Brende på Gardermoen. Teamet besto av mannskap fra Norske Redningshunder, Oslo brann- og redningsetat (OBRE) og helsepersonell fra Oslo universitets­sykehus.

– Vanskelig vurdering

Av Tor Aksel Bolle

– Utsending av søk- og redningsteam er en vanskelig vurdering. Responstid er viktig, og vi visste at vi lå langt unna det rammede området. Vi måtte ta en rask avgjørelse i en situasjon hvor vi hadde begrenset informasjon om hva slags hjelp som trengtes. I dette tilfellet valgte vi å høre på blant annet FN i Nepal som dagen etter skjelvet, dag to etter skjelvet, sa at det fortsatt var behov for utenlandske redningsteam, sier Arne Follerås.
Han er seniorrådgiver i UDs seksjon for humanitære spørsmål.

– Kaotisk

Å sende og lønne det norske teamet på 35 mann med seks hunder pluss 8-9 tonn utstyr i chartret fly, vil ifølge UD-representanten trolig ha en samlet prislapp på mellom 2 og 3 millioner kroner. På grunn av et enormt press på flyplassen i Katmandu ble nordmennene sittende to døgn i Baku før de fikk landingstillatelse. Flere land, blant annet Finland og Danmark, valgte å holde sine søk- og redningsteam hjemme etter å ha vurdert situasjonen.

– Vi prøver hele tiden å gi den hjelpen som er mest mulig hensiktsmessig og fikk altså tilbakemelding fra FN om at redningsteam var ønsket. Situasjonen var kaotisk, det var blant annet uklart hva slags kapasitet som fantes i nabolandene, sier Follerås.
Ifølge FN var det mer enn 70 utenlandske redningsteam på plass i Nepal, som reddet rundt 16 personer. I tillegg behandlet de nærmere 1200 skadde.

– Vi er nå i ferd med å evaluere bruken av det norske redningsteamet. Vi vet at de var med på å redde en kvinne. De bidro også med å sette opp et feltsykehus, og Røde Kors var veldig fornøyd med det. Generelt er det viktig for oss at vi gir hjelp som trengs og som ikke bidrar til kaos i slike situasjoner.

Det norske teamet møtte statsminister Erna Solberg før avreise og utenriksminister Børge Brende tok imot dem da de kom hjem. Da det norske teamet var med på å redde en kvinne sammen med blant andre franskmenn, israelere og nepalesere, fikk det stor oppmerksomhet i de ulike lands medier. Den eneste forskjellen var at i israelske medier var det israelere som reddet kvinnen og i norske medier var det nordmenn.
– Er det mye symbolpolitikk i å sende et norsk team?
– Vi sendte det norske teamet fordi vi, på bakgrunn av informasjon fra blant annet FN i Nepal, mente det var bruk for dem og at det var fornuftig ressursbruk.

– God jobb

Ove Syslak ledet det norske teamet som dro til Nepal. Han er en svært erfaren redningsmann og er blant annet med på å sertifisere redningsteam i andre land.
Syslak sier til Bistandsaktuelt at han mener nordmennene gjorde en utmerket jobb og at det var riktig ressursbruk å sende dem.

– I tillegg til at vi er spesialister på redningsarbeid har vi elektrikere, rørleggere og helsepersonell. Alt dette var det bruk for. Så vi bidro ikke bare med å søke etter overlevende, men også på en rekke andre måter. For eksempel hjalp vi Røde Kors med å sette opp et feltsykehus, slik at de raskt kom i gang. Vi hjalp også lokalbefolkningen, blant annet med å hente ut omkomne. I den store sammenhengen koster det også småpenger å sende oss, sier han.

Syslak sier at han skulle ønske at beslutningen om å sende teamet ble tatt raskere i UD.
– I denne type arbeid er tid helt avgjørende. Hadde vi fått klarsignal før, hadde vi unngått kaoset på flyplassen i Katmandu og sluppet å vente i Baku. Da hadde vi kommet fortere i gang med arbeidet, sier han.

Til toppen av siden
Publisert: 10.06.2015 11:45:44 Sist oppdatert: 22.06.2015 12:20:55