Ronaldo, er alene på kvegfarmen i dag, en landlig idyll i provinsen Pará, i hjertet av Amazonas. Derfor kunne det vært hyggelig å dele en kaffekopp med en besøkende. I oppholdsrommet på låven har han et åtte meter langt spisebord, stekeovn, gasskomfyr, to velfylte kjøleskap, tv, sofa og kaffetrakter. Joda, her er alt klart til å ta imot besøk.
Men det er ikke kompisene fra byen som kommer kjørende inn på tunet denne dagen. Besøket er ubedt og uventet. Åtte agenter fra miljøpolitiet Ibama. Uniformerte og bevæpnet baner de seg vei inn. De spør og graver. Lurer på om det er han som eier gården og om det nylig har foregått hogst av skog på eiendommen.
– Nei, det gjør det ikke, fastslår Ronaldo.
Situasjonen er ubekvem. Han er lett rosa i ansiktet, øynene flakker og foten med flipp-floppene vipper nervøst opp og ned.
Redskapsboden
Mens politiagentene Sandro og Marcelo spør ham ut, sjekker papirer og ID-kort, tar agent Jaime en runde i redskapsboden. Der finner han både sytten 20-liters kanner med kjemikalier mot ugras og en motorsag.
– Har du lisens for å bruke denne motorsagen, spør miljøpolitiets erfarne kontrollør.
– Den der tilhører broren min. Jeg vet ikke om han har lisens, svarer Ronaldo.
Kvegbonden forteller at broren har reist inn til byen. Han vet ikke når han kommer tilbake. Miljøpolitiet noterer seg svaret, og orienterer om at det vil vanke en bot om ikke familien kan framvise en lisens.
Satellitt-bilder
Nå ber de bonden vise dem rundt på eiendommen. Ronaldo driver oppdrett og salg av kalver. Det som ved første øyekast ser ut som et småbruk, viser seg å være et middels stort brasiliansk kvegbruk, en giganteiendom – etter norske forhold.
Fra før har miljøpolitiet sjekket eiendomsregistrene. De viser at det er Ronaldo selv som eier gården. Politiagentene har også tastet inn peilepunkter på GPS-mottakerne sine. Punktene stammer fra satellitter i verdensrommet. Hver 14. dag svever de over Amazonas og fotograferer endringer i skogdekket. Et av «alert-punktene» er et skogsområde på bonden «Ronaldos» eiendom.
– Vi har satellittbilder. De siste ukene har vi sett endringer i skogdekket på eiendommen din, forklarer politifolkene, mens Ronaldo virker uforstående til påstanden.
– Dette området tror jeg tilhører broren min, sier han.
Hogstområdet
Nå er vi på vei mot dette området – med den tyskættede kvegbonden som ufrivillig guide. Ronaldo blir mer og mer oppgitt. Etter noen minutters kjøring, over de enorme jordene, forbi kyr som gresser dovent i solsteika, stopper miljøpolitiets biler midt i hogstområdet.
Hundrevis av regnskogens trær ligger hulter til bulter, spredd over et stort område. Innimellom ligger en og annen tom plastflaske for sagkjedeolje til motorsag. Det mest verdifulle tømmeret er allerede fjernet. Kanskje over flere år. Det som ligger igjen skal tørkes ut, ved hjelp av solstråler og sprøyting med kjemikalier, tror miljøpolitiagentene. Deretter skal det brennes.
Ronaldo ser mismodig ut under skyggelua der han gjenkjenner sitt eget hogstfelt. Kvegbonden skjønner at han er tatt med buksene nede.
– Her er jeg. Midt oppe i mitt eget illegale hogstfelt, sier han til Bistandsaktuelt noen minutter senere.
– Hvilken forklaring har du på denne avskogingen?
– Jeg må jo tjene til livets opphold, fø min familie. Med tom mage så er det fristende å tøye reglene litt. Tidligere har jeg bare hatt kyr, men målet nå var å kunne få noen avlinger i tillegg, forklarer den gifte to-barnsfaren.
Enda en gård
Beskrivelsen av den fattige brasilianske bondens liv «fra hånd til munn», er i beste fall et billedlig språk – om bondens krav til stadig lønnsomhet. Den erfarne kvegfarmeren i 40-årene er ingen småbonde. Ronaldo rår over 1500 kyr og 2800 hektar land (tilsvarende 6,5 prosent av landarealet i Oslo kommune).
I tillegg har han en gård i nabolandet Paraguay, en arv fra tre generasjoner med tyskættede gårdbrukere i hans familie. Kanskje vil han selge gården i Brasil og emigrere dit, for å slippe unna det brasilianske byråkratiet, forklarer han.
Etter en pause, noen frustrerte tanker, og et par tyske «Scheisse!» vil han dele et politisk budskap med Bistandsaktuelts lesere.
– Problemene i verden skyldes intoleranse. Myndighetene bør gi folk mer frihet. Man bør kunne se gjennom fingrene med noe, selv om det ikke er helt etter regelboka. Se bare på det som skjedde i Paris, der IMF-sjefen måtte gå av etter å ha hatt sex på et hotell… Det er småligheten som rår.
Fet bot
Før miljøpolitiet Ibamas biler forlater farmen setter agent Jaime seg ned sammen med den frustrerte kvegbonden. Han skriver ut to innkallinger til obligatorisk frammøte på miljøpolitiet Ibamas lokalkontor i småbyen Novo Progresso, en halvtimes kjøring unna. Ronaldo og broren får samtidig beskjed om å medbringe id-kort og papirer som dokumenterer eierskapet til eiendommen.
Fire dager senere kommer Ronaldo til miljøpolitiet, i henhold til avtalen, men alene. Det får Bistandsaktuelt opplyst i en e-post fra Ibamas feltkoordinator: «Denne saken ble avsluttet mandagen etter da han kom til kontoret (…) Han fikk utskrevet to bøter. En bot på 1000 reais på grunn av den uregistrerte motorsagen og en annen bot for avskoging av 42,51 hektar, til en verdi av 215 000 reais.»
Sistnevnte beløp tilsvarer drøyt 500 000 kroner. For en drittdag på jobb. Scheisse!
(Den omtalte bonden samtykket i å la seg intervjue av Bistandsaktuelt. Vi velger likevel å anonymisere bildet og å omtale han med et annet navn enn hans egentlige.)
