Det har lenge vært kjent at Aung San Suu Kyi har vært kritisk til norsk Myanmar-politikk. Som Bistandsaktuelt tidligere har skrevet stiller både nobelprisvinneren og en rekke andre opposisjonelle seg undrende til norske myndigheters politiske prioriteringer i Myanmar.
Men nå har Aung San Suu Kyi for første gang snakket for åpent kamera om hvordan hun ser på Norges rolle i det tidligere militærdiktaturet
I et eksklusivt intervju med NRK får både tidligere og nåværende utenriksministre høre at fredsprisvinneren mener norske myndigheter er blåøyde i sin tro på mennene i grønt.
– Overoptimistisk, sier Aung San Suu Kyi til NRK om hva som er feil med norsk Myanmar-politikk.
– De tenker at denne regjeringen kan levere varene. Det virker som om de har glemt at dette er en regjering som i et halvt århundre var militærdiktatorer, sier Aung San Suu Kyi i intervjuet og forteller at hun flere ganger har uttrykt sine bekymringer overfor representanter for den norske regjeringen.
– Og enda har de sagt at de de ikke opplever at det er noen avgjørende forskjell på deres syn og ditt syn? spør NRKs journalist Philip Lote.
– Vel, nå sier jeg det selv. Jeg tror den norske regjeringen er altfor optimistisk når det gjelder utviklingen her.
– Fikk et annet bilde da jeg møtte henne
Burmakomitéens leder Audun Aagre har en rekke ganger poengtert overfor norske myndigheter det organisasjonen mener er en feilslått norsk Myanmar-politikk. I et åpent brev til Kong Harald og Dronning Sonja i forkant av kongeparets statsbesøk i november 2014 skrev Aagre:
«Mens fredsprisvinneren er sterkt kritisk til den politikken Norge støtter, applauderer den burmesiske regjeringen og hærsjefen Norges engasjementspolitikk. Norge har på kort tid gått fra å være en sterk støttespiller for demokratibevegelsen og Daw Aung San Suu Kyi, til å bli en sterk støttespiller for president U Thein Sein og en regjering som ikke er demokratisk valgt»
Også i intervju med Bistandsaktuelt har Aagre vært tydelig på det han mener er en dreining i det norske samarbeidet med det tidligere militærdiktaturet. Nå får han altså støtte fra fredsprisvinneren som i Lørdagsrevyens reportasje forteller at hun hadde uttrykt sin bekymring til den norske utenriksministeren allerede før Bistandsaktuelt intervjuet ham etter Myanmar-besøket i fjor høst. I intervjuet svarte Børge Brende dette:
– Jeg vil klart avvise at vi nedprioriterer vårt arbeid med fred og forsoning og demokratifremme. Det er simpelthen galt. Jeg kjenner meg heller ikke igjen i det referatet som gis av hvordan Aung San Suu Kyi vurderer Norges innsats. Jeg fikk et annet bilde da jeg møtte henne.
– Men om Aung San Suu Kyi mener norsk politikk ikke bidrar til et mer demokratisk Myanmar, og flere andre stemmer, for eksempel i de etniske gruppene, ikke lenger har tillitt til norske politiske prioriteringer; er ikke det et problem for regjeringens ambisjoner om å fremme demokrati og fred i Myanmar? spurte Bistandsaktuelt.
– Jeg er ikke enig i disse påstandene og mener de gir et uriktig bilde av Norges rolle. Vi er svært tydelige i vår støtte til reformprosessen i Myanmar, svarte Brende.
Dagsrevyen har ikke fått utenriksministeren i tale for å svare på Aung San Suu Kyis Norges-kritikk, men statssekretær Bård Glad Pedersen fremholder budskapet Brende tidligere kom med til Bistandsaktuelt:
– Jeg mener det ikke er grunnlag for denne kritikken, sier Glad Pedersen til NRK.
Til Bistandsaktuelt utdyper han hvorfor han mener norske myndigheter er svært tydelige i sitt budskap om reformer til myndighetene i Myanmar. (Les statssekretærens svar på kritikken i høyrespalten; journ.anm.)
– Stor tiltro til regimet
Audun Aagre mener Brende og regjeringen nå må ta kritikken på alvor og bruke den konstruktivt. Han får støtte av SVs Bård Vegar Solhjell som møtte Aung San Suu Kyi da utenrikskomitéen besøkte Myanmar i fjor høst.
– Det er ingen tvil om at hun er kritisk til den norske linja, sier Solhjell til Bistandsaktuelt etter å ha sett intervjuet med nobelprisvinneren i Lørdagsrevyen.
– Norge har valgt mer enn de fleste andre vestlige land å vise veldig stor tiltro til regimet. Jeg har vært, og er, for at vi opphevet sanksjonene, men det er nå svært viktig at vi stiller krav til regimet for at denne støtten skal fortsette, sier SV-politikeren og peker på gjennomføring av valg, menneskerettigheter og ytringsfrihet som viktige stikkord.
Solhjell mener regimet imponerte i overgangsfasen, og poengterer at det har vært store endringer i det tidligere militærdiktaturet.
– Men vi må være klar over at det er lettere å åpne opp først, med alle de fordelene det innebærer for investeringer etc; det neste steget er vanskeligere: Mitt inntrykk er at det har gått litt tregere med demokratiprosessene den siste tiden, sier Solhjell.
– Utenriksministeren er både nå og tidligere forelagt skepsisen mot norsk Myanmar-politikk. Hvordan tenker du han bør ta inn over seg perspektivene som nå kommer direkte fra fredsprisvinneren?
– Norge har store økonomiske interesser i Myanmar, som Telenors engasjement. Norge skal støtte næringsinteresser, men det er viktig at vi ikke blir mer et talerør for Telenor, enn for menneskerettigheter og demokrati:
– Det er nødvendig med en nøye gjennomtenkt politikk. Norge ligger tettere på regimet enn mange andre land. Det er viktig at den norske regjeringen uttrykker klare og målbare krav til Myanmars myndigheter. Og det er ekstremt viktig at det skilles tydeligere mellom næringsinteresser og verdispørsål, sier Solhjell.
– Ofret friheten for demokratiet
Audun Aagre sier til Bistandsaktuelt at han håper NRK-intervjuet med Aung San Suu Kyi vil åpne for en åpen og god debatt om norsk engasjement i Myanmar.
– I stedet for å avfeie problemstillingen håper jeg at innspillet åpner for en debatt om norsk interessepolitikk i Burma. Det er på høy tid å se på hvordan norske myndigheters fokus på utvikling, helse og miljø, samt næringsinteresser, bedre kan balansere med burmesernes kamp for demokrati og politiske rettigheter. Uten det vil ikke et reelt demokrati utvikle seg i Burma, sier Aagre til Bistandsaktuelt
Han mener det er viktig å huske at opposisjonelle som Min Ko Naing ikke satt 20 år i fengsel for et bedre helsetilbud eller at Aung San Suu Kyi ikke satt 15 år i husarrest for klimastøtte, men for grunnleggende politiske rettigheter.
– De ofret friheten for burmeseres rett til å velge sine egne politiske ledere, for demokratiet selv. Altså nøyaktig de samme verdiene norske politikeres krydret festtalene med under 200-årsmarkeringen av grunnloven og 70-årsmarkeringen av frigjøringen:
– Det er et tankekors at den burmesiske hærsjefen hyller Norges rolle i Myanmar som konstruktiv, mens Aung San Suu Kyi mener Norge har befestet militærets politiske makt, og at vi har vist større engasjement for egne businessinteresser enn demokratisering.
Burmakomiteens leder har møtt Aung San Suu Kyi flere ganger, og mener kritikken fra fredsprisvinneren primært handler om at norske myndigheter har sviktet i å skape et politisk press for å stimulere reformene i riktig retning.
– Militæret er for sterke. Den politiske opposisjonen og sivilsamfunnet trenger internasjonalt press i ryggen, og opplevde at Norge sviktet når det gjaldt som mest, på en tid da generalene var usikre på hvor langt de måtte gå for å få inn vestlige investeringer. Svaret fra Norge var at de knapt trengte å inngå kompromisser. Når Norge så artikulert støttet en regjering som ikke har et reelt demokrati som mål, har dette åpenbart svekket momentumet for den demokratiske siden, sier Aagre til Bistandsaktuelt.
– Thein Sein har vist ansikt
– I august så vi at demokratiet igjen ble stilt på prøve i Myanmar. Hvordan bør Norge forholde seg til situasjonen?
– Det vi har sett de siste månedene er at Thein Sein, som Norge har løftet frem som en reformator, har vist ansikt: Han fjernet partileder Shwe Mann i en væpnet aksjon. Han har innført nasjonalistiske lover som gjør tverreligiøse ekteskap straffbart. Han har fengslet hundrevis av studenter, sier Aagre:
– Jeg håper Børge Brende innleder en intern gjennomgang av UDs politikk i Burma, og sørger for å skrive ned en strategi, noe som utrolig nok ikke eksisterer i dag. UD bør også forsøke å reetablere den gode relasjonen Norge tidligere hadde til etniske minoriteter og den demokratiske opposisjonen.
– Men hvordan skal Norge klare å balansere de ulike rollene i Myanmar?
– Det er fullt mulig. Norsk næringsliv kan bidra positivt i Burma ved å sette en etisk standard. Vi har hatt en god dialog med Telenor, Statoil og SN Power gjennom hele reformprosessen. Ubalansen oppstår når UD og ambassaden opptrer mer som en utenlandsavdeling av Næringsdepartementet enn et Utenriksdepartement med menneskerettigheter og politiske friheter høyt på agendaen.
Burmakomitéens leder mener norske investeringer bør føre til et større ansvar og engasjement i demokratiseringsprosesser, men slike investeringer har hatt en tendens til å etterfølges av øredøvende diplomatisk stillhet.
– Dette har vært spesielt tydelig i Burma, hvor Norge faktisk har en prominent rolle, mye på grunn av den tilliten Norge bygget opp som en mangeårige støttespiller til demokratibevegelsen, sier Aagre.
– Men den tilliten er nå forholdsvis tynnslitt.
