Den nye banken, Diaconia DMI, har lokaler i hovedstaden Monrovia. Den åpner offisielt torsdag, men de første kundene har allerede kommet.
Formålet er å gi lån til enkeltpersoner og småbedrifter. Banken starter med en egenkapital på 7,5 millioner kroner og driften skal støttes fra Norge de første årene.
– I Liberia er det et stort behov for tilbud av denne typen, sier daglig leder Andreas Andersen i Alliance Microfinance.
150 000 låntagere
Alliance Microfinance er et nonprofit-selskap som organiserer Misjonsalliansens engasjement innenfor mikrofinans. Liberia er det siste skuddet på stammen etter tilsvarende etableringer i Bolivia, Ecuador og Vietnam.
I disse tre eksisterende bankene er det samlede utlånet på 1,5 milliarder kroner og antall låntagere nesten 150 000. Den første av disse bankene ble etablert så tidlig som på begynnelsen av 1990-tallet.
I tillegg til lån, gir bankene også veiledning til planlegging av forretningsdrift og tilbakebetaling. Banken i Ecuador og den nye banken i Liberia tilbyr også sparing. De typiske låntagerne er små familiebedrifter.
Kritikk
Mikrofinans har de siste åra fått mye kritikk fra forskerhold. Bistandsaktuelt omtalte nylig forskning fra seks ulike land som konkluderte med manglende effekt av slike låneordninger.
Andersen sier at mye av kritikken mot mikrofinans har vært berettiget. Han mener at det var uheldig at disse institusjonene i en periode ble sett som et vidundermiddel mot fattigdom, særlig etter tildelingen av Nobels fredspris til Grameen Bank og Muhammad Yunus.
Samtidig framholder Andersen at resultatene fra deres banker er gode.
– Våre institusjoner har blitt veldig gode til å nå de sektorene de skal nå, nemlig de fattigste områdene i storbyene, sier Andersen.
Ikke byrde
Alliance Microfinans bruker både bransjestandarder og et eget sett kriterier for å følge med på effekten av virksomhet og sammensetningen av kundemassen.
Innen mikrofinans har det, ifølge Andersen, vært en profesjonalisering bort fra det han kaller glade amatører med varme hjerter til profesjonelle mikrofinansbanker. Han viser også til at myndighetene i land som Bolivia og Ecuador har innført strenge regler for hvem som kan drive mikrofinans.
– Vi må nå dokumentere vår virksomhet på samme måte som vi var en ordinær forretningsbank. Det har både positive og negative sider, men vi tror dette er riktig vei å gå, sier han.
Trenger kapital
Grunntanken er at alle trenger et velfungerende finanssystem for å lykkes med økonomisk vekst. De norske sparebankene – som grodde opp i lokalsamfunn over hele Norge på 1800-tallet og sørget for finansiering av lokalt næringsliv – er et historisk forbilde.
– Vi har satset mye på dette gjennom mange år fordi vi har sett at det fungerer. Man trenger kapital som en del av det å komme seg ut av fattigdom, sier generalsekretær Arnt H. Jerpstad i Misjonsalliansen.
Han legger til at organisasjonen er seg bevisst ansvaret som ligger i å tilby lån til fattige mennesker.
– Det vi oppfatter som veldig viktig er å gi lån til de riktige personene slik at de kan utvikle sin forretningside. Det er et stort ansvar å passe på at dette ikke blir en ekstra gjeldsbyrde, sier Jerpstad.
Første kunde
Den nye Diaconia DMI i Monrovia skulle egentlig ha åpnet i fjor høst. Både lokaler og de nødvendige godkjenninger var på plass. Åpningen ble imidlertid utsatt på grunn av ebola-krisen. Nå er dagliglivet på vei tilbake i Liberia.
Den første kunden i banken var Alfreda M. Socar, ifølge et blogginnlegg på Misjonsalliansens hjemmesider. Hun har et verksted der håndverkere arbeider med utskjæringer i tre, og fikk et lån på 600 amerikanske dollar som skal brukes til nødvendig reparasjon av taket.
Familiebedriften sysselsetter hele familien og har i tillegg flere deltidsansatte.