Skurtreskere høster inn soya under en demonstrasjon for pressen i Mato Grosso i mars 2012. Soya fra denne delstaten ender opp som dyrefor i norske fjøs.   Foto: Scanpix, AFP

Strid om taushet rundt soyafarmer

Bidrag til avskoging, sprøytemidler som kan gi kreft, økt konsentrasjon av jord til noen få rike jordeiere og press på urfolksterritorier. Dette er hovedproblemer ved produksjonen av «norsk» soya i Brasil, fastslår en ny rapport fra bistands- og miljøorganisasjoner.

Soya er Norges største importprodukt fra Brasil. Det er fiskeoppdrett og kjøttprodusenter i landbruket som er kjøperne av den brasilianske soyaen, som innsatsvarer i fór.

Soyaprodukter tilsvarende mer enn 1 million tonn soyabønner ble importert til Norge i fjor, og volumet er økende. Mye kommer fra Brasil, og soyaen ender opp på middagsbordet til norske forbrukere i form av kylling, svin, biff og melk.

Hovedimportør i Norge er Denofa i Fredrikstad, et norsk industriselskap som eies 100 prosent av det brasilianske selskapet Amaggi. Selskapet får skryt for at de siden 2006 har vært i en dialog med Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet og Framtiden i våre hender om miljø og samfunnsansvar, men Denofa får også kritikk.

Frykter overtakelser

Rapporten anbefaler Denofa å ha en større åpenhet rundt hvilke farmer i Brasil som produserer for det norske markedet. På den måten vil ansvaret i leverandørkjeden tydeliggjøres. Men administrerende direktør i Denofa mener at offentliggjøring av slike opplysninger vil kunne true leverandørenes posisjon i markedet.

- Vårt selskap har to leverandører i Brasil, vår eier Amaggi og Multigrain. Når vi ikke offentliggjør informasjon om de enkelte farmene, er det etter ønske fra disse. Leverandørene bruker mye tid og penger på selve sertifiseringen av farmene, blant annet utgifter til opplæring og rådgivning på farmene. Dersom det skulle vært full åpenhet om dette ville andre større leverandører kunne komme og «overta» våre farmer, og samtidig ramme de leverandørene som gjør mest for bærekraft, sier administrerende direktør Bjarne Rask Thomsen.

Han viser til at bare 2 prosent av verdens soyaproduksjon – totalt cirka 285 millioner tonn - kommer fra farmer som er sertifisert som «bærekraftige».

- Av de 5 millioner sertifiserte tonnene, står Amaggi for 1,5 millioner tonn – altså nesten en tredel, sier Rask Thomsen.

Han forsikrer at 100 prosent av farmene som leverer til Amaggi og videre til det norske markedet er bærekraftssertifiserte.

Sprøyte-krav

I den nye rapporten «From Brazilian Fields to Norwegian Farms» tar organisasjonene til orde for en forsterket dialog rundt sertifiseringsordninger og en større forsiktighet og ansvarlighet i bruken av sprøytemidler. Organisasjonene krever også utfasing og eventuelt forbud mot pesticider som er forbudt av Norge og EU.

Videre tar rapporten til orde for at leverandører må respektere lovverkets krav om gjenplanting på områder som har blitt ulovlig avskoget, samt at norske importører ikke kjøper soya fra urfolksterritorier.

«Krevende arbeid»

Denofa hadde med representanter for Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender på en feltreise til delstaten Mato Grosso i 2012. Blant funnene som ble gjort på feltreisen var at enkelte farmer ikke overholdt lovmessige pålegg rundt bruk av sprøytemidler.

-   Amaggi eier selv tre farmer. I tillegg kjøper de inn soya fra langt over 1000 andre farmer. Det er krevende å følge opp at alle disse hele tiden opptrer i henhold til lovverk og sertifisering. Innimellom vil det forekomme avvik, men så korrigerer vi det. Selvsagt ønsker vi ikke å utsette miljøet og ansatte på farmene for risiko, sier administrerende direktør i Denofa Bjarne Rask Thomsen i en kommentar.

 - Økt kreftfare

Mato Grosso er delstaten som produserer for det norske landbruksmarkedet. Fram til september 2012 krevde myndighetene i delstaten at sprøyting ikke skulle forekomme nærmere enn 300 meter fra tettbebyggelse og drikkevannsvannreservoarer, og minst 150 meter fra vannkilder til dyr og spredt bebyggelse. Men i september 2012 besluttet Mato Grosso å endre avstandskravet til 90 meter.

Ifølge rapporten kan sprøyting ha alvorlige helsekonsekvenser. Sprøytemidler som glufosat kan forurense grunnvann, øke faren for kreft og nevrotoksiske skader. De kan også blant annet føre til skader i forbindelse med svangerskap. 

- Det er nylig publisert to vitenskapelige artikler ved universitetet i Rio de Janeiro. Forskerne har sammenlignet soyadistrikter i delstaten Mato Grosso med tolv andre områder der det ikke forekommer sprøyting. De mener å kunne påvise en kreftforekomst blant barn og ungdom som er to eller tre ganger høyere i de sprøyteutsatte soyaområdene sammenlignet med kontrollområdene, sier Fernando Mathias Baptista i Kirkens Nødhjelp.

Rapporten har ikke undersøkt forholdene for soyaproduksjon for norsk fiskeoppdrett, som utgjør hoveddelen av importvolumet fra Brasil.

Les mer her

 

 

 

 

 

 

Denofa-direktør Bjarne Rask Thomsen
Publisert: 19.06.2014 17:44:00 Sist oppdatert: 19.04.2015 16:05:31