- Det internasjonale samfunnet har vist en åpenbar mangel på vilje til å gripe inn i Syria og Den sentralafrikanske republikk for å beskytte uskyldige sivile fra massive brudd på menneskerettighetene, sier Rómeo Dallaire til Bistandsaktuelt.
Dallaire var sjef for FNs fredsbevarende styrker under folkemordet i Rwanda: Under noen av FN-organisasjonens mørkeste timer alarmerte han gjentatte ganger om at situasjonen var på vei ut av kontroll da Hutu-ekstremister forberedte sine drapsorgier som endte med mer enn én millioner drepte.
- Mangler mot og engasjement
I boka "Shake hands with the devil" beskriver Dallaire i detalj grusomheten han ikke hadde mandat eller ressurser til å hindre.
Han ønsker ikke å si noe mer om hvordan han ser på overgrepene nå 20 år etter, men eksklusivt til Bistandsaktuelt trekker han linjene fra den mislykkede operasjonen i ´94 til dagens grusomheter i Syria og Den sentralafrikanske republikk.
- Det internasjonale samfunnet, gjennom FN, har et grunnleggende humanitært ansvar for å stoppe overgrepene mot disse menneskene. Verktøyene er der, men landene som har ressursene, har vist en åpenbar mangel på mot, engasjement og sans for menneskerettigheter, når de blir satt på prøve, sier Dallaire.
Han peker på FN-doktrinen R2P som fastslår verdensorganisasjonens ansvar til å gripe inn dersom et lands ledelse ikke evner ”å beskytte sin befolkning mot folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing og forbrytelser mot menneskeheten”.
Dallaire mener man mislyktes i Rwanda for 20 år siden, men det ser ikke spesielt lyst ut for millioner av sivile i Syria og Den sentralafrikanske republikk (SAR) i dag heller.
- Burde handlet
Nær 2,5 millioner mennesker er drevet på flukt ut av Syria og 6,5 millioner er internt fordrevne. Landet har nå passert Afghanistan som det landet i verden der flest av innbyggerne er på flukt. I tillegg er så mye som 140 000 mennesker drept i den blodige borgerkrigen.
SAR har det siste halvåret sett religiøst motiverte drap og hevndrap i stor skala. Leger uten grenser melder om en akutt humanitær krise, og i slutten av januar uttalte FNs sjefsrådgiver for forebygging av folkemord, Adama Dieng, at det var "høy risiko for forbrytelser mot menneskeheten og folkemord” i landet.
- Det er fortsatt et fremmed konsept for politikere å ta risikoen det er å forebygge gnisninger innad i en nasjonalstat, før det bryter ut i en åpen konflikt, sier Dallaire.
- Om de tok risikoen, ville det kunne redusere konfliktnivået, og hindre regionale konflikter. Å ta i bruk ulike verktøy for forebygging av konflikter er fortsatt i en tidlig fase i FN-systemet. Men, med mer og bedre bevis og tidligere varsling om hva som skjer, burde man handlet i disse konfliktene, sier Dallaire.
- Starter diskusjonen med krig
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland mener det internasjonale samfunnet alt for ofte begynner i feil ende når en konflikt skal håndteres:
- Den verktøykassen man har tilgjengelig når ulike kriser oppstår består av et utall ulike virkemidler: Fra politiske, diplomatiske, humanitære, utviklingsmessige til rene økonomiske tiltak. Det siste og mest ekstreme tiltaket, når alt annet er utprøvd og slår feil, er en militær intervensjon. Altfor ofte begynner diskusjonen med om vi er for eller mot at Obama skal bombe - det er et feilspor.
Dermed starter og ender ofte diskusjonen der, mener Egeland.
- Vi må være ærlige om hva som skjer i verden akkurat nå. Ta Syria: Der lever nå dobbelt så mange mennesker som det bor i Norge, på kanten av stupet. Men Sikkerhetsrådet er helt handlingslammet. Sist vi så en humanitær katastrofe med slike dimensjoner var på begynnelsen av nitti-tallet, i Bosnia og Rwanda.
Han sier både diplomatiet og hjelpearbeidet fungerer bedre nå enn da, men at det bare skulle mangle:
- Det er 40 år siden folk gikk på månen. Vi burde klare å forhindre overgrepene vi nå ser i disse landene, sier Egeland.
- En perfekt indikator
Etter at Dallaire forlot det kanadiske forsvaret i 2000, har han engasjert seg i arbeid for å forhindre folkemord og de siste årene har han også engasjert seg i kampen mot rekruttering av barnesoldater gjennom The Roméo Dallaire Child Soldiers Initiative .
Den tidligere generalen hevder man allerede for fem år siden så rekruttering av barn i Den sentralafrikanske republikk, og mener landet er et perfekt eksempel på hvordan det internasjonale samfunnet ikke klarer å gripe inn, selv om man sitter på informasjon om overgep:
- Rekruttering av barnesoldater er en perfekt indikator på sosialt sammenbrudd. At det finnes en vilje til å begå ekstreme grusomheter. Og SAR har hatt betydelig rekruttering gjennom flere år. Det er informasjon vi har hatt, og den informasjonen burde sparket i gang vårt engasjement, slik at vi kunne bidratt til å dempe konflikten før den utviklet seg i en svært negativ retning, sier Dallaire.
- En retning som kan ende i et folkemord,
- Må være kostbart
Egeland mener rett og slett FN og verdenssamfunnet ikke klarer å følge opp egne vedtak. Han peker også på ”forpliktelsen til å beskytte” fra 2005.
- Når FNs generalsekretær og hans feltorganisasjoner ser at krigsforbrytelser finner sted, må medlemslandene uten videre og uten splittelse følge opp med å gjøre det maksimalt kostbart å bryte menneskerettighetene gjennom sanksjoner, våpenboikott og lignende. Så må man samtidig gjøre det fordelaktig å etterleve menneskerettighetene ved å gi kreditter, annerkjennelse og beskyttelse, sier Egeland.
Generalsekretæren mener det skorter på både evne og vilje til å gripe inn:
- I Syria mangler evnen, fordi man er uenige i hvem som har skylden for konflikten, om hvem som er "the bad guy", sier Egeland.
- I Den sentralafrikanske republikk er det etter mitt skjønn viljen som mangler. Hadde landet ligget i Europa eller Midtøsten hadde mange flere av "redskapene" vært i bruk. Hvorfor skjer det så lite? Noen av FN-medlemslandene gir rett og slett blaffen, andre er ikke villig til å dele av sitt overskudd. Og nesten ingen har strategiske interesser her som gjør at de våkner.
