I seks år har Colombianettverket, som består av ulike organisasjoner i Norge, jobbet mot ratifisering av frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia som ble underskrevet i 2008. Mens den blågrønne regjeringen lot den ligge i skrivebordsskuffen fordi den ble oppfattet som kontroversiell, har den nåværende regjeringen tatt den fram. 19. juni skal Stortinget vedta om den skal ratifiseres eller ikke.
- Forhandlingene om avtalen har skjedd i lukkede rom. Det var en seier for oss at vi fikk en åpen høring i Stortinget den 14. mai. Siden avtalen ble signert i 2008 har vi overlevert flere erklæringer fra det sivile samfunn i Colombia til norske myndigheter. De ber om at Norge ikke inngår frihandelsavtalen mellom EFTA og Colombia, sier leder i Colombianetteverket og Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), Heidi Lundeberg.
Norge må være nøytral
- Det må mer til enn en fredsavtale for å sikre fred på sikt i Colombia. Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner, som urfolks- og bondeorganisasjoner, er krystallklare på at en slik avtale kommer på feil tidspunkt. Den skaper usikkerhet om norske motiver i fredsprosessen, sa generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, ifølge en videokonferanse fra høringen i Næringskomiteen i mai. Norsk Folkehjelp har i mange år vært engasjert i Colombia, og er en av organisasjonene som er med i Colombianettverket.
Norge er tilrettelegger for fredsforhandlinger mellom FARC-geriljaen og regjeringen. Konflikten har vart i 50 år og omfatter også paramilitære grupper. En av de store humanitære konsekvensene er at over fem millioner colombianere er internt fordrevet. Skjev jordfordeling og jordinteresser er en sentral bakgrunn for konflikten.
- 87 prosent av alle interne fordrivelser skjer i områder med gruve- og oljevirksomhet. Utenlandske investeringer i Colombia henger sammen med frihandelsavtalene, som igjen henger sammen med konflikten og de internt fordrevne, sier Lundeberg.
Det sivile samfunn har gitt en ti-punkts liste til FARC over momenter de mener bør diskuteres under fredsforhandlingene. Et av dem er frihandelsavtalene.
- Norge skal være nøytral som tilrettelegger i fredsprosessen. Men frihandelsavtalene er en av de store politiske stridstemaene i Colombia. Det har vært flere demonstrasjoner imot avtalene som er blitt møtt med vold, sier Lundeberg.
Farlig for fagforeninger
LO-kongressen vedtok i 2013 at de er imot avtalen på følgende grunnlag: «LO vil være pådriver for at arbeidstakerrettigheter inkluderes og respekteres i internasjonale handelsavtaler som Norge er part i, og derfor ønsker ikke LO at Norge ratifiserer en frihandelsavtale med Colombia før grunnleggende demokratiske rettigheter er på plass.»
Colombia er kjent for å være det landet i verden hvor det er farligst å være fagorganisert, og bare fire prosent av arbeiderne er organiserte. Mellom 1986 og 2013 ble 2931 fagforeningsmedlemmer drept. Paramilitære grupper står ofte bak drap og overgrep. Mens myndigheter og politi ser en annen vei, eller deltar.
Et av produktene Norge ønsker å importere mer av om en avtale kommer i stand, er blomster. LAG har kontakt med organisasjonen Cactus som jobber for å forbedre blomsterarbeidernes rettigheter. Så godt som alle er kvinner.
- Det er elendig lønn og arbeidsvilkår, og utsettes for farlige kjemikalier. Vi ser helseeffekter på barna til de som jobber, noen fødes med deformasjoner. Dette er altså en industri som Norge ønsker å satse på, sier Lundeberg.
Ingen reguleringsmekanisme
Under utenriksminister Børge Brendes besøk til Colombia tidligere i år ble det inngått en uforpliktende samarbeidsavtale for å bedre menneskerettighetssituasjonen i landet, og for å ratifisere avtalen.
En slik uforpliktende avtale for menneskerettigheter mener organisasjonene i Colombianettverket er for vagt, og at det i praksis ikke har noen hensikt.
En av grunnene til det er at Colombia ikke vil at avtalen med EFTA-landene skal være forpliktende. Den har ingen regulerings-, overvåknings eller oppfølgingsmekanismer seg som gjør det mulig å kontrollere om det skjer overgrep på arbeider- og menneskerettigheter.
- Frihandelsavtalen med USA har møtt sterk motstand i amerikansk fagbevegelse. De fikk gjennomslag for en tilleggsavtale som gikk på ivaretakelse av arbeider- og menneskerettigheter. Evaluering viser at det ikke har hatt noen hensikt. Overgrepene skjer i like stor grad, sier Lundeberg.
Viktig med informasjon
Organisasjonene kritiserer prosessen for å være lukket. I Colombia kunne en først få innsikt i avtalen etter at den var underskrevet. Men de organisasjonene som forsøkte å sette seg inn i den fikk begrenset tid til å se på avtalen, og de fikk ikke ta notater. I tillegg var den også på engelsk. Derfor har Colombianettverket skrevet en rapport om innholdet i avtalen som er oversatt til spansk for å informere det colombianske sivilsamfunnet.
- En slik kampanje ville aldri vært mulig uten informasjonsstøtten. Vi håper Stortinget vil la respekt for menneskerettigheter og lokale interesser gå foran norske næringsinteresser, sier Heidi Lundeberg.
