«90-tallet var folkemordenes tiår, dette er flyktningekatastrofenes»

"Sammen, må vi gjøre mer" er jule-budskapet fra FN, som nå ber giver-landene om penger til enorme humanitære behov i 2015.

Ifølge FNs kontor for samordning av humanitære aktiviteter (OCHA) trengs det nå en kjempeinnsats for å møte krisen i en lang rekke konfliktområder med pågående flyktningekriser.

Appellen som er på svimlende 16.4 milliarder amerikanske dollar, er nødvendig for å hjelpe mer enn 50 millioner mennesker som "har opplevd ufattelig lidelse" med assistanse i det kommende året

- Over 80 prosent av de vi vil hjelpe er i konfliktland der brutalitet og vold har vært enormt ødeleggende for folks liv, sa FNs nødhjelpskoordinator og visegeneralsekretær for humanitære saker, Valerie Amos, på en pressekonferanse i Genève nylig.

- Vi vil fortsette å sette mennesker i sentrum av vårt hjelpearbeid og gjøre alt vi kan for å reagere raskt og effektivt, men det økende omfanget av behov overgår alt vi tidligere har sett, sa Amos.

Ute av kontroll

Ifølge de siste tallene fra OCHA hadde 2014 en "kraftig økning" i antall personer som berøres av konflikt, for eksempel i Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk (SAR). Samtidig fortsetter langvarige konflikter i Den demokratiske republikken Kongo (DRC) og Syria/Irak å sende et stort antall mennesker på flukt:

• I Syria og Irak er flyktningsituasjonen nå helt ute av kontroll. I mars 2012 trengte en million mennesker i og rundt Syria humanitær assistanse. I det vi går inn i 2015 er minst 12,2 millioner mennesker avhengig av nødhjelp. Mer enn fem millioner av disse er barn. I Irak er nå mer enn 2 millioner mennesker internt fordrevet, og konflikten i Syria påvirker nå hele det syriske samfunnet; økonomien har kollapset, arbeidsledigheten er på mer enn 54 prosent; og tre fjerdedeler lever nå i fattigdom, ifølge en briefing til FNs sikkerhetsråd fra Valerie Amos.

• Det er nå vel ett år siden konflikten i Sør-Sudan brøt ut og landets krigende fraksjoner har ennå ikke klart å inngå en fredsavtale . Det er akutt fare for livene til millioner av mennesker og fremtiden for verdens yngste nasjon , har FNs generalsekretær Ban Ki -moon advart . Det var 15. desember i fjor at de første skuddene falt i hovedstaden Juba. Bakgrunnen var en langvarig intern maktkamp i regjeringspartiet SPLM. Nå leder president Salva Kiir og den sparkede visepresidenten Riek Machar hver sine hærer og 1,9 millioner mennesker er siden drevet på flukt. 100 000 av dem bor fortsatt i midlertidige leire på FN-baser rundt i landet. Titusener er drept.

• I løpet av det siste året har Den Sentralafrikanske Republikk (SAR) opplevd en stor politisk krise og en voldelig konflikt som har rammet nesten hele landet. 2,5 millionermennesker, overhalvparten av befolkningen, er ifølge OCHA i akutt behov forhjelp i landet der ord som "folkemord" og "menneskelig tragedie" har vært del av retorikken det siste året.
  

Irak, Syria, Sør-Sudan og SAR står alene for over 70 prosent av behovet som trengs neste år, ifølge OCHA.

Samtidig poengteres det i FNs Humanitarian snapshot for Somalia nå i desember, at overén millionsomaliereerute av standtil ådekke sinegrunnleggendebehov for mat. En økning på 20 prosent bare siden februar i år.Detteerførste gangantall personermed behov forlivreddendehjelphar økt i Somalia siden slutten avhungersnøden som rammet landet i2011.I tillegger sikkerhetssituasjonentil mer enn2 millionermenneskerfortsattskjør. Det betyr atantall personermed behov forhumanitær bistand i landet nå er 3,2 millioner mennesker.

I tillegg trekkes De palestinske områdene, Myanmar, Jemen og Ukraina spesielt frem. Det har aldri tidligere vært et tilsvarende komplekst verdensbilde som vi nå ser, heter det i OCHAs appell. Og António Guterres, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), advarer om at den humanitære situasjonen verdenssamfunnet nå er vitne til er langt unna business as usual:

- Uten mer penger, er det rett og slett ingen måte å svare på den humanitære situasjonen vi ser i region etter region, i konflikt etter konflikt.

Gir mye, men ikke nok

Internasjonale givere ga i 2014 hele 9.4 milliarder dollar til humanitære kriser verden over. Likevel ble bare 48 prosent av det totale behovet dekket.

- Hvert år spør vi giverlandene om å bidra mer - og de gjør det. Men når krisene blir mer komplekse og pågår lenger, vokser gapet mellom behov og ressurser, sa Valerie Amos i Genève:

- Jeg håper vi kan møte behovene i 2015, fordi om vi ikke har pengene, betyr det at færre barn, kvinner og menn får hjelp med medisiner, mat og husly; det grunnleggende de trenger for å overleve.

Torsdag reiser generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland til Berlin. Sammen med Valerie Amos og António Guterres skal han legge frem den største humanitære appellen som er gjort for noe enkeltland noensinne:

-  Det er nå 12,2 millioner fordrevne og nødstilte mennesker bare i Syria og nabolandene. Det trengs 50 milliarder kroner neste år for å møte de enorme behovene, sier Egeland til Bistandsaktuelt.

Til sammenligning er hele det norske bistandsbudsjettet for 2015 budsjettert til nær 33 milliarder kroner:

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland. Foto: Espen Røst / Bistandsaktuelt

- Norge og den sittende regjeringen er flinke til å forvalte de pengene som blir avsatt til humanitære formål. Problemet er at Stortinget ikke tar den prekære situasjonen inn over seg og sier; "nå har vi unntakstilstand, det trengs mer penger". Selv om Norge er blant de flinkeste i klassen, gir vi ikke nok. I sommer bad vi om én ekstra humanitær-milliard – det fikk vi ikke. Nå ser vi at behovene er enda større, og vi har altså ikke vært stilt overfor en tilsvarende utfordring noensinne i denne generasjonen:

- Det var flere mennesker som ble drept i Rwanda og på Balkan på 90-tallet, men i dag er det mange flere mennesker som er berørt og fordrevet fra sine hjem i og rundt Syria. 90-tallet var folkemordenes tiår, dette er flyktningekatastrofenes tiår. Det er ikke bare farlig for de som er rammet, i ytterste konsekvens er det også noe som påvirker våre egne barn, her hjemme. Verken Norge eller andre bistandsland gir nok til humanitære formål i "normale" tider, og i hvert fall ikke slik verdenssituasjonen er nå. Det må også norske politikere forstå, sier Egeland.

• Les også: Krevde én ekstramilliard, fikk under halvparten og Bistandsseier for mellompartiene

Generalsekretæren har tidligere vært svært kritisk til det internasjonale samfunnets handlingslammelse når kriser oppstår. Nå gjentar og poengterer Egeland at vi er i ferd må legge bak oss et av de verste årene, sett med humanitære briller, på én generasjon. Snart begynner et nytt år, med enorme utfordringer og lidelse for millioner av mennesker.

• Les også: Har mislyktes, igjen

- Nå er det jul, og det skal vi glede oss over. Vi skal være takknemlige for at vi kan spise godt. Men vi kommer til å bruke mer en femti milliarder på julehandelen, bare her i Norge. Det må være et tankekors:

- Og det bør føre til ettertanke hos noen og enhver. Norge er blant de minst dårlige giverne til humanitært arbeid, og vi gjør en innsats som har enorm effekt. Men vi kan ikke sette oss ned og hvile av den grunn. Når behovene er så store, er vi forpliktet til å bidra mer. Og vi vet at bistanden nytter. Vi vet at vi kan gjøre en forskjell. Derfor må den humanitære støtten også økes.