Bistandsaktuelt møtte britisk-sudanske Mo Ibrahim i Uppsala i Sverige der han holdt hovedinnlegg under konferansen Africa Days, arrangert av Nordiska Afrikainstitutet. Den 68 år gamle forretningsmannen snakket i foredraget om betydningen av godt styresett. Det er et tema han har brukt mye av sine ressurser på siden han etablerte Mo Ibrahim Foundation for åtte år siden. Et av angrepspunktene til Ibrahim er såkalte anonyme selskaper, selskaper der eierne ikke er kjent.
– Vi må sette en stopper for dette. Det er ingen som helst samfunnsmessige behov for å tillate anonymt eierskap til selskaper eller sammenslutninger, sier han.
Må være tyver
Ibrahim legger til at «det bare er tyver som har bruk for slike selskaper». Han kan ikke se noen annen grunn til å holde sin eieridentitet skjult enn at det ligger lysskye forhold bak.
– Så norske Statoil bør ikke samarbeide med slike?
– Selvsagt ikke. Dessuten trenger vi den norske regjeringen til å støtte andre regjeringer som arbeider mot slike selskaper, sier han til Bistandsaktuelt.
I Norge har det vakt oppsikt at Statoil på flere av blokkene i Angola har samarbeidet med selskaper med ukjente eiere. Statoil har tidligere overfor Bistandsaktuelt beskrevet dette som «en utfordring», og samtidig påpekt at slike selskaper er tillatt i Angola.
Ibrahim nevner bruken av anonyme selskaper i samme åndedrag som korrupsjon og mangel på åpenhet om oljeinntekter, og mener at europeiske land har et klart ansvar for å endre sin lovgivning på disse områdene.
Riktig retning
Ibrahims stiftelse leverer hvert år en indeks der samtlige afrikanske land får en skår på områder som trygghet og rettssikkerhet, offentlige tjenester, sosial utvikling og medbestemmelse. Det sentrale er ikke hvem som kommer øverst, men om utviklingen over tid går i riktig retning. Tallene sier at 94 prosent av Afrikas befolkning bor i land der utviklingen har gått til det bedre.
– For noen år siden var Afrika et håpløst tilfelle. Nå har det en stund vært «Africa rising» som gjelder. Men virkeligheten er aldri svart/hvit. Vi må være mer nyansert, sier han.
Den interne volden i form av borgerkriger og andre konflikter bekymrer gründeren.
– Vi er nødt til å forstå hvorfor dette skjer. Er årsaken ulikhet, utestenging av deler av befolkningen, eller hva er det?
Utålmodig
Milliardæren har liten tålmodighet med de som leter etter årsaken til dagens problemer i fortida.
– Uansett hvilken skade som enn ble påført Afrika av kolonialisme og den kalde krigen, så er det fortid nå. Vi kan ikke fortsette å se oss selv i bakspeilet og si at vi var en koloni for 50 år siden. India var en koloni. USA var en koloni. Alle har på et eller annet tidspunkt kolonisert alle andre. Vi må komme oss forbi dette, mener han.
Ibrahim bryr seg ikke om ideologier. Ledernes politiske avskygning er ikke viktig. Det viktige er at de kan levere et sett av goder til innbyggerne sine.
Inkluderende vekst
Et av de store spørsmålene er hvordan Afrika skal lykkes med inkluderende vekst. Ibrahim konstaterer at økonomisk ulikhet er økende.
– Jeg tror ikke dette er kun er et afrikansk problem. Men vi trenger å få en bedre forståelse av hvorfor dette skjer. Det vil ha sosial konsekvenser og økonomiske konsekvenser om det ikke løses, sier Ibrahim til Bistandsaktuelt.
Han viser til at Afrika er et rikt kontinent med mange ressurser. Han peker spesielt på én ressurs, nemlig fisken i havet. Fremmede fiskere med havgående fartøyer blir imidlertid ikke kontrollert, og tar med seg fisken afrikanske fiskere skulle høstet inn.
I sitt foredrag under gullbelagte kupler og tunge lysekroner i aulaen ved ærverdige Uppsala universitet har tidligere på dagen Ibrahim fortalt om da han for noen år siden spiste på en restaurant i Tanzania. Sjømaten han fikk var både god og rimelig, og Ibrahim fikk høre at tilgangen på fisk var god nå som de somaliske piratene hadde gjort farvannene utenfor Øst-Afrika utrygge for fremmede fiskere.
– Så langt har det altså gått! Piratene er fiskernes venner, smiler Ibrahim oppgitt.
Og spekulerer om løsningen på «ressursranet» kan være å utplassere somaliske pirater langs alle Afrikas kyster.
Påvirker ikke prisen
Komiteen som deler ut The Ibrahim Prize for Achievement in African Leadership vil seinere i år annonsere navnet på den som kan innkassere prisen og fem millioner dollar. Prisen, som tildeles en statsleder som har gått av i løpet de siste tre årene, har ikke vært delt ut siden 2011.
Ibrahim har forpliktet seg til ikke å påvirke hvem som får prisen. Han lar seg heller ikke lokke av Bistandsaktuelt til å mene noe om hvilke statsledere i Afrika som nå burde ha gått av, slik at de kunne komme med i betraktningen.
– Reglene er klare. Jeg er ikke engang tillatt å være tilstede i rommet der dette diskuteres, sier han alvorlig.
– En del regimer i Afrika kan vise til økonomisk vekst og sosial forbedring, og har blitt yndlinger for giverland. Samtidig ser mange av dem ut til å ikke respektere rettighetene til interne meningsmotstandere – hva synes du om det?
– Noen ganger tror folk at det er en byttehandel mellom menneskerettigheter på den ene siden og utvikling på den andre. Men myndighetene må sikre at det er en balanse. De kan ikke ha en slik skjev utvikling, det vil innhente dem i det lange løp, sier Ibrahim.