New York Times beskriver den 56-årige eks-soldaten som en hissig og hardhendt leder. Avisen siterer blant annet en kilde som hevder å ha vært til stede på presidentkontoret da Kagame ved en anledning skjelte ut en økonomisjef og en kaptein i hæren. Deretter begynte han personlig å slå løs på de to underordnede med stokk, før han lot to vakter fortsette den fysiske avstraffelsen.
Trakassering
Kagames lederstil på kontoret synes også å ha smittet over på måten han styrer landet. En rapport fra Commonwealth Human Rights Initiative i juli 2009 satte fokus på «manglende politisk frihet og trakassering av journalister». Rapporten oppfordret regjeringen til å gi den politiske opposisjonen større rom og ytringsfrihet. Den kritiserte også regjeringen for overgrep begått av rwandiske tropper i nabolandet DR Kongo.
I opptakten til presidentvalget i 2010 krevde FN full gransking av påstander om politisk motiverte drap på opposisjonelle. André Kagwa Rwisereka, nestleder i Democratic Green Party, ble funnet med hodet skåret av. En tidligere general som hadde kommet på kant med Kagame ble utsatt for et mordforsøk. En journalist, som forsøkte å undersøke omstendighetene rundt mordforsøket, ble selv drept.
Også flere andre rwandiske pressefolk og kritikere av regjeringen har vært utsatt for bortføringer og drap. Enkelte av hendelsene har skjedd i naboland.
Benekter støtte
Rwanda er også blitt kritisert av FN for å ha finansiert opprørsgruppen M23 i nabolandet DR Kongo, en gruppe som har begått omfattende overgrep og tvangsrekrutterer soldater, også barn. Regjeringen i Kigali benekter på sin side all støtte.
Det er strenge reguleringer av pressens virksomhet, offentlige ytringer og sivilsamfunnets rolle. Reguleringene blir i stor grad begrunnet med de historiske erfaringene fra folkemordet i 1994, der pressen spilte en rolle i å fremme et hat mot tutsi-befolkningen.
Paul Kagame er født i sørlige del av Rwanda, men måtte flykte med familien allerede som 2-åring, etter en politisk omveltning der tutsiene mistet sin maktposisjon. Han vokste opp som flyktning under harde kår i nabolandet Uganda. På 1980-tallet kjempet han i Yoveri Musevenis opprørshær i Uganda. Senere ble han med i den tutsi-dominerte Rwanda Patriotic Front, og i 1990 ble han opprørshærens øverste leder.
Etter at RPF invaderte landet og stanset folkemordet i 1994, ble Kagame visepresident og forsvarsminister. Likevel ble han regnet som landets egentlige leder. I 2003 ble han valgt til president, og gjenvalgt i 2010.