Angrepet på Flyktninghjelpens bilkolonne 29. juni i fjor er det meste alvorlige i Flyktninghjelpens 60 år lange historie. En ansatt ble drept, en alvorlig såret og fire medarbeidere ble kidnappet. Etter angrepet og den påfølgende kidnappingen har Flyktninghjelpen skjerpet fokuset på sikkerhet i hele organisasjonen.
– Det var for mange i Dadaab som visste om at Flyktninghjelpen skulle ha besøk av en høytstående person. Trolig gjorde det at kidnapperne lettere kunne planlegge angrepet, sier informasjonssjef i Flyktninghjelpen Rolf Vestvik til Bistandsaktuelt. Han peker på at det er en av de viktigste lærdommene organisasjonene kan trekke etter de svært dramatiske begivenhetene i fjor sommer.
Delvis intern rapport
Den norske hjelpeorganisasjonen har nå ferdigstilt en rapport som gransker i detalj hva som skjedde da en kolonne på tre biler fra Flyktninghjelpen ble angrepet i flyktningleiren Dadaab i grenseområdet mellom Kenya og Somalia. Flyktninghjelpens biler hadde ikke væpnet ekskorte, til tross for at de beveget seg inn i et område med høy risiko. Flyktninghjelpens daværende generalsekretær, Elisabeth Rasmusson, satt i en av de tre bilene som ble angrepet. Hun slapp unna. De fire bortførte medarbeiderne, inkludert norske Astrid Sehl, ble reddet etter tre dager da soldater alliert med Kenya fant og angrep kidnapperne på den somaliske siden av grensen.
Sikkerhetsfaglig for dårlig
Rapporten, som nylig ble presentert for organisasjonens ansatte, er laget av Flyktninghjelpens egne sikkerhetsfolk samt eksterne sikkerhetskonsulenter. Bistandsaktuelt har fått lese gjennom en komprimert versjon hvor en del detaljer er utelatt. I rapporten pekes det på flere alvorlige svakheter i sikkerhetsarbeidet som ble gjort før og under generalsekretær Rasmussons besøk. Blant annet:
- Risikoen for kidnapping ble undervurdert, man fokuserte mer på faren for veibomber.
- For mange visste om at Flyktninghjelpen skulle ha besøk av en høytstående person.
- Det var uklart før besøket hvem som hadde hovedansvaret for sikkerheten på bakken under besøket
- Den regionale sikkerhetsansvarlige, personen som var sikkerhetsfaglig mest kompetent og vanligvis ville hatt det overordnede ansvaret for sikkerheten under et besøk av generalsekretæren, var ikke i Dadaab da angrepet skjedde.
- Tegn som kunne tyde på at noe var i gjære før angrepet skjedde ble lagt merke til og diskutert, men ikke fulgt opp med handling. Dette skyldes manglede sikkerhetsfaglig kompetanse på bakken i Dadaab.
- Flyktninghjelpens folk i Dadaab søkte for sent sikkerhetsfaglige innspill fra hovedkontoret i Oslo og de sikkerhetsansvarlige i Oslo var ikke informert om at den regionale sikkerhetsansvarlige ikke var til stede.
Behov for 130 forbedringer
– Våre sikkerhetsrutiner ble i hovedsak fulgt under besøket, men det sikkerhetsfaglige var allikevel ikke godt nok ivaretatt lokalt. Sikkerhet handler en del om rutiner, men enda viktigere er måten man tenker på. Vi gjør nå alt vi kan for å trekke lærdom av hendelsen slik at vi kan minste faren for at noe lignende skjer igjen, sier Vestvik. Han forteller at Flyktninghjelpen har identifisert drøyt 130 ulike tiltak som skal iverksettes for å bedre sikkerheten og krisehåndteringen i organisasjonen.
– Det handler om en rekke tiltak på ulike nivåer og i ulike deler av organisasjonen. De viktigste tiltakene er allerede iverksatt. For eksempel er vår globalt sikkerhetsansvarlige her ved hovedkontoret i Oslo blitt en del av ledergruppa og vi har opprettet en egen sikkerhetsavdeling, sier Vestvik.
Selv om rapporten fastslår at det ble gjort flere feilvurderinger av organisasjonens ansatte opplyser Flyktninghjelpens informasjonssjef at vil ingen miste jobben eller bli omplassert.
– Tidligere generalsekretær Elisabeth Rasmusson har tidligere uttalt til Bistandsaktuelt at «hver stein skal snus» i denne saken. Tatt i betraktning hvor alvorlig hendelsen var - hvorfor har dere ikke gitt eksterne eksperter i oppgave å evaluere hendelsen?
– Flyktninghjelpens granskning og oppfølging av Dadaab-hendelsen har vært svært grundig. Organisasjonen har benyttet flere eksterne sikkerhetseksperter i dette arbeidet.
– Umiddelbart etter hendelsen ble det laget en svært detaljert «After Action Review». Denne ble laget av Flyktninghjelpens egen sikkerhetsavdeling, i samarbeid med alle involverte i hendelsen. Den ble så gjennomgått av en ekstern sikkerhetskonsulent som ga sin kommentar i en egen rapport til Flyktninghjelpens styre. Denne eksterne gjennomgangen ble gjort av sikkerhetsekspert Nick Downie, fra firmaet «Just Illuminate».
– Begge disse rapporter la så grunnlag for hovedrapporten «The Dadaab Kidnapping Incident – After Action Review» som er delt med Bistandsaktuelt.
– I tillegg er det laget en egen rapport som heter «External Review of Security Management Systems». Denne rapporten går i detalj gjennom alle aspekter av Flyktninghjelpens sikkerhetssystemer og er i sin helhet produsert av den eksterne sikkerhetseksperten Chris Finucane fra firmaet Humanitarian Policy. Denne rapporten støtter og identifiserer i stor grad organisasjonens allerede forståelse av svakheter og styrke.
– Læringsprosess
– Kan ikke det at mesteparten av evalueringene er gjort internt svekke rapportenes troverdighet?
– Som nevnt ovenfor har to ulike sikkerhetseksperter vært inne i oppfølgingsarbeidet etter Dadaab-hendelsen og det er en styrke for vår læringsprosess. I tillegg har vi delt våre erfaringer fra hendelsen i Dadaab med en rekke andre organisasjoner i Norge og internasjonalt, og fått deres tilbakemeldinger på hvordan vi håndterte situasjonen. Også disse tilbakemeldingene har vært svært nyttige i vårt oppfølgingsarbeid etter hendelsen.
– Det manglet godt kvalifisert sikkerhetspersonell på bakken i Dadaab da angrepet skjedde, til tross for at dere hadde generalssekretæren i følget og beveget dere inn i et svært risikabelt område. Dette er et område der det tidligere hadde skjedd kidnappinger av hjelpearbeidere. Var ikke det en svært, svært alvorlig svikt i sikkerhetsopplegget?
– I rapporten heter det at: «The absence of senior, dedicated and experienced security staff at the field level during the planning of the visit and during the visit, made NRC less alert and reduced its ability to discover and actively assess potential threats». Dette er en presis beskrivelse.
– Hvorfor får ikke sikkerhetssvikten konsekvenser i form av omplasseringer eller oppsigelser for de som var ansvarlige?
– Vurderinger har vært gjort av involverte i organisasjonen både lokalt og ved hovedkontor, hvor en har funnet at vurderinger har vært i tråd med organisasjonens formelt institusjonaliserte beslutningsprosess. Vårt fokus nå er på å kvalitetssikre systemer og å styrke sikkerhetskulturen i organisasjonen.
Godt planlagt angrep
Av rapporten fremgår det at angrepet og kidnappingen var svært godt planlagt. Kolonnen var på tre biler. Den første og siste bilen ble angrepet samtidig og sjåførene ble skutt. Daværende generalsekretær Elisabeth Rasmusson satt i midterste bil sammen med flere av Flyktninghjelpens lokale ledere. Flaks og dyktighet fra sjåføren i den midterste bilen bidro til at ikke også Flyktninghjelpens øverste leder samt landdirektøren ble kidnappet.
– Rapporten sier at flere ting kunne vært gjort bedre, men konkluderer også med at det er vanskelig å si om vi som hjelpeorganisasjon kunne gjort noe som ville forhindret angrepet. For eksempel kunne væpnede vakter kanskje ha hindret det, men væpnede vakter kunne også ha bidratt til et enda mer alvorlig angrep, sier Vestvik.