Uganda, 1966
Kjære mor og far. Ja, som jeg forstår av brev fra dere, er dere litt orientert om at det skjer saker og ting her nede. Jeg vet ikke hvor dramatisk det er fremstilt i norsk presse, men litt dreping og skyting har det nå vært. Hvor mange som er drept er vanskelig å si, men det antydes tall helt opp i 1700. Statsminister Obote sier at det bare er rundt 40, men det er nå bare sprøyt, skrev 25 år gamle Ivar Mikalsen i brev som han sendte fra Mbale i Øst-Uganda til foreldrene hjemme i Stokmarknes i Vesterålen.
Mikalsen, som var mekaniker, hadde ansvaret for å holde 400 traktorer i god stand. Traktorene ble brukt i hele Øst-Uganda og Mikalsen bodde i Mbale. Den unge nordlendingens brev hjem og bildene han tok, samt flere andre bilder og historier, kan du nå se og lese på Fredskorpsets hjemmesider.
– Det var to fantastiske år. Nøden gjorde inntrykk, men vi fikk stillinger med mye ansvar og lærte mye, forteller Ivar Mikalsen i dag.
Han var tilbake i området han jobbet i i 1997. Det var ikke bare positivt.
– Det var en voldsom nedtur å se forfallet. Husene var ødelagt og veiene bare gjørme. Jeg følger fortsatt nøye med på situasjonen i Uganda, forteller 73-åringen til Bistandsaktuelt.
Mosambik, 1988
Elin Rokseth har reist ut for å jobbe på en skole for blinde:
«Jeg oppdaget fort at lærerne på skolen var flinke og ikke hadde behov for en synspedagog fra Norge. De ville heller at jeg skulle lære dem engelsk. Skolen var i elendig forfatning, det regnet inn overalt. Ingen toaletter fungerte. Med Norad-penger ble taket reparert og elevene fikk nye klær og sko. Jeg så at elevenes liv ble bedre i løpet av de tre årene jeg var der. Men jeg klarte ikke å lære dem noe. Det var jeg som lærte mest», skriver hun på Fredskorpsets nettsider.
– Jeg hadde aldri reist før, kun vært på chartertur på Crand Canaria. Så det var en stor overgang for meg som hadde jobbet som lærer i et trygt lite bygdesamfunn å komme til Mosambik. Det var krig der og vi fikk nesten aldri forlate Beira hvor vi bodde. Språket var også en stor utfordring. Men alt i alt var det en fantastisk opplevelse, sier Rokseth som i dag jobber som lærer for asylsøkere og flyktninger.
– Jeg bruker erfaringene mine fra Mosambik hver dag, jeg vet hvordan det er å komme til et land hvor alt er fremmed, sier hun.
Bistandshistorie
Jørn Henning Lien er kommunikasjonsrådgiver i Fredskorpset. Det var han som fikk ideen til å samle inn historier og bilder fra tidligere deltagere.
– Hvis vi har gull, så er det våre historier. Synlige eksempler på hva bistand er, knyttet til enkeltpersoners erfaringer.
– Når noen du kjenner reiser ut og gjør en innsats, engasjerer det folk her hjemme, trolig mer enn budsjettstøtte og statlige tiltak. Det vi driver med er helt i tråd med utviklingsministerens ønske om å «ta utviklingspolitikken hjem», sier Lien.
Er du en gammel fredskorpser kan du dele bilder og historier på jubilantens nettside:
– Vi er i vår nye ungdom
– Hvordan står det til med 50- åringen, er det midtlivskrise på gang, direktør Nita Kapoor?
– Takk, bare bra! 50 i dag er det nye 30, vet du. Hvis vi har hatt noen midtlivskrise, kom den vel omtrent samtidig med førtiårskrisa. Den er vi ferdig med for lengst – og langt inne i vår nye ungdom! sier direktør for Fredskorpset Nita Kapoor
– Fredskorpset – det er et ubeskjedent navn på en organisasjon. Hva er det viktigste dere har oppnådd?
– Det aller viktigste har vært å gi «vanlige» mennesker i bedrifter og organisasjoner muligheten til å lære fra mennesker i andre land. Fredskorpset har også vært i forkant av internasjonalt samarbeid ved å fronte gjensidighet i utveksling av mennesker mellom land. I tillegg har vi satt sør-sør samarbeid i system i mer enn et tiår.