Mens den arabiske våren smuldret opp i den blodige borgerkrigen i Syria, og Nato forbereder sitt exit fra et stadig mer voldsherjet Afghanistan, var verden vitne til en av de mest overraskende politiske forandringer i vår tid. Etter femti år med et undertrykkende regime, er Myanmar i ferd med å reformeres med to svært ulike ledere i spissen: President Thein Sein og opposisjonspolitiker Suu Kyi.
Helt siden attentatet på Suu Kyis far, frigjøringshelten Aung San i 1947, har Myanmar vært preget av etniske konflikter, politiske motsetninger og et svært brutalt militærregime. Men de årelange konfliktene dreier seg ikke bare om skillet mellom demokrati og diktatur. De etniske konfliktene er både mer komplisert og i mange tilfeller mer brutale.
Frigjøring og splittelse
Etter andre verdenskrig var det bred folkelig oppslutning om et uavhengig og fritt Burma. Under ledelse av general Aung San rev landet seg løs fra 60 års kolonistyre under Storbritannia. Men mannen, som ofte omtales som arkitekten bak Burmas uavhengighet, fikk selv aldri oppleve frigjøringen. 19. juli 1947 tok en gruppe væpnede paramilitære seg inn i «skyggeregjeringens» lokaler i sentrum av Rangoon. General Aung San og seks av hans statsråder ble myrdet.
Den unge staten sto på randen av borgerkrig flere ganger i de kaotiske årene etter uavhengigheten i 1948. Etniske og sosiopolitiske motsetninger splittet landet. I 1962 ble statsminister U Nu, og hans fraksjon av kommunister og sosialister, styrtet. Perioden med demokrati i den tidligere britiske kolonien var over, og en diktator var født: Hærsjef og general Ne Win skulle styre Burma med jernhånd i nesten 30 år.
Ne Win startet et program bygget på marxistiske og buddhistiske idealer. En ny forfatning slo fast at Burma var et sosialistisk land med ettparti-system.
Folkelig opprør
En økonomisk krise i 1988 utløste et bredt folkelig opprør mot militærstyret. Demonstrasjonene ble brutalt slått ned, og flere tusen antas å ha blitt drept. Opptøyene ble fulgt av et nytt militærkupp, der juntalederen Saw Maung ble stats- og regjeringssjef.
Det nye styret lettet litt på restriksjonene; opposisjonen fikk stifte politiske partier og drive begrenset politisk virksomhet. Ledende opposisjonelle dannet Nasjonalligaen for demokrati (NLD) med Aung San Suu Kyi som leder. Men i juli 1989 ble hun arrestert og siden holdt nesten 20 år i husarrest.
NLD gjorde et brakvalg i 1990 og fikk et klart flertall av stemmene. Men de militære nektet å gi slipp på makten. Generalene erklærte at valget var ugyldig og at de ville sitte med makten til det var utarbeidet en ny grunnlov. Mange av NLDs folkevalgte ble arrestert.
For moderat
Utover i 90-årene fortsatte juntaen å styre landet ved dekret. General Saw Maung, som hadde ledet kuppet og de blodige militæraksjonene i 1988, trakk seg i 1992 tilbake som juntasjef. Etterfølgeren, «seniorgeneral» Than Shwe, ble betraktet som mer moderat og forsøkte å bryte landets isolasjon fra omverdenen. Maktspillet som utspant seg dreide hovedsakelig om arbeidet med ny grunnlov. Juntaen fremmet forslag om en «revidert» nasjonalforsamling som den etter utrenskninger hadde gjort til sitt eget redskap.
I 2003 ble Khin Nyunt utnevnt til statsminister og la frem et «veikart for demokrati». Det hadde vært en stigende forventning om at Aung San Suu Kyi snart ville få sin frihet, men så ble Khin Nyunt arrestert og dømt til 44 års fengsel etter årelange fraksjonskamper innad i regimet. Han var betraktet som mer moderat enn juntaens «hauker», og mange hevder han ble styrtet fordi han var stemt for reelle forhandlinger med opposisjonen. General Soe Win, som overtok statsministerposten, regnes som den mektige hærsjefen Than Shwes nærmeste støttespillere.
Safranrevolusjonen
Høsten 2005 flyttet juntaen brått landets hovedstad fra Yangon til Naypyidaw, en by som ble bygget opp fra grunnen midt inne i landet. I den avsidesliggende hovedstaden ville militærstyret bedre kunne gardere seg mot en folkelig oppstand enn i det myldrende Yangon. Dette ble tydelig da regimet høsten 2007 sto overfor sin største utfordring på 20 år. Store folkemasser demonstrerte i dagevis for demokrati.
Protestbølgen ble utløst etter voksende misnøye over stadig vanskeligere levekår. Myanmar hadde enorme utfordringer med fattigdom. Bevilgningene til skole og helsevesen var blant de laveste i verden, samtidig som vel 40 prosent av statens inntekter ble brukt til en av verdens største armeer, med om lag 400 000 soldater.
Den folkelige misnøyen fikk ytterligere næring av et video-opptak som viste overdådig luksus under bryllupsfesten til juntasjef Tan Shwes datter. I august ledet studentaktivister store demonstrasjoner i Yangon mot økte priser på mat og drivstoff. Lederne ble straks arrestert, men snart trådte Myanmars munker frem i åpen protest. Protestene spredte seg til flere store byer, men ble brutalt slått ned av militærregimet. Flere tusen munker og studenter skal ha blitt arrestert. De lengste fengselsstraffene var på 65 år.
Med ny grunnlov og et «veikart til demokrati» signaliserte generalene et ønske om demokrati. Men prosessen har gått tregt; ikke i noe annet land har en grunnlovsrevisjon tatt så lang tid, over 15 år. Da den endelig var på plass, sikret den likevel fortsatt makt til de militære. Den nye grunnloven satte også en stopper for at Suu Kyi kunne bli landets leder, da den forbød personer som har bodd utenlands å stille til valg. NLD deltok derfor ikke under valget i 2010, mens regimepartiet USDP (Union Solidarity and Development Party) vant med klart flertall. Valget ble betegnet som «ikke fritt og rettferdig».
Men så: Året etter ble en sivil regjering etablert med tidligere general Thein Sein som leder. Til manges overraskelse begynte han å løsne opp restriksjoner på ytringsfrihet, og åpne økonomien. Han valgte også ganske uventet en av Suu Kyis tidligere partifeller som en av sine nærmeste rådgivere.
Middag med generalen
En historie hevder at «god tone» mellom Thein Sein og Suu Kyi oppsto da opposisjonslederen ble invitert på middag hjemme hos generalen og hans kone.
Dialogen mellom opposisjonen og myndighetene førte NLD til valgurnene under suppleringsvalget i fjor. Nå sitter Suu Kyi og 40 andre NLD-topper i parlamentet. Omfattende politiske og økonomiske reformer er satt i gang, våpenhviler undertegnet og en lang rekke politiske fanger er løslatt. I september i fjor kunne Suu Kyi hente Nobelprisen hun fikk i 1991 i Oslo. Omtrent samtidig besøkte Thein Sein New York: «Folket og myndighetene i Myanmar har tatt et langt og irreversibelt steg i retning demokrati og reformer», sa han i talen til FNs generalforsamling.
I 2015 er det igjen valg i Myanmar.