Ord som "folkemord" og "menneskelig tragedie" har vært del av retorikken de siste ukene. En rekke organisasjoner mener FN og det internasjonale samfunnet nå må bidra til en løsning i landet. Etter flere år uten nevneverdig oppmerksomhet, gikk FNs visegeneralsekretær på talerstolen i Sikkerhetsrådet i slutten av november. Jan Eliasson beskrev en situasjon som forverrer seg time for time .
- Menneskerettighetsbrudd øker. Bruken av barnesoldater øker. Og seksuell vold øker. Befolkningen lider utover vår fatteevne, sa FN-toppen.
Men Leger uten grenser (MSF) hevder verdensorganisasjonen har sviktet folket i Den sentralafrikanske republikk . Bare dager etter visegeneralsekretærens tale lå minst 500 mennesker døde tilbake i hovedstaden Banguis gater. Ingen vet hvor mange som er drept i landet det siste året, men tallet over døde er sannsynligvis langt høyere.
I lang tid har det vært snakket om overgrep fra den muslimske Séléka militsen. Men i en helt fersk rapport fra Human Rights Watch får kristne anti-Balaka opprørere også passet påskrevet: I rapporten ” They came to kill ” heter det at "kristne opprørere svarer på overgrep fra muslimske væpnede grupper med vold mot muslimske miljøer" – etnisk vold øker, sier HRW som i lang tid har advart mot etnisk rensing.
"De brutale drapene i Den sentralafrikanske republikk skaper nå en syklus av mord og represalier som truer med å spinne ut av kontroll," hevder Peter Bouckaert, nødhjelpsdirektør i Human Rights Watch og forfatter av rapporten.
"FNs sikkerhetsråd må handle raskt for å hindre at dette utvikler seg til en katastrofe".
Tomme landsbyer
Noen uker tidligere. I et tomt klasserom nord i landet, viste tavlen fortsatt datoen fra slutten av mars - da Séléka-opprørere tok makten og innsatte Michel Djotodia som president. Siden har den væpnede muslimske gruppen ”styrt” landet, der 80 prosent av befolkningen er kristne - med vold. Ifølge FNs Høykommissær for flyktninger er mer enn 700 000 nå internt fordrevet. I tillegg skal 75 000 ha flyktet til nabolandene; FN-organisasjonen melder idag at 785 000 mennesker har flyktet fra hjemmene sine, og Leger uten grenser sier den humanitære situasjonen er kritisk i den tidligere franske kolonien .
- I store deler av landet kan man kjøre i timevis uten å se et eneste menneske. Alle landsbyene er helt tomme. Dét er ikke vanlig på den afrikanske landsbygda. Innbyggerne, både kristne og muslimer har flyktet, sier Marcus Bleasdale til Bistandsaktuelt.
Han har tatt fotografiet av klasserommet som har stått tomt siden mars. I begynnelsen av desember reiste den anerkjente fotografen for andre gang på to måneder sammen med Human Rights Watch´ Peter Bouckaert til landet, for å dokumentere volden og den humanitære situasjonen.
De fant nedbrente landsbyer, kirker og moskeer. Og en skremt befolkning.
- En dag, måtte vi stoppe fordi det lå klær og annet i veien foran bilen. Da vi gikk ut av bilen hørte vi babygråt fra veikanten, og fant et forlatt spedbarn i buskaset. Etter litt kom skremte voksne frem - de hadde blitt redde da de hørte bilen vår og gjemt seg. Da de skjønte at vi kom fra en menneskerettsorganisasjon og ikke var farlige, fortalte de at de hadde gått hele natten, forteller Bleasdale.
- De var på vei til byen Bossangoa, der mer enn 40 000 mennesker har søkt tilflukt i og rundt den katolske kirken etter vold og overgrep fra Séléka. Men det er bare den ene siden av konflikten. På den andre kanten av byen er det store leire der fordrevne muslimer har søkt tilflukt: Kristen milits har begått hevnangrep. De har vært like hensynsløse de, sier Bleasdale.
Voldtatt, gang på gang
Siden uavhengigheten fra Frankrike i 1960, er nesten alle politiske endringer i Den sentralafrikanske republikk vært skjemmet av vold. Den siste er intet unntak: Séléka, en koalisjon av tre opprørsgrupper som uavhengig kjempet mot regjeringen i flere år, ble dannet i 2012 fordi president Bozizé hadde neglisjert en lenge lovet utvikling i nord, der sikkerhet og sosiale tjenester var bortimot fraværende. Etter en flere måneder lang offensiv inntok Séléka hovedstaden Bangui.
Men mange av Sélékas krigere er ikke fra SAR. Gruppen består ifølge HRW hovedsakelig av leiesoldater fra Tsjad og Sudan samt av "frigjorte" straffedømte. De bidro til å innsette den tidligere Séléka-lederen Michel Djotodia som president – i bytte mot penger. Som så mange ganger før, skjedde en maktovertagelse med vold, i landet som er voldtatt gang på gang i jakten på kontroll over den ulovlige gull- og diamanthandelen. En handel de færreste av landets innbyggere ser godene av.
Og for å gjøre scenariet komplett uoversiktelig. Séléka er ikke lenger en forent organisasjon. President Djotodia forlot gruppen i september og ber nå de væpnede muslimene om å legge ned våpnene. Omtrent samtidig sendte Frankrike nye soldater til det konfliktherjede landet. 1600 franske soldater skal bidra til å gjenopprette lov og orden sammen med den AU-ledede FOMAC-styrken (Multinational Force of Central Africa) som allerede er i landet. De nye soldatene er sendt med et nytt og sterkere FN-mandat. Men konflikten er i ferd med å tilspisse seg ytterligere; og voldspiralen øker og øker.
- Den største utfordringene nå er å nå ut til befolkningen med nødvendig hjelp. Det er anslått at over 500 000 mennesker er internt fordrevet. Dette er mennesker som i all hast har flyktet fra sine hjem. De befinner seg i en svært sårbar situasjon og den allerede katastrofale tilgangen på helsetjenester har blitt sterkt redusert. Dette kommer i tillegg til trusselen fra vold og konflikt, sier Lindis Hurum, nødhjelpskoordinator i SAR for Leger uten grenser.
Akutt mangel på mat
Om ingenting blir gjort, kan SAR ende i et mye større blodbad enn vi har sett så langt, hevder HRW´s Bouckaert. I slutten av november gikk FN så langt som å advare om at den pågående konflikten kan eskalere til et folkemord, og da Jan Eliasson talte for FNs sikkerhetsråd påpekte han at det finnes bevis for tortur og rene henrettelser. Han understreket at så mye som én tredjedel av befolkningen er i akutt mangel av mat, rent vann, husly og helsetjenester.
I en fersk uttalelse fra Amnesty International heter det at ”det internasjonale samfunnet må sikre en effektiv beskyttelse av sivile” for å unngå en eskalering av volden.
Marcus Bleasdale er akkurat kommet hjem fra sin andre tur til landet de to siste månedene. Han mener det er første gang siden folkemordet i Rwanda man har sett en så tydelig voldspiral, der naboer dreper hverandre. Han forteller grusomme historier om rene nedslaktinger; foreldre forteller om barn som brennes til døde; kvinner om ektemenn bundet og skutt; barn om foreldre hakket i hjel med macheter:
- Ett av ni ofre i en liten landsby var 22 år gamle Gaston Sanbogai. Han klarte ikke flykte fordi han var blind. Da Séléka-opprørerne fant ham, likviderte de ham på stedet. Slike historier fikk vi høre fra mange som hadde rømt fra hjemstedet. De aller fleste gjemmer seg fortsatt i bushen, fordi det er så farlig å bevege seg langs veiene. Og de som har klart å komme seg til byer som Bossangoa lever under forferdelige forhold. Både kristne og muslimer. Denne konflikten har ofre på begge sider, sier Bleasdale.
Skal avvæpnes
Etter måneder med overgrep fra Séléka, har flere av de kristne samfunnene i nord startet en motoffensiv. Bozizé, presidenten som ble avsatt i mars, organiserte selv selvforsvarsgrupper for å bekjempe kriminelle gjenger for noen år tilbake. I dag kjemper disse militsene, kalt anti-Balaka (Balaka betyr "machete" på lokalspråket Sango journ.anm ) mot Séléka-militsen. Det er disse kampene som har tatt så mange liv de siste ukene. Men ifølge Frankrikes utenriksminister ville tapene vært mangedoblet om ikke Frankrike hadde sendt nye tropper mot slutten av den første uka i desember:
- Hadde vi ikke grepet inn, ville dødsfallene ha vært 5000 eller 10000, sa Laurent Fabius til tv-kanalen France3 etter den voldeligste helgen på mange måneder. Ifølge Amnesty kan dødstallene være langt høyere enn det den franske utenriksministeren anslo, men Fabius lovet at både Séléka og anti-Balaka-milits nå skal avvæpnes. Frivillig eller ved makt.
Begge gruppene skal ha begått massive overgrep mot sivile. Séléka-opprørerne har i lang tid blitt pekt ut som de verste av overgriperne. Men ifølge Human Rights Watch står også anti-Balaka bak grusomme overgrep:
"Fem soldater kom til 55 år gamle Tala Astitas hus grytidlig om morgenen. De beordret hennes mann og hennes 13 år gamle sønn til å legge seg på gulvet, før de hugget dem til døde med macheter. Angriperne satte huset i brann før de kastet de to likene inn i flammene. Astita unnslapp ved å overbevise morderne om at hun var kristen”, heter det i en rapport fra menneskerettsorganisasjonen. Marcus Bleasdale påpeker voldspiralen som har pågått den siste tiden:
- Anti-Balaka angrep har utløst brutale gjengjeldelser fra Séléka mot kristne. Slik har dette nå blitt en voldspiral og en veldig følelsesladet konflikt. Jeg har dekket mange konflikter i Afrika de siste femten årene, og jeg har aldri før sett at naboer dreper naboer. Folk som har levd sammen i samme landsby i generasjoner, dreper hverandre nå. Dette så vi i Rwanda i ´94 og dét vil vi ikke se igjen, sier Bleasdale.
Folkemord?
- Jeg tror vi må være forsiktig akkurat nå om å bruke et slikt ord. Men det må ikke være noen tvil om at dette er en farlig situasjon; vi har sett etnisk rettede drap og dette kan eksplodere. Det viktigste er ikke hva vi kaller situasjonen; men hvordan vi unngår at dette eskalerer ytterligere. FN må intervenere, med en effektiv styrke som kan stoppe drepingen. Og det må skje før vi får en situasjon som vi så i Rwanda i ´94. Om dette ikke stoppes nå, kan det ende i en fullskala krig mellom kristne og muslimer, sier Bleasdale.
Responsen fra det internasjonale samfunnet har vært forsvinnende liten i lang tid. Men etter massivt press fra blant andre HRW og Amnesty de siste månedene, og etter FNs visegeneralsekretærs tale til sikkerhetsrådet har landet fått mer oppmerksomhet. Også fra Norge: Utenriksminister Børge Brende og regjeringen velger nå å øke den humanitære bistanden til det sentralafrikanske landet, gjennom Unicef, Leger uten grenser og Røde Kors . Men verken den norske eller internasjonale støtten er nok, hevder Bleasdale.
- Selv om det nå er et økt internasjonalt fokus, og et større internasjonalt militært nærvær, har situasjonen bare blitt verre de siste ukene. Folk er livredde. Det som må til for å stoppe denne konflikten er en stor internasjonalt koordinert fredsbevarende nødhjelpsoperasjon. Som Leger uten grenser uttalte i forrige uke: FNs respons har vært ynkelig; det er en desperat menneskelig situasjon i landet nå, sier Bleasdale.
Han mener verdenssamfunnet nå må bidra i en koordinert avvæpning på begge sider av konflikten. Men forteller at dette arbeidet er enormt krevende, fordi mye av de våpnene som nå brukes for å drepe, vanligvis brukes til å skaffe mat.
- HRW og andre har advart mot denne situasjonen i månedsvis. Det er bra at verdenssamfunnet endelig har fått opp øynene for det som skjer, det er bare så trist at dette kom så sent, sier Bleasdale.
- Det hatet som nå har bredd om seg på begge sider av konflikten vil ikke forsvinne over natten. Det vil vare i generasjoner. Den sentralafrikanske republikk er en kruttønne, og den kan fortsatt eksplodere.