Forleden kveld, da jeg skulle hjem, dro jeg innom Shekilango Road. Gata minner meg en del om Bourbon -Street i New Orleans og tiltrekker seg prostituerte fra hele byen. Jeg kom ikke for å kjøpe tjenestene som tilbys der, men ønsket bare å snakke med noen prostituerte, siden lokale medier har antydet at jenter fra universitetet nå trekker på gata.
Det er ingen overraskelse at hiv er utbredt blant sexarbeiderne i Dar-es Salaam. En undersøkelse utført av helseministeriet viser at så mye som 31.4 prosent av de prostituerte har hiv eller aids, et tall som er mye høyere enn hos kvinner generelt i byen. «Graduate with A’s, not with aids» er budskapet jeg ser skrevet på et skilt idet jeg kjører forbi sosialhøyskolen. På Shekilango Road er det pengene som regjerer og det virker som en magnet på jenter, spesielt på studenter som samler seg i den populære baren Hongera. Baren ligger i tilknytning til hemmelige pensjonat hvor ingen gjester får tilbringe hele natta, de tar kun imot korttidsgjester. Jeg snakket med noen prostituerte der, og de fortalte meg at de ikke tar noen sjanser; de har alltid med seg kondomer for det er det ikke alle kundene har.
I et desperat forsøk på å takle utfordringene i storbyen, ender mange unge jenter opp i sexindustrien. Lokale medier har malt et dystert bilde av en bølge av prostitusjon blant kvinnelige studenter. Mange av disse jentene er i og for seg ikke fattige, men de er ofre for en ny form for gjengmentalitet. Jeg har kjent denne gata i mange år og den har blitt beryktet som en sexmagnet som tiltrekker seg så å si alle; fra ledende forretningsmenn og politikere til middelklassearbeidere.
På en annen kneipe, Corner Bar, gjør de prostituerte alt de kan for å lokke til seg kunder. De kler sågar av seg i fullt påsyn av de forbipas-serende bilistene. Noen av de potensielle kundene kan ikke dy seg. Jeg så mange som parkerte sine skinnende SUVer langs gata mens de tilsynelatende forhandlet pris med de prostitu-erte.
Like før midnatt er gata travel som en maurtue. Her finner man natt-klubber, ølutsalg, damebutikker, massasjeinstitutt og så videre.
På Hongera Bar, bare et steinkast unna sosialhøyskolen, møtte jeg et par sex-arbeidere. De tilbød meg en kjapp omgang for bare 10 000 shilling. Jeg fortalte dem at jeg ikke var interessert og at jeg var journalist. Kanskje ville de sette seg ned og fortelle historiene sine mot noen gratis drinker? De var i godt humør og i løpet av samtalen vår forstod jeg at de måtte være studenter. I motsetning til mange andre prostituerte var de høflige og snakket godt engelsk. Den ene, som kalte seg Mariam, sa hun studerte personalledelse, mens Jessica, holdt på med en grad i sosialarbeid. Jeg spurte dem om hvorfor de holdt på i denne bransjen, og de svarte godt for seg:
– Myndighetene må gi studentene høyere stipend, som studenter har vi for lite penger, svarte Jessica.
De fortalte videre at de var langt fra alene om å gjøre dette og at nesten alle kvinnelige studenter var fristet til å selge sex.