Afrika rammes hardt økonomisk av pandemien. Om man skal lykkes med en bærekraftig omstart, har man nå en unik mulighet til å gjøre noe med et av de største handikapene for å gjøre forretninger på kontinentet, nemlig manglende tilgang på rimelig og stabil energi.
I fjor var den gjennomsnittlige sluttbrukertariffen for strøm fra nettet til bedrifter i verden $0,12 per kWh (kilowattime, en enhet for måling av energi, red. anm.) – i dag 1,19 norske kroner. I de fleste øst- og vestafrikanske land viser uavhengige kilder at bedriftene betaler fra 25 prosent til 100 prosent mer. I Uganda og Nigeria måtte bedriftene ut med 1,59 kr, i Kenya 1,78 kr, i Ghana 1,88 kr og i Senegal og Guinea hele 2,37 kr.
Det gir imidlertid ikke hele kostnadsbildet. I store deler av Afrika er bedriftene i tillegg avhengige av dieselaggregater for å holde virksomheten i gang gjennom hyppige perioder med strømbrudd. Disse er både forurensende og svært dyre i drift, med priser tilsvarende 4 kroner per kWh eller mer. En fersk undersøkelse viser at mer enn 30 prosent av de totale energikostnadene til bedrifter i Afrika går til nødaggregater, selv om disse ikke dekker mer enn 7 prosent av strømforbruket.
Solenergi gir lavere strømkostnader
Den gode nyheten er at egne dedikerte solcelleanlegg, såkalt «bak strømmåleren», installert på bedriftens tak eller anleggstomt, i dag vil kunne gi bedrifter sør for Sahara hele 25 – 50 prosent lavere strømkostnader på dagtid.
Foreløpig har imidlertid få utnyttet mulighetene i solenergien. Manglende finansiering er en hovedgrunn, og ved å gå inn med den nødvendige kapitalen kan vi dermed utgjøre en stor forskjell. Empower New Energy har satt opp et impactfond med nettopp en slik ambisjon. Norfund, statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland, som har en portefølje på 10,5 milliarder i fornybar energi hvorav halvparten i Afrika, er en av investorene.
I Accra i Ghana starter i disse dager installasjonen av et 0,7 megawatt solcelleanlegg som vil gi ren og kostnadsbesparende strøm for en familieeid produksjonsbedrift. Prosjektet er finansiert av vårt impact-fond, basert på en 20-årig salgsavtale med kunden. Vår ambisjon er å gi slike muligheter til langt flere afrikanske bedrifter framover.
Regelverk hinder utvikling
Dessverre bremses også utviklingen fortsatt av regelverket i mange land. Mens det i vår del av verden er vanlig å kunne selge overskuddsstrøm fra solcelleanlegget tilbake til nettet, gjør manglende regelverk for dette at verdifull, ren strøm går til spille for bedrifter som ikke opererer 24/7. En annen viktig forretningsmodell, som har gjort solenergi attraktivt i en rekke land, er såkalte private kraftsalgsavtaler (PPA-er). Fordelen med slike avtaler er at kjøperen kun betaler for strøm som faktisk blir produsert og levert, og ikke trenger å bekymre seg for drift og vedlikehold. Men med unntak av Sør-Afrika, Kenya, Nigeria og delvis Ghana, tillater dessverre ikke lovgivningen i landene sør for Sahara slike avtaler i dag.
Kombinasjonen av mangel på kapital og mangelfullt regelverk fører dessverre til at det fortsatt kan være rasjonelt for bedrifter å basere seg på dieselaggregater som er billige å kjøpe, men dyre i drift, fremfor å installere solenergi med høye investeringskostnader, men lave driftskostnader.
Mulighetene er imidlertid store. Dersom regelverk kommer på plass, og vi lykkes i å mobilisere kapital, er det for Kenya og Nigeria estimert at hver million dollar investert i solenergi vil føre til 100 nye arbeidsplasser og kutt i CO2-utslipp på mellom 15.000 og 30.000 tonn. Slike investeringer vil dermed gi Afrikas næringsliv en boost til å vokse ut av koronakrisen, og samtidig bidra til å unngå den langsiktige og potensielt enda mer skadelige klimakrisen.
Innlegget har tidliger stått på trykk i Vårt Land
