Dårlig styresett og korrupsjon fratar barn rett til utdanning, helse og beskyttelse. Det er grunnen til at organisasjoner som Redd Barna har en langsiktig innsats i land som er korrupte. Det er en kalkulert og nødvendig risiko å ta.
Aftenposten/E24 publiserte tirsdag 29/9 en artikkel om korrupsjon i bistandssektoren, blant annet basert på en ny rapport skrevet av Nordic Consulting Group (NCG), på oppdrag fra Norad. I artikkelen setter E24 likhetstegn mellom økt bistand til sårbare stater og økt korrupsjon, og forenkler både innholdet i rapporten og et svært komplekst saksfelt.
Debatten ønsker vi velkommen, men den må tas på grunnlag av fakta, oppdatert informasjon og riktig fremstilling av rapportens hovedfunn og anbefalinger. At Norge kanaliserer bistand til sårbare stater til tross for utstrakt korrupsjon i disse landene, er ingen nyhet.
I 2016 tok Norge et utenrikspolitisk veivalg under daværende utenriksminister Børge Brende om å dreie mer av bistanden til sårbare stater, vel vitende om at dette innebar økt risiko både økonomisk og sikkerhetsmessig. I stortingsmeldingen om veivalget står det blant annet:
«Å øke norsk innsats i sårbare stater og konfliktområder innebærer risiko. Sikkerhetssituasjonen er vanskelig. I de samme statene er økonomiske misligheter og korrupsjon ofte utbredt.(..) Det må her vises noe mer økonomisk risikovilje og fleksibilitet i den langsiktige bistanden».
Riktig og nødvendig
Bistand til sårbare stater er riktig og nødvendig. Halvparten av verdens fattige bor i sårbare stater eller konfliktfylte land. Innen 2035 regner OECD med at 80 prosent av verdens ekstremt fattige kommer til å bo i en sårbar situasjon. Derfor er innsats i sårbare stater og områder nødvendig for å realisere bærekraftsmålene og prinsippet om at ingen utelates. Alternativet er økt sårbarhet, ulikhet, konflikt og fattigdom.
I motsetning til det som formidles i Aftenposten/E24-artikkelen, fremgår det av NCG-rapporten at antikorrupsjonsarbeidet er styrket på en rekke områder. Blant annet vises det til at vi i de ikke-statlige organisasjonene har styrket våre forvaltningspraksiser betydelig de siste årene.
Redd Barnas ansatte i sårbare stater som DR Kongo, Somalia, Sør-Sudan og Niger reiser rundt på landsbygden, følger opp prosjekter og rapporterer på hver krone vi mottar. Våre lokale partnerorganisasjoner får tett oppfølging for å bygge kompetanse og systemer som forebygge og motvirke korrupsjon.
"De som vet hvor skoen trykker"
Mer av bistanden vil i fremtiden forvaltes av lokale partnere, i tråd med Grand Bargain-forpliktelsene (fra FNs humanitære toppmøte i Istanbul i mai 2016, red.anm.).
Koronapandemien har aktualisert dette ytterligere. Flere steder i verden er det lokale partnere som har forvaltet bistanden og sikret at livsviktig hjelp har kommet frem under pandemien. En større rolle for lokale organisasjoner i bistanden innebærer en mulighet for å styrke lokal motstandsdyktighet mot korrupte praksiser, og er i tråd med NCG-rapportens anbefaling om å komplementere straffetiltak med incentiver for kompetansebygging av lokale organisasjoner.
I mange land ser vi nå at framskritt oppnådd de siste tiårene raskt reverseres på grunn av pandemien. De som rammes hardest er sårbare grupper i sårbare stater: flyktninger, internt fordrevne, minoriteter, fattige. Bistanden til sårbare stater må ligge fast. Men Redd Barna støtter NCGs anbefaling om å utvikle en helhetlig norsk strategi for antikorrupsjonsarbeidet.
Våre anbefalinger
Videre har vi følgende anbefalinger vi håper regjeringen tar med seg inn i budsjetthøsten:
- For å kunne innfri våre Grand Bargain-forpliktelser, må ambassadene ha tilstrekkelig kapasitet til å følge opp lokale initiativer og programmer. Ikke bare for å kunne overvåke og følge opp prosjekter og programmer som Norge støtter, men også for å kunne støtte opp om denne agendaen lokalt ved å identifisere gode lokale antikorrupsjonstiltak og tilby faglig støtte gjennom Kunnskapsbanken.
- Programmer for faglig støtte og kunnskapsoverføringer gjennom Kunnskapsbanken i Norad, herunder samarbeid for å styrke statlige institusjoner som riksrevisjon og skatt for utvikling, må styrkes, ikke svekkes.
- Vi oppfordrer også regjeringen til å gå i front for å styrke det internasjonale samarbeidet for å bekjempe skatteparadis og finansielt hemmelighold.
