Fredag 12. juni markerer vi den internasjonale dagen mot barnearbeid. Helt siden dagen ble etablert som en merkedag i 2002 av ILO (International Labour Organization), har den vært en av årets viktigste markeringer.
For barnearbeid er mye vanligere enn man skulle tro, og enda vanligere i disse tider hvor verdensøkonomien er usikker, klimaendringer ødelegger avlinger og en global viruspandemi herjer. ILO anslår at så mange som 152 millioner barn mellom 5 og 17 år alt er tvunget ut i arbeid, og vi er bekymret for at tallet vil øke under dagens koronakrise.
Vi har dårlig tid
Verden har gjennom FNs bærekraftsmål 8.7 blitt enig om å utrydde alle former for moderne slaveri, menneskehandel og barnearbeid innen 2025. Med andre ord, det haster. Regjeringen har gjennom Granavoldplattformen fra januar 2019, samt signeringen av 2030 agendaen, lovet å intensivere innsatsen mot moderne slaveri og barnearbeid, blant annet ved å lansere et eget bistandsprogram. Men 16 måneder senere, har dette programmet fortsatt ikke blitt lansert. Samtidig roper ILO varsku og frykter at enda flere barn kan tvinges til barnearbeid for å kunne bidra økonomisk til familien.
Barnearbeid øker i kriser
Barn har rett til beskyttelse mot å utføre ethvert arbeid som kan være farlig eller til hinder for barnets utdanning, står det i barnekonvensjonens artikkel 42. Likevel ser vi gang på gang at sannsynligheten for at barn blir tvunget inn i ulike former for arbeid øker i kriser. Koronakrisen kan skyve mer enn 60 millioner barn inn i ekstrem fattigdom, og deretter barnearbeid, ifølge beregninger fra ILO.
Konsekvensene av de strenge koronatiltakene, som stengte skoler, vil derfor utgjør en dobbel trussel for barna: de mister viktig skolegang og de tvinges ut i jobb i ung alder. Dette må vi stoppe. Derfor har ILO besluttet å gjøre 2021 til året for utryddelse av barnearbeid. Norsk innsats kan bidra til at vi klarer dette.
Flere land har lover som forbyr barnearbeid, men det stopper ikke nødvendigvis praksisen. I Malawi viser en studie fra 2015 at 38 prosent av barna jobber, selv om det er lover mot dette. Særlig i landbrukssektoren blir mange barn utnyttet, og tobakksindustrien skiller seg ut som en versting. Livsfarlige arbeidsforhold og seksuell utnyttelse av jenter og gutter er godt dokumentert. Likevel står barna uten noen som kan beskytte dem når myndighetene velger å se gjennom fingrene og la industrien være i fred.
Hva venter du på?
Vi i Plan International og SOS-barnebyer mener det er viktig å få på plass gode mekanismer som kan forebygge og beskytte barna mot å tvinges til barnearbeid. I tillegg må de lokale og nasjonale institusjonene overholde lovene, samt ha riktig kompetanse og tett samarbeid med lokalsamfunn og næringsliv. Her har sivilsamfunnsorganisasjoner, som arbeider med barns rettigheter, en viktig rolle som brobygger, kunnskapsleverandør og pådrivere.
Skal vi avskaffe barnearbeid, trenger vi å samarbeide på tvers. Derfor har Plan International og SOS-barnebyer nå gått sammen om et arbeid mot barnearbeid i Malawi. Våre partnere i landet forteller om økt etterspørsel etter billig arbeidskraft og et større press på barn til å begynne å jobbe og skaffe familiene inntekt, nå som skoler i landet holdes stengt. Malawi, som er ett av Norges partnerland i bistanden, har selv tatt initiativ for å bli et såkalt stifinnerland mot moderne slaveri – de ønsker å gå foran i kampen mot moderne slaveri og farlig barnearbeid.
Norge har mulighet til å ta «et globalt moralsk lederskap» som en av de største bidragsyterne, Andy Summer, professor i utviklingsstudier ved Kings College, påpekte i et NUPI-webinar tirsdag.
Nå haster det. Hva venter du på, Ulstein?
