Både i sjefsøkonom i Norfund Ola Nafstads svar til oss i Bistandsaktuelt, og i debatt med vår forskerkollega Espen Villanger, virker Norfund lite interessert i å slippe opplysninger om hva som er oppnådd med investeringen på 33 millioner kroner i den mosambikiske underavdelingen av det Mauritius-baserte selskapet African Century Real Estates (ACRE). Da vi ringte ACREs hovedkontor i Maputo ble vi bryskt avvist av en mann som sa: «jeg har blitt advart mot å gi ut informasjon om dette hotellet». Så la han på. Slikt bare styrker vår oppfatning om at investeringene i ACRE bør ettergås. Vi må vite om det gir gode utviklingsresultater, og vi må være sikre på at det ikke øker korrupsjon. Her er litt om hva vi fant ut, tolket i lys av hva vi vet om konteksten fra før.
De fire investeringene
ACREs prosjekter i den lille småbyen Palma inkluderer, ifølge dem selv, det nå mye omtalte hotellet Palma Residences, kontorfasiliteter (ACRE serviced offices), en næringspark (ACRE business parks) og Palma shopping. Våre kilder i Palma og Maputo forteller at næringsparken og Palma shopping er inaktive, og at kun hotellet og kontorfasilitetene er operative.
At shoppingsenteret ikke finnes (ulikt de lovende illustrasjonene på nettsidene), er ikke særlig overraskende, gitt Palma aldri har hatt noen «shoppende» middelklasse og befinner seg i en provins i krig.
Ingen leverandørindustri
Det var kanskje næringsparken som skulle bli til det Nafstad i Norfund omtaler i sitt svar til oss som «leverandørindustri»? Nafstad snakker seg varm om investeringen i ACRE, som må sees i lys av «oppbyggingen av en norsk leverandørindustri til olje- og gass-sektoren», et «bevis på» at det er mulig å lykkes. Han hevder at hotellet og næringsparken er med «…å legge til rette for produksjon av lokale varer og tjenester knyttet til den kommende utbyggingen av gassfeltene, framfor at alle innsatsfaktorer, varer og tjenester skal importeres.» Dette høres mest ut som et luftslott om man kjenner de teknologiske, politiske, økonomiske og sosiale realitetene i Cabo Delgado – helt uten forutsetningene som gjorde utvikling av norsk leverandørindustri mulig.
Luftig snakk veier som kjent mindre enn håndfaste opplysninger: vi får ikke vite hva investeringene som African Century har bidratt direkte med hittil, i for eksempel nye arbeidsplasser. Etter noen undersøkelser kan vi ikke se at ACRE har noen historie i å få til slike næringsparker opp å stå. Nafstads artikkel inneholder heller ingen konkrete opplysninger om næringsparkens historie og drift og hvordan det bidrar til utvikling i Mosambik og Cabo Delgado. Det finnes heller ingen opplysninger om dette på nettsidene til African Century Mozambique eller hos moderselskapet med hovedkvarter i Mauritius. Hovedgrunnen til det er muligens det våre kilder i Mosambik forteller oss: Næringsparken er ikke operativ.
Hotellet som gir innkvartering for gassbransjen
Om hotellet Palma Residences vet vi at det ikke lenger tar bestillinger fordi stedet er langtidsutleid – vi vet ikke til hvem, men mest sannsynlig til selskaper knyttet til gassutbyggingen få kilometer fra hotellet.
Under overskriften «Misvisende om Norfunds investeringer i Mosambik-selskap» skriver Nafstad at vi tar feil om ACRE-investeringene, og at det ikke dreier seg om luksusfasiliteter. Når African Centuries’ egen hjemmeside beskriver Palma Residences som et firestjerners Apartment hotel «with high standards of quality of comfort», virker det nesten useriøst når Nafstad forsøker å omdefinere det fra et hotell til «innkvartering» for gassutbyggerne. Uansett, luksusnivået er heller ikke det avgjørende.
Villanger har påpekt at det hviler på Norfund å vise at deres pengebruk har ført til en utviklingseffekt som ellers ikke ville ha kommet. Nafstad hevder at da Norfund investerte, var det lite «investeringsvilje for denne type prosjekter». Men utbyggerne av det som kan bli Afrikas største enkeltstående investering har ingen problemer med å skaffe innkvartering om de først setter i gang. Det har de også gjort for hundrevis av arbeidere noen få kilometer unna.
Det som hindrer utbyggingen mest – i tillegg til generelt vanskelige forretningsforhold i Mosambik og usikkerhet om det framtidige gassmarkedet rettferdiggjør en antatt investeringsbehov på over 500 milliarder kroner – er terroren og krigen som nå raser i Cabo Delgado. Palma Residences er ett av et knippe hoteller som har prøvd seg i Palma, men er etter sigende det best bevoktede og minst usikre i disse dager. Det kan ha med den siste investeringen å gjøre.
Norfunds partner i ACRE assosierer seg med GardaWorld-Sakudimba, eid av familien til et av Mosambiks mektigste tidligere generaler og forretningsmenn. Faksimile fra nettet
Kontorfasiliteter for høyrisiko personer?
Norfund kunne ha informert oss om at kontorfasilitetene ACRE Serviced Offices nå huser fasilitetene til det store internasjonale sikkerhetsselskapet GardaWorld, som i Palma (og muligens Mosambik) har inngått i et partnerskap med Sakudimba – registrert i McLean i Virginia i USA som GardaWorld-Sakudimba Mozambique.
Vi vet at Sakudimba var et sikkerhetsselskap opprettet i 2015 og heleid av familien til en av de mest kjente historiske politiske og militære lederne for regjeringspartiet Frelimo, general Alberto Chipande – i høyeste grad det man kan kalle en politically exposed person (PEP) - eller høyrisiko-person. Han er selv fra Cabo Delgado, og regnes som den sterke mann i provinsen, samt å ha vært avgjørende i få nåværende president Nyusi, også fra Cabo Delgado, til presidentembetet. På sine hjemmesider hevder ACRE å ha inngått i et nært partnerskap med GardaWorld – og dermed Sakudimba – for å sørge for sikkerheten til hotellet Palma Residences, og linker til driften av en hundepatrulje.
Unngå ressursforbannelse?
Det er uten tvil behov for sikkerhetstjenester i Palma gitt terroren og krigen som raser i området. Men det er ikke bare de jihad-inspirerte opprørerne som står bak brutaliteten. Det har også vært mange anklager om at regjeringens væpnede styrker og sikkerhetsselskaper står bak brudd på menneskerettigheter.
Norfund må berolige oss om flere forhold: At de nære forbindelsene som har utviklet seg mellom ACRE og en PEP-familie ikke kan ha ført til korrupsjon, og at de har gjort hva de kan for at fasilitetene de har investert i, ikke brukes av sikkerhetsselskap som bygger opp under konflikt og menneskerettighetsbrudd.
I tillegg finner vi at å drive et hotell og sikkerhetstjenester er svært annerledes enn det som skjedde i den norske modellen for «utvikling av leverandørindustri», slik Nafstad hevder er målet. Faktisk kan man snu hans forutsetninger på hodet. Er det mulig at i stedet for å utvikle en leverandørindustri i Palma, så tjener ACRE nå på nettopp de forholdene som så typisk assosieres med «ressursforbannelsen»: I stedet for å bidra til lokal næringsutvikling så leder funn av store naturressurser til økende korrupsjon, ulikhet og til sist økt konfliktnivå? Når konflikten bryter ut, så må utbyggerne forskanse seg i et hotell bak murer, som så beskyttes av et sikkerhetsselskap knyttet til den politiske eliten?
Vi er tilhengere av at Norfund investerer i prosjekter som minsker fattigdommen og bidrar til bærekraftig utvikling i Mosambik. Vi er ikke overbevist om African Centuries er et selskap som bidrar til dette – med mindre Norfund kommer ut med opplysninger og vurderinger som helt klart endrer inntrykket.
