Plast og plastforurensing er i søkelyset som få andre miljøutfordringer. Fokuset er enormt i media og blant samfunnsdebattanter – men også i forskningssektoren.
I det sørgelige sentrum for begivenhetene finner vi en håndfull folkerike asiatiske land som har opplevd en sterk økonomisk vekst hånd i hånd med økende levestandard og større materielt forbruk. I kombinasjon med utstrakt bruk av engangsemballasje og manglende søppelhåndtering har dette ført til en plastforurensning fullstendig ute av kontroll.
Asia står for mer enn halvparten av verdens utslipp av plast fra land til hav. Plast som ikke samles inn, ender opp i miljøet og nærliggende vassdrag. Bildene av Asias «plast-elver» florerer. Lokalbefolkningen svømmer bokstavelig talt i plastfylte elver som renner ut i havet.
Trolig transporteres flere millioner tonn plast med verdens elver ut til havet hvert år.
Norge bidrar med kompetanse
I år går inntektene fra NRKs TV-aksjon til Verdens naturfond (WWF) og kampen mot plast i havet. Visjonen er null plast på avveie i 2030. Dette er et hårete mål, men heldigvis er Norge allerede godt i gang med tiltak. Det norske bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast retter helt riktig oppmerksomheten mot tiltak i Asia og Afrika.
Det er først og fremst her verden sammen må lete etter løsninger.
Norsk institutt for vannforskning (NIVA) leder flere store prosjekter i asiatiske land, inkludert i Kina, India og ASEAN-regionen (Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore, Thailand, Brunei, Vietnam, Laos, Myanmar og Kambodsja). Felles for alle prosjektene er at norske og lokale ressurspersoner jobber tett sammen.
Et effektivt utviklingssamarbeid regionalt bygger på den måten grunnlaget for mer kunnskap globalt.
NIVA og indonesiske partnere kartlegger mengden plast i elva Citarum. På den måten finner de ut av hvilke plastprodukter som oftest ender i elva, og kan anbefale relevante tiltak.
Tiltak må til på mange nivåer
NIVAs hovedprioritering i prosjektene har solid forankring i FNs bærekraftsmål. Det langsiktige målet er reduserte plastutslipp der effekten er størst: i asiatiske elver.
Dessverre finnes det ingen rask og enkel løsning på problemet. Løsningene må være helhetlige. Bekjempelse av korrupsjon, ulovlig import og eksport, og myndiggjøring av de mange «søppelplukkerne» i uformell sektor, er bare noen av utfordringene.
Sistnevnte er et viktig poeng. I India utgjør «søppelplukkerne» en betydelig ressurs som både kan og bør tas med når løsninger skal utformes. Samtidig tydeliggjør denne store gruppen utfordringens kompleksitet, der fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling henger tett sammen med forståelsen av hvordan plastforurensing påvirker miljøet.
Helt konkret krever opprydningen mange tiltak på mange nivåer i samfunnet: milliardinvesteringer i infrastruktur for avfallshåndtering, utvikling av alternative typer emballasje, og holdningsendringer.
Sistnevnte gjelder ikke bare hos den enkelte forbruker, men også for lokalt og internasjonalt næringsliv.
Innsatsen må rettes mot kildene
For å redusere eksisterende plastforurensing prioriteres ofte strandrydding og andre former for innsamling av søppel i naturen. Dette er viktige tiltak, som ikke minst er viktig for å øke bevisstheten om plastproblemet. For å løse problemet på lengre sikt kreves imidlertid en formidabel innsats som i større grad tar problemet ved roten. Søkelyset må rettes mot kildene til forsøplingen.
Det er fra lokale bedrifter, husholdninger og industri på land at utslippene til elver og vassdrag skjer.
I Indonesia har NIVAs forskere tett dialog med lokalbefolkningen for å undersøke hvordan hverdagslivet påvirkes av plastforurensing. En slik gjensidig kunnskapsutveksling er viktig for å forstå det helhetlige bildet for global plastforurensing.
Elven Citarum i Indonesia har fått det lite flatterende stempelet verdens mest forurensede elv. Kun halvparten av beboerne i landsbyene som ligger langs elven er klar over at plastforsøpling har en effekt på miljøet, viser undersøkelser. Kun omtrent en tredjedel av befolkningen er villig til å sortere avfallet. Det betyr ikke nødvendigvis at lokalbefolkningen ikke bryr seg, men kanskje opplever de at iverksatte tiltak ikke virker?
Mange oppgir at de ikke synes det er noe poeng å sortere avfallet fordi de tror det uansett ender opp på samme sted.
Citarum-elven i Indonesia omtales ofte som en av verdens mest forurensede elver. Hver dag havner flere tusen tonn søppel i elva, i tillegg til ufiltrert kloakk og avløpsvann. Dette får store konsekvenser for de nesten 30 millioner menneskene som har elven som vannkilde.
Hvilke tiltak skal prioriteres?
Sentralt i plastproblemet står et nettverk av ulike næringer, fra de store globale plast- og emballasjeprodusentene, til millioner av småkiosker og gatekjøkken. Et eksempel er hvordan mange store, internasjonale selskaper har fått innpass i det asiatiske markedet ved å lansere mini-pakninger, såkalte sachets, for produkter vi vanligvis kjøper i større volum her hjemme. Dette skaper mye avfall, men ofte har ikke lokalbefolkningen mulighet til å kjøpe de mer kostbare, større pakningene. Nye løsninger må utvikles slik at bærekraftige produkter kan utkonkurrere dagens.
Til tross mange estimater finnes det faktisk få konkrete målinger av hvor mye plast som fraktes med elvene til ulike årstider, og fra hvilke kilder. Det gjør det vanskelig for lokale myndigheter å vurdere omfang og iverksette tiltak. Sammen med lokale institutter og universiteter, etablerer NIVA standardiserte målemetoder. Disse brukes til å beregne hvor mye plast som faktisk transporteres, hva som skjer med plasten underveis, og til å kartlegge kildene – slik at de riktige tiltakene kan identifiseres.
I fjor ble det vedtatt at flere tilleggsprotokoller mot plastavfall skal implementeres i Baselkonvensjonen for farlig avfall. Norge var en av initiativtakerne til å implementere disse protokollene, og store utslippsland i Asia som Kina og India var viktige pådrivere. Dette er et tydelig signal om at viljen er stor for å på plass en internasjonal, bindende avtale. Norge jobber nå for å få på plass en egen konvensjon for plastforurensing.
«Nothing about us without us» er et uttrykk som brukes ofte i internasjonalt utviklingsarbeid. Uttrykket brukes til å understreke at ingen politikk skal utformes uten solid forankring i de landene politikken faktisk gjelder. Dette er i høyeste grad også tilfellet når det er snakk om plastforurensning. Samfunnsutvikling og miljø må sees i sammenheng; vi trenger både lokal kjennskap og kunnskap for sammen å komme frem til de beste tiltakene.
