Nylig skrev Bistandsaktuelt at Statens innkjøpssenter tildelte kontrakt om reisetjenester for staten til Egencia Norway AS, et reisebyrå som formidler reiser til bosetningene på okkuperte Vestbredden og Golan.
Dette er dessverre ikke et enestående eksempel på hvordan offentlige innkjøpere og selskaper overser hvilket ansvar de selv har i å sikre respekt for folkeretten gjennom deres virksomhet, også når Norge ikke er part i konflikten.
Norsk våpenindustri har i mange år ikke påtatt seg et selvstendig ansvar i å hindre at deres varer og tjenester blir brukt mot sivile i f.eks. Jemen på tross av de handler direkte med ulike parter i denne konflikten. Norges Bank har også nylig antydet at de ikke har noe ansvar for å utelukke selskaper fra Oljefondet som enten selger våpen som blir brukt mot sivile i Jemen eller som har interesser i bosetningene på Vestbredden så lenge dette ikke er anbefalt av Etikkrådet.
Selv om det ikke er noen tvil om at også folkeretten beskytter sivile ved cyberangrep, ble det ikke stilt krav til mulige tilbydere av skytjenester til Forsvaret om at de måtte sikre etterlevelsen av folkeretten ved cyberangrep. Og om en okkupasjon ikke nødvendigvis i seg selv vil være folkerettsstridig, vil det at selskaper medvirker til at stater handler i strid med f.eks. reglene i Genèvekonvensjonene om å opprette ulovlige bosetninger eller undertrykke sivilbefolkningen på okkupert område være i strid med folkeretten.
Til nå er det selskaper som har aktiviteter i bosetningene på Vestbredden som får mest fokus i media. Det finnes likevel også selskaper som handler i strid med folkeretten på okkuperte områder i både Vest-Sahara og på Krim.
Norge har et ansvar
Selv om norske selskaper opererer i konfliktområder og det offentlige kjøper private tjenester fra selskaper som har interesser i konfliktområder, har det vært lite søkelys på ansvaret for å respektere krigens folkerett. Ifølge Genèvekonvensjonene er Norge forpliktet til å hindre brudd på krigens folkerett selv om vi ikke er part i konflikten. I tillegg har Norge et ansvar for å straffeforfølge krigsforbrytelser.
Betydningen av Genèvekonvensjonene for næringslivet er nedfelt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) som ble vedtatt i 2011. I korthet handler disse veiledende prinsippene om at selskaper skal gjøre en risikovurdering av om deres virksomhet kan medvirke til brudd på menneskerettighetene.
Terskelen for denne risikovurderingen er uaktsomhet i forhold til egen virksomhet og i leverandørkjeden. Selv om UNGP ikke inneholder noen liste over hvilke menneskerettighetskonvensjoner næringslivet forventes å følge, forventes det at også krigens folkerett respekteres av selskaper som har interesser i konfliktområder. Ifølge UNGP skal statene både straffeforfølge selskaper som både begår eller medvirker til at det blir begått krigsforbrytelser. Statene skal heller ikke kjøpe varer og tjenester fra selskaper som er involvert i alvorlige folkerettighetsbrudd.
Selskaper har blitt straffeforfulgt
Det er ingen tvil om at det etter dette følger et ansvar for statene etter Genèvekonvensjonene og UNGP til å straffeforfølge selskaper som selger våpen, ammunisjon eller annet militært utstyr til f.eks. partene i Jemen når dette brukes til å angripe sivile. I Frankrike har vi eksempler på at selskaper har blitt straffeforfulgt for medvirkning til tortur siden de har installert utsyr som er blitt brukt i konfliktene i Libya og Syria til ulovlig overvåkning av sivilbefolkningen.
I Norge har straffeloven et nærmest rent objektivt ansvar for foretak i å hindre at deres virksomhet medvirker til krigsforbrytelser. I vurderingen av om det skal ilegges foretaksstraff må det blant annet legges vekt på hvilke tiltak selskapet har tatt for å hindre at eksempelvis deres utstyr blir brukt av partene i Jemen.
Det har så langt ikke vært straffesaker i Norge mot norske foretak for medvirkning til brudd på krigens folkerett. Statsadvokaten var likevel tydelig på at norske selskaper kan straffes for medvirkning til brudd på krigens folkerett.
Dette ble uttalt i forbindelse med anmeldelsen av Aker Kværner som følge av de avtaler deres datterselskap hadde inngått om bygging og levering av blant annet elektrisitet til fengsler på Guantánamo hvor USA internerer personer i den såkalte krigen mot terror på et folkerettslig tvilsomt grunnlag.
Kan stille krav til selskaper
Ved offentlige anskaffelser er Norge også forpliktet til å sikre at selskaper som offentlige oppdragsgivere handler med respekterer menneskerettighetene. Det følger derfor av lov om offentlige anskaffelser at offentlige innkjøpere skal ha «egne rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser når det er en risiko for brudd på slike rettigheter.»
Hva som ligger i kravet om «egne rutiner» må tilpasses til den enkelte virksomhet, og hvordan dette skal komme til uttrykk i en konkret anskaffelse må også vurderes konkret. Men kravet har et rettslig innhold og offentlig innkjøper i Norge må dermed ha et bevisst forhold til respekten for folkeretten.
Det er derfor ikke tvilsomt at offentlige oppdragsgivere i tråd med anskaffelsesregelverket kan stille krav om at de selskaper de handler med både skal respektere og sikre respekt for folkeretten i sin virksomhet.
Nytt lovforslag
I tillegg til straffeloven og lov om offentlige anskaffelser inneholder regnskapsloven bestemmelser om at større virksomheter skal redegjøre for hvordan de integrerer hensynet til menneskerettighetene i deres virksomhet. Nylig foreslo også Etikkinformasjonsutvalget en egen lov om virksomheters åpenhet om leverandørkjeder, kunnskapsplikt og aktsomhetsvurderinger.
I denne loven forslår utvalget blant annet en egen bestemmelse om at større virksomheter skal gjennomføre aktsomhetsvurdering for å kartlegge, forhindre og begrense mulig negativ påvirkning på blant annet grunnleggende menneskerettigheter.
Det er grunn til å tro at denne bestemmelsen vil legge et større press på blant annet norsk våpenindustri til å kartlegge hvordan deres utstyr brukes av de krigførende partene iblant annet Jemen. Kontroll og håndheving av loven er foreslått lagt til Forbrukertilsynet og Markedsrådet. Etikkinformasjonsutvalgets forslag til ny lov ligger nå i departementet for videre behandling.
Lover blir ikke håndhevet
På tross av at Norge har flere lover som pålegger næringslivet et ansvar for å sikre respekt for krigens folkerett, ser vi at disse reglene i liten grad blir fulgt og i enda mindre grad håndhevet.
Det er beklagelig.
Det er selvfølgelig de krigførende partene som er direkte ansvarlig for hindre angrep på sivile, enten det er i konvensjonelle kriger eller i cyberkrig.
Det er likevel ingen tvil om at næringslivets virksomhet ofte spiller en avgjørende rolle for at partene kan utføre de overgrepene mot sivilbefolkningen som vi ser i dagens konflikter. Både myndighetene og næringslivet bør derfor i fremtiden ha mer søkelys på hvordan selskaper i større grad kan sikre respekt for folkeretten.
Erfaringen tilsier nemlig at norske selskaper som har interesser i konfliktområder trenger rådgivning om deres ansvar i å sikre respekt for folkeretten.
