«Long live Costa Rica» hørtes tydelig på TV-overføringa fra en av de første ekteskapsseremoniene hvor to menn gifta seg i forrige måned, rett før inngangen til juni, de skeive rettigheters måned. Alle smilte og var fornøyde. Seremoniene bar preg av korona-krisen. Det la imidlertid ingen demper på feiringa av at Costa Rica ble det første mellomamerikanske landet som innførte likekjønna ekteskap.
Giftemålene i Costa Rica er en flott start på denne måneden. De er nok et bevis på at kjærligheten vinner i stadig større deler av verden, selv om det går langsomt.
Men er det riktig å rope long live Costa Rica? Når man ser nøyere på det som skjedde, så vedtok de faktisk aldri å likestille ekteskapsloven sin selv.
Lovendringer innført uten nasjonalt vedtak
Veien til likekjønna ekteskap i Costa Rica var veldig spesiell. Costa Rica er det første landet i verden der likekjønna ekteskap har blitt tillatt uten å gå via et vedtak i et nasjonalt organ. I de øvrige 28 landene der ekteskap mellom to personer av samme kjønn er tillat, skjedde dette gjennom en av to former for nasjonalt vedtak.
Det vanligste er at parlamentet innfører et vedtak. Taiwan, Argentina og Uruguay er eksempler på ikke-europeiske land der retten til likekjønna ekteskap ble innført gjennom et politisk vedtak, slik vi hadde i Norge.
Alternativet er å innføre en ny ekteskapslov gjennom en rettsprosess der domstolene, vanligvis høyesterett, underkjenner den eksisterende ekteskapsloven fordi den strider mot landets grunnlov. Dette har skjedd i land hvor grunnloven har et sterkt menneskerettighetskapittel, men der motstanden blant folket og/eller politikerne har vært stor. Eksempler på land som har gått denne veien er Sør-Afrika og Colombia.
Costa Rica er imidlertid det første landet i verden som har åpnet opp for likekjønnede ekteskap uten å gå via et nasjonalt organ. Politikerne og dommerne lot et vedtak i et internasjonalt fora bli nasjonal lov. Hvorfor skjedde dette? Her kan man lure på om politikerne ønsket et vedtak, men visste at rettsapparatet ikke ville innføre en kjønnsnøytral ekteskapslov og fryktet for egen popularitet siden de mente at folket var imot. Og costaricanske politikere har gjort dette før: De fikk en partnerskapslov i 2013, som en kan argumentere at ble lurt inn.
I 2013 vedtok parlamentet enstemmig en ny lov om ungdomsrettigheter enstemmig. En av paragrafene sikrer at to personer som har bodd sammen i minst 3 år, fikk rettigheter som samboende. I etterkant ble det fastslått at man i praksis hadde vedtatt en partnerskapslov som også gjaldt lesbiske og homofile, i og med at lovteksten i paragrafen ikke sier noe om kjønn. De mer religiøse parlamentarikerne ble rasende, men klarte ikke oppheve den delen av loven.
Det kan se ut som politikerne som var for loven ønsket å få inn en lov, men uten en ødeleggende diskusjon.
Internasjonale domstoler involveres
De første latin-amerikanske landene som vedtok å innføre likekjønna ekteskap var Argentina (2010) og Uruguay (2013). Costa Rica er tradisjonelt i selskap med disse mer sosialt progressive landene og kampen for innføring av likekjønna ekteskap starta allerede i 2006. Et flertall av landets parlamentarikere var sannsynligvis for likekjønnede ekteskap, men fryktet hva befolkningen mente. Så de måtte finne sin egen vei. Høyesterett ble prøvd, men dette så ikke ut til å være en farbar vei med de dommerne man hadde. Da fikk noen en ide: Vi bruker det internasjonale rettssystemet.
Costa Rica resonnerer som Norge at små stater trenger sterke internasjonale institusjoner. De har derfor vært et foregangsland i forhold til å støtte overnasjonale organisasjoner som FN. De var også sentrale i opprettelsen av det inter-amerikanske rammeverket for menneskerettigheter, inkludert den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen. Og Costa Rica har, som Norge, gjort internasjonal lovgivning gyldig nasjonalt.
Den viktigste delen av Costa Ricas menneskerettighetsforpliktelser internasjonalt er den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen. Denne domstolen har en spesiell mulighet ved at stater som har ratifisert domstolen kan be om råd i forhold til menneskerettigheter i eget land uten at det finnes en konkret sak der noen hevder at menneskerettighetene har blitt brutt.
Denne muligheten brukte Costa Rica i 2016. Da spurte Costa Rica domstolen om hvorvidt landets ekteskapslov, som begrenset ekteskap til å være mellom mann og kvinne, samt deres lovgivning i forhold til kjønnskorrigerende behandling, var i strid med menneskerettighetene.
Svaret fra domstolen kom i form av en dom avgitt 25. november 2017. Det ble som mange håpet på, en ekteskapslovgivning som bare gir deler av befolkninga rett til å gifte seg, strider ifølge domstolen med menneskerettighetene. Dommen gav Costa Rica 18 måneder på å endre sine lover, ellers blir dommen stående som lov. Så da skulle veien være klar for en ny lov?
De tradisjonelle styringspartiene i Costa Rica, sosialdemokratene (PLN) og kristendemokratene (PUSC), som ikke offisielt har noen linje i spørsmålet om likekjønna eksteskap, er enige. Vi må følge domstolen. Kristendemokratene, eller noen andre, hadde fått en enighet med den katolske kirka på forhånd slik at ledelsen der ikke protesterte.
Så går det nesten galt…
Men timingen ble helt feil. Landet var midt i en valgkamp da dommen ble kunngjort i januar 2019. Det lille, religiøse høyrepartiet PRN, som domineres av de mer ekstreme frikirkene i landet, går hardt ut mot dommen. Deres presidentkandidat lover at dersom de blir valgt vil de ikke gjøre dommen til lov. I løpet av to uker gikk PRN fra å ha under 3 prosents oppslutning på meningsmålingene til å bli største parti med over 30 prosent på noen målinger.
De to partiene som alltid har skifta mellom å styre landet, PLN og PUSC, kommer på defensiven. Ingen av disse partiene vil snakke om likekjønna ekteskap. De framholder at dette er noe man må. Vedtaket kommer utenfra, fordi menneskerettighetene er internasjonale og står over, så de prøver samtidig å styre valgkampen mot andre tema.
Samtidig vokser sentrum-venstre-partiet PACs kandidat Carlos Alvarado Quesada, som tydelig støtter å likestille ekteskap for alle, jevnt og trutt. Han starta valgkampen med under 5 prosents oppslutning.
Det blir veldig jevnt mellom disse fire partienes presidentkandidater, og klart at ingen vil få de 40 prosentene som kreves for at man skal vinne presidentvalget i første runde.
PRNs presidentkandidat Fabricio Alvarado vinner som mange skeive fryktet første runde av presidentvalget med 25 prosent av stemmene. Hans motkandidat i andre runde blir overraskende Carlos Alvarado Quesada fra PAC med 21 prosent. For første gang blir den avgjørende runden uten kandidater fra noen av de to etablerte partiene.
Et presset folk stemte for kjærligheten
Skal Costa Rica falle til ytterliggående religiøse krefter? Det hersker stor frykt i valgkampen, særlig blant landets skeive befolkning. Det store flertallet av velgere er sosialt konservative katolikker. Vil de stemme på en slik ytterliggående frikirkelig kandidat?
Fabricio Alvarado og PRN sørger for at det er bare en sak på den politiske dagsorden: Vi kan ikke la lesbiske og homofile gifte seg. Og han ledet på meningsmålingene inn mot valget.
Resultatet av presidentvalget bli imidlertid et rungende ja til kjærligheten. Carlos Alvarado vant med over 60 prosent av stemmene.
Utfallet av parlamentsvalget ble imidlertid veldig uklart. Ingen parti fikk mer enn 20 prosent av stemmene. PAC, den nye presidentens parti, partiet som hadde sagt klarest ja til likekjønna ekteskap, mistet 3 plasser i parlamentet. Kun PRN økte, fra ett til 14 mandater. Dette førte til usikkerhet rundt hvorvidt Costa Rica ville rette seg etter domstolens dom. PRNs forslag om å avvise loven fikk imidlertid ikke flertall. Samtidig ble det heller ikke lagt frem noe forslag om å endre ekteskapsloven som gjelder.
PRN ber landets høyesterett om å oppheve dommen fra den interamerikanske domstolen. Uka før fristen gjør høyesterett det klart at de ikke anser at de har myndighet til å oppheve dommen. Dermed ble den inter-amerikanske domstolens dom avsagt i USA, del av loven i Costa Rica da fristen gikk ut den 25. mai 2020, og de planlagte bryllupene kunne finne sted.
Konsekvenser for regionen, og for verden?
Atten måneder etter den opprinnelige dommen ropes det lenge leve Costa Rica i San Jose. Var det nå et riktig utbrudd gitt at landets politikere abdiserte i kampen for den nye loven og lot internasjonal rett ta over?
Ja jeg mener det, delvis fordi befolkningen tross alt valgte kjærligheten når de ble utfordra, men også fordi Costa Ricas beslutning om å bruke den inter-amerikanske menneskerettsdomstolen har gitt menneskerettighetsaktivister og jurister over hele verden et nytt våpen. Dette fordi det er grunn til å håpe at den presedensen Costa Rica innfører følges av andre land.
Det er nemlig slik at dommen i den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen ikke bare gjelder for Costa Rica. Den gjelder for alle som har ratifisert domstolen. Kampen for likekjønna ekteskap i de landene i Latin Amerika som ikke har lover om likekjønna ekteskap, har dermed fått et nytt våpen gjennom denne dommen. Vi ser allerede at skeive i flere land i regionen jubler for Costa Rica, og sier at det må få konsekvenser i eget land.
Samtidig er dommen en presedens for de andre internasjonale domstolene som foreløpig ikke har noen slike anbefalinger i forhold til ekteskap.
Så jo, jeg er med. Lenge leve Costa Rica. Dette var en god start på pride-måneden juni. La oss alle feire kampen selv om det i år blir bak skjermene. I år er som kjent temaet: Internasjonalt fellesskap, sterkere sammen. Her har Costa Rica gått foran, selv om jeg er usikker på om det var det som var meninga.
