Innimellom skjer det at ting går galt i bistandsprosjekter og -programmer. Årsaken kan for eksempel være svake maktanalyser, ledelsesproblemer, svak økonomistyring eller korrupsjon. Da er kritisk og avslørende journalistikk på sin plass, blant annet som et korrektiv for at bistandsaktører skal kunne forbedre sitt arbeid.
Utallige evalueringer har også gjennom årene påpekt problemene med å måle resultater av bistand.
Verken medieavsløringer av fiaskoer eller måleproblemet er likevel ensbetydende med at bistand er uten virkning. Noen ganger er det til og med grunn til å kunne fastslå at bistand har spilt en stor rolle.
I Bistandsaktuelts siste papirutgave (nr. 1-2020) forteller vi den oppsiktsvekkende historien om et lutfattig afrikansk land som i løpet av få år har klart å oppnå enorme resultater i å redusere barnedød.
Malawi er tett på bunnen i de fleste internasjonale kåringer av levekår og utvikling. Mye har gått skeis økonomisk og politisk i landet de siste årene. Likevel har akkurat dette landet – beryktet for dyp fattigdom, trange budsjetter, politisk vanstyre og korrupsjon korrupsjon – klart å oppnå noen av de mest oppsiktsvekkende resultatene i Afrika i å bedre barnehelse. I løpet av bare 20 år er barnedødeligheten redusert med to tredeler. Hundretusener av barn er reddet fra å dø.
Utviklingsvennlige malawiske politikere og embetsmenn på helse og finans skal ha en god del av æren for framskrittet. Det samme gjelder de mange lokale helsearbeiderne som hver dag, tross elendig lønn, holder ut i en slitsom og problematisk arbeidshverdag. Fravær av krig og relativt fredelige politiske forhold kan være en annen forklaring.
Men det er også ganske utvilsomt at internasjonal bistand, inkludert norsk, har spilt en stor og viktig rolle i Malawis barnehelserevolusjon.
80 prosent av støtten til det malawiske helsebudsjettet kommer fra internasjonale givere, og slik har det vært i mange år.
Pengene har blitt investert i en rekke praktiske tiltak: bedre utdanning av helsearbeidere, «topping» av lønnsbudsjetter, statlig sponsing av private mødre- og barnehelseklinikker, utbygging av små og store helseinstitusjoner, utdeling av malarianett, utvidet behandling med malariamedisiner, tiltak mot infeksjonssykdommer, omfattende vaksineprogrammer, hiv-aids-tiltak, salt- og sukkerløsninger mot diareer, matutdeling under sultperioder, utveksling av leger og sykepleiere, subsidiering av busstransport for gravide og innkjøp av moderne utstyr fra utlandet.
Det er enorme framskritt som har skjedd i Malawi innen barnehelse på tjue år. I realiteten har det vært en gigantisk dugnad med deltakere fra både landet selv og fra utlandet – og et spleiselag mellom myndigheter og bistandsgivere. Mange har deltatt i den løpende dialogen som har foregått mellom myndighetenes representanter og giversamfunnet. Landets egen bevissthet om selv å sitte i førersetet, vitenskapelig begrunnede råd fra helsefaglige miljøer, helhetlig tenkning, langsiktige planer og et mangfold av tiltak ser ut til å være viktige faktorer bak suksessen.
Les reportasjen her: Barnehelserevolusjonen
