Bonde Muliratu Gairba i Ghana portrett i åker

Styrking av familielandbruk bidrar til å motarbeide sult, redusere fattigdom og sikre økonomisk vekst på, mener artikkelforfatteren. Bildet viser bonden Muliratu Gairba i Ghana, som har fått hjelp via mikrolån. Foto: Jason Florio / Redux / NTB scanpix

Sulten i verden må utslettes

MENNIGER: Regjeringen øker bistanden til landbruk. Det er positivt som et første skritt, skriver Aksel Nærstad i dette innlegget. Han mener familielandbruket i utviklingsland må prioriteres.

Hvert år dør omtrent ni millioner mennesker av sult i verden. Det tilsvarer at det hvert minutt dør i overkant av 17 personer på grunn av sult.

Antall mennesker som sulter har økt de siste årene. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, har kommet fram til at 822 millioner mennesker i verden lider av kronisk underernæring. Det er 10,7 prosent av verdens befolkning. Afrika har den største andelen av mennesker som sulter. Et av FNs bærekraftsmål, som ble vedtatt i 2015, er å utrydde all sult i verden innen 2030.

Norge gjør en god og stor innsats for å redusere fattigdommen i utviklingsland. Både staten og frivillige organisasjoner gjør mye for å bidra til å redusere fattigdommen i verden. Det er imidlertid noe av prioriteringen innen norsk offentlig bistand som etter min mening bør endres.

 

Familielandbruk fyller mange formål

Både FAO og Verdensbanken har slått fast at støtte til familielandbruket i utviklingsland er den mest effektive måten å redusere sult og fattigdom på. Verdensbanken har slått fast at vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) som stammer fra landbruket, er minst dobbelt så effektivt for å redusere fattigdom sammenlignet med vekst i BNP i hvilken som helst annen sektor.

FAO har slått fast at vekst i BNP i landbruket i utviklingsland i gjennomsnitt er 2,9 ganger mer effektivt for å redusere fattigdom enn vekst i andre sektorer.

 

Andel av norsk bistand

På 1970-tallet utgjorde bistand til landbruket i utviklingsland opp mot 30 prosent av den totale norske bistanden. I 2003 gikk bare 2,05 prosent av norsk bistand til landbruket i utviklingsland.

Det statlig oppnevnte Bie-utvalget anbefalte i 2003 norske myndigheter å øke andelen av norsk bistand som går til landbruket til 15 prosent innen tre år. I 2018 (siste tilgjengelige tall) var andelen 1,4 prosent ifølge Norad.

Det er kjempefint at regjeringen nå øker landbruksbistanden. Ifølge min utregning vil den bli på 3,6 prosent av den totale bistanden. Det er et bra første skritt på opptrapping av landbruksbistanden. Mange norske organisasjoner har gått inn for at minst 10 prosent av bistanden skal gå til landbruket i utviklingsland.

 

Alle kan bidra

Vi kan alle bidra for å redusere sulten i verden. Hver krone vi gir til frivillige organisasjoner som støtter prosjekter i utviklingsland betyr noe. Mange kan også bidra med å få norske organisasjoner og ikke minst norske myndigheter til å prioritere kampen mot sult og støtte til familielandbruket i utviklingsland.

 

Innlegget er noe forkortet. Red.

Mening

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 03.07.2020 07:43:02 Sist oppdatert: 03.07.2020 07:43:02