Forskningsrådets GLOBVAC-program har vært velykket og blant annet bidratt til utttesting av en ebola-vaksine i Vest-Afrika. Vi er sterkt bekymret fordi det ikke står noe om videreføring av dette programmet i Statsbudsjettet for 2020, skriver Frode Forland, Katerini T. Storeng og Bente Moen. På bildet klargjør en helsearbeider i DR Kongo en ebolavaksine.  Foto: Baz Ratner /Reuters/NTB Scanpix

Hvor er global helseforskning i statsbudsjettet?

Til tross for Norges betydelige satsning på global helse i neste års statsbudsjett, er det ingen garanti om videre offentlig finansiering av norsk forskning på dette feltet. Forum for Global helseforskning etterlyser en videre satsing på GLOBVAC etter 2020. Det er et demokratisk problem om Norges prioriterte bistandsområder ikke følges opp med forskning som kan etterprøve bistandens effekt.

I vår globaliserte verden er Global Helse et viktig fellesgode både for fattige og rike land. En rekke helsetrusler som pandemier, klimaendringer, antibiotikaresistens og migrasjon kjenner ingen grenser, og den globale helsesikkerheten er ikke sterkere enn det svakeste ledd.

Forum for global helseforskning, et landsdekkende forskernettverk tilknyttet Global Helse Norge, berømmer regjeringen for å ville videreføre Norges ledende rolle på global helseområdet.

Helse er en av regjeringens fem hovedsatsinger i utviklingspolitikken, og regjeringen foreslår en samlet støtte til helse på 4,7 milliarder i 2020. Vi mener at denne store investering krever ordentlig oppfølging gjennom tydelig satsning på forskning.

 

Gode resultater

Norge har siden 2006 bidratt betydelig med forskning og kunnskapsbygging via Forskningsrådets GLOBVAC-program (global helse- og vaksinasjonsforskning), som i all hovedsak vært finansiert med midler fra Utenriksdepartementet gjennom Norad, med et mindre tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet.

I følge Forskningsrådet ble 90,6 million kroner bevilget til prosjekter i 2018. Vi er sterkt bekymret fordi det ikke står noe om videreføring av dette programmet i Statsbudsjettet for 2020.

Dette til tross for at den internasjonale midtveisevalueringen som ble gjort av programmet i 2016, konkluderte med at global helseforskning i Norge er i toppsjiktet; satsningen har vært vellykket i å styrke nasjonal og internasjonal kapasitet og samarbeid og har hatt noen bemerkelsesverdige resultater som vil ha en viktig effekt på helsen til befolkningen i lav- og mellominntektsland.

For eksempel bidro programmet med finansiering i uttestingen av en ebolavaksine i Vest-Afrika under det store utbruddet i 2015. Med GLOBVAC finansiering har man gjennomført en stor bærerstudie som viser at man nærmest har utryddet  hjernehinnebetennelse i Sahel-beltet i Afrika, og man har bidratt med kunnskap om at kvinner med HIV trygt kan amme sine barn når de får adekvat medisinering, noe som er svært viktig for barnas helse og utvikling. 

 

Demokratisk prinsipp

GLOBVAC-evalueringen påpekte videre at programmet fyller et tomrom når det gjelder forskningsfinansiering for global helse i Norge, siden kun omlag 2 prosent av norske helse-forskningsmidler går til forskning på «globale» utfordringer og det finnes få alternative finansieringskilder for forskere på global helse ved norske institusjoner.

Videre finansiering må derfor opprettholdes for at miljøene ikke skal forvitre. Det samme framgår av arbeidsgruppen som Forskningsrådet har nedsatt med representanter fra Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, NORAD, Utenriksdepartementet og Forskningsrådet.

Det er også et viktig demokratisk prinsipp at Norges prioriterte bistandsområder følges opp med forskning som kan etterprøve bistandens effekt.

Norge er blant de største bidragsyterne til flere store, globale multilaterale helsefond, som Vaksinealliansen GAVI og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), og trenger et sterkt fag- og forskningsmiljø for at Norge skal kunne forvalte investeringene i disse fondene på en god måte.

Fremover blir det også viktig å forske på klimaendringer, antibiotika-resistens og helsesikkerhet, temaer som ikke bare berører lav- og mellominntektsland, men som også har stor betydning for norsk helsetjeneste og folkehelse bl.a. gjennom migrasjon og mennesker og mat som daglig reiser mellom nord og sør.

 

Bør videreføres

Forskningsprogrammer trenger langsiktighet og forutsigbarhet. GLOBVAC-programmet avsluttes i 2020. Uten videre offentlig norsk finansiering av global helseforskning vil miljøene forvitre og de svakeste vil bli skadelidende.

Å kunnskapsbelegge effekten av bistand er viktig. Det brukes store midler på global helse på bistandssiden, men små midler på å forske på effekten av bistand. Det brukes store midler på helseforskning i Norge, men veldig lite på global helseforskning.

Det er grunnen til at vi i åpen budsjetthøring i Stortingets utenriks- og forsvarskomite 21. oktober argumenterte sterkt for videreføring av offentlig finansiering til global helseforskning i Norge, i henhold til anbefalingene fra evalueringen og Forskningsrådets arbeidsgruppe på feltet.

Avslutningskonferansen for det eksisterende GLOBVAC-programmet planlegges i Oslo 13. -14. mai 2020. Konferansens tema er The future landscapes of global Health. Vi håper at utviklingsminister Dag-Inge Ulstein da vil komme og presentere regjeringens videre satsing på dette feltet.

Mening

Det er også et viktig demokratisk prinsipp at Norges prioriterte bistandsområder følges opp med forskning som kan etterprøve bistandens effekt.

Meld deg på Bistandsaktuelts nyhetsbrev. Hold deg orientert om det som skjer innen bistand og utviklingspolitikk.
Publisert: 08.11.2019 09:21:56 Sist oppdatert: 08.11.2019 09:21:56