Fødselen til nesten 230 millioner barn under fem år – rundt en tredjedel av verdens totale antall barn på den alderen – er aldri blitt registrert, ifølge Unicef. 59 prosent av disse uregistrerte barna bor i Asia, mens 37 prosent finnes i det sørlige Afrika. Alle sammen vokser opp «usynlige», til og med for sitt eget land.
Problemet er spesielt akutt i noen afrikanske land: bare tre prosent av barna i Somalia, fire prosent i Liberia og sju prosent i Etiopia har offisielle papirer. Omfanget av registrering varierer veldig innenfor land, både i Afrika og andre steder. Barn som er født på landet, langt fra administrative sentre, er mye sjeldnere registrert enn de som bor i byene.
Inntekt er en annen faktor. Barn som er født i de fattigste 20 prosentene av husholdningene, har mye større risiko for å falle mellom byråkratiske stoler. Barn i flyktning-familier eller de som er født i etniske minoriteter er enda mindre sannsynlige å finne i offisielle registre.
Lever i utkantene
Vi vet hovedgrunnene for ikke-registrering. Mangel på utdanning eller uvitenhet om formelle systemer får mange foreldre til å benytte ritualer eller seremonier i stedet. Noen nøyer seg også med et bevis fra fødeklinikken. Politiske kriser, kriger og mennesker som er internt fordrevne forsterker problemet. Foreldre som må flykte med sine barn er sjelden veldig opptatt av å få dem formelt registrert.
Konsekvensene av dette kan være svært alvorlig. Uregistrerte barn fødes, lever og dør i anonymitet. Når deres eksistens, både fysisk og legalt – er ukjent for nasjonale myndigheter, er de ofte dømt til å leve i ytterkantene av samfunnet.
Barn som ikke har noen offisiell fødselsattest kan ikke bevise sin alder, sin familiebakgrunn, sin identitet eller få formelle papirer som et pass. For dem er det ekstremt vanskelig å få tilgang til grunnleggende tjenester som helsevesen, utdanning og sosialhjelp. Uregistrerte barn er også blant de første til å bli utsatt for diskriminering og overgrep. Fordi alderen ikke kan bevises, blir de oftere offer for barnearbeid og menneskehandel og for jenters del, barneekteskap.
Må engasjere seg
Når afrikanske myndigheter nå forsøker å øke andelen registrerte barn i sin befolkning, må de ha klart for seg to fundamentale prinsipper. Først, det finnes ikke en «one-size-fits-all» svar på de store forskjellene i registerings-rate innenfor og mellom land, men en vellykket løsning i ett land kan inspirere andre. For eksempel har noen land , som Elfenbenskysten, etablert «mobile domstols-høringer» som lar uregistrerte mennesker få en fødselsattest.
I tillegg, å utvikle effektive og bærekraftige tiltak vil kreve et fullstendig engasjement fra afrikanske myndigheter, politikere, sivilsamfunns-organisasjoner og fortsatt assistanse fra internasjonale organer.
På bakgrunn av dette, hadde jeg i oktober i fjor et møte med Unicefs regionaldirektør for Vest og Sentra Afrika, Marie-Pierre Poirier. Jeg beundrer hennes arbeid og engasjement. Vi diskuterte barns rettigheter i denne regionen, inkludert fødselsregistrering, utstedelse av fødselsattester for all barn og kampen mot barnearbeid, - noe som er uløselig knyttet sammen.
Avgjørende rolle
Sivilsamfunns-organisasjoner spiller en avgjørende rolle i å redusere de enorme tallene på «usynlige» afrikanske barn. The Children of Africa- stiftelsen, hvor jeg er president, ble startet for 20 år siden for å hjelpe sårbare og vanskeligstilte barn.
Vi arbeider nå i 12 afrikanske land. Stiftelsens prosjekter i Elfenbenskysten inkluderer en barne-hytte i Abidjan, helseinitiativer som en mobil øyemedisinsk klinikk (campingvogn) og et mor-barn-sykehus i Bingerville. Videre har vi tiltak som en bibliotek-buss og tilbud om sett med skoleutstyr.
Videre har jeg lansert et stort prosjekt sammen med Elfenbenskystens innenriks- og justisminister som gir alle barn som begynner i sjette klasse en mulighet til å få et skolesertifikat, noe som igjen kan gi dem en fødselsattest. Vårt håp er at andre land på kontinentet kan følge etter.
La det være helt klart: 230 millioner uregistrerte barn verden rundt er en global krise som krever en umiddelbar løsning. Hver enkelt sak er en individuell tragedie som gjør barn sårbare for alvorlig diskriminering eller følelsesskadet for livet. Bare ved å stå opp for alle barn mest grunnleggende rettighet – en identitet – kan vi sørge for at ingen barn blir etterlatt.
Copyright: Project Syndicate
