Nå, etter at inntektssystemet post 1945 ugjenkallelig har brutt sammen, truer økonomisk krise. Trues gjør også det Klaus Schwab kaller «Globalisering 4.0».
I dag må vi bekjempe åtte nye giganter. For å gjøre det trenger vi umiddelbart et nytt distribusjonssystem for inntekt for det 21. århundre. I dette må en grunnleggende inntekt spille en sentral rolle. Et slikt system vil neppe slakte dagens åtte giganter. Men vil kunne svekke dem betydelig.
Den første giganten er ulikhet.
Dette er den enormt økende forskjellen i inntekt og rikdom innenfor land, noe som går langt utover det som fanges opp av målinger som Gini-koeffisienten. En økende del av den totale inntekten blir kapret av eiere som leier ut eiendom, finans og såkalt intellektuelle rettigheter. Samtidig har reallønnene falt eller stagnert. Stadig flere mennesker faller igjennom økende huller i det sosiale sikkerhetsnettet. Tradisjonelle omfordelingstiltak som direkte skatter, kollektive avtaler og arbeidsreguleringer kan ikke reversere disse strukturelle endringene, selv om folk på venstresiden gjerne skulle ønske det.
Det som trenges er et nytt fordelingssystem for inntekt. Et system som reetablerer markedsøkonomien i stedet for å forvrenge den. Avkastning som nå går til eliten og plutokratiet må gjenerobres og en grunnleggende inntekt for alle ville være ankeret i et slikt reformert system. I motsetning til hva mange kritikere antar vil ikke en basis-inntekt virke aktivitetsdempende. Likt og almen betalt lønn vil nødvendigvis virke positivt.
Den andre store trusselen er økonomisk usikkerhet.
Velferdsstaten var ment å skulle sikre arbeidstakere mot uhel og risiko. Men den svikter på grunn av redusert dekningsgrad, fleksible arbeidsmarkeder og omfattende teknologisk endring, for å nevne noen grunner. Mest av alt, dagens økonomisk usikkerhet er mer karakterisert av uvisshet enn av kjente trusler. Mennesker føler seg truet av «ukjente ukjentheter», som per definisjon ingen kan forsikre seg mot. I en åpen globalisert økonomi kan bare en fast inntekt garantere en grunnleggende trygghet.
Den neste giganten, nært beslektet med de to andre, er gjeld.
Millioner av mennesker lever på kanten av en finansiell avgrunn, med ubetalte husleier, husholdningsutgifter og kostbare kredittkort. En betydelig økning i renteutgifter eller en økonomisk nedgangstid kan sette i gang et ras av elendighet. Sant nok, en basisinntekt vil ikke løse gjeldsproblemet, men pilot-prosjekter viser at når folk vet at en fast sum kommer inn, er det sannsynlig at de vil betale ned gjeld og få kontroll over økonomien.
Fjerde gigant er stress, også et beslektet.
Dette er en global pandemi. Det er et økende antall mennesker som lider av depresjon, mentale lidelser, selvmordstanker og psykiske plager knyttet til jobb-press, usikkerhet, ulikhet og følelse av utilstrekkelighet. Dette er folk som føler de knapt ser et snev av forbrukersamfunnet. En basis-inntekt vil ikke kurere stress-epidemien, men den kan redusere dens intensitet og omfang.
Den femte er det vilt-voksende prekariatet.
Dette rammer de millionene av mennesker som står overfor et stykkevis liv av ustabilt, ikke ubetalt arbeid og må stole kun på tilfeldige inntekter. De er ekstra-hjelper som er avhengige av flyktige tjenester fra byråkrater, familiemedlemmer og enkelte arbeidsgivere. En basis-inntekt ville gi disse menneskene en svært etterlengtet ro og få dem til å føle seg mindre som tiggere.
Roboter er den sjette faren.
Jeg er skeptisk til de alarmerende spådommene fra økonomer og tekniske guruer som tror at kunstig intelligens og teknologisk trolldomskunst snart skal føre til en masseforflytning av mennesker. Likevel, den tekniske pågående revolusjonen er uten tvil dramatisk. Selv om den kan skape og akselerere vekst, vil den fortsette å intensivere ulikhet. En grunnleggende inntekt for alle kan hjelpe til å spre fordelene.
Trusselen om utryddelse på grunn av global oppvarming og den økologiske katastrofen er den sjuende giganten som må konfronteres.
Den kan være vise seg være mest avgjørende for å mobilisering støtte til basis-lønn. Trusselen må bekjempes med nye og utvidede øko-skatter og avgifter. Å gi avkastningen av «grønne» avgifter til mennesker som likeverdig utbytte – en form for grunn-inntekt – vil snu upopulære passive tiltak til noe positivt. Dette skjer allerede i Canada. Et initiativ i British Columbia har vært en suksess. I tillegg, vår forskning viser at en basis-inntekt vil dra økonomisk aktivitet i retning personlig service, samfunnsinnsats og frivillig arbeid, noe som redusere «omsorgs-underskuddet» i samfunn med en eldre befolkning.
Den åttende giganten som blokkerer veien til et blomstrende og inkluderende økonomisk system er populisme, som i noen tilfeller - som i Brasil under president Jair Bolsonaro, om ikke i USA under Donald Trump – utvikler seg raskt til ny-fascisme. Støtten til populister har også vokst dramatisk i Europa, uten tvil på grunn av økonomisk ulikhet, usikkerhet, gjeld, stress og raseri. En grunnleggende inntekt vil få veldig mange flere mennesker til å føle seg som verdsatte borgere med andel i demokratiet.
Jeg har arbeidet med strategier for å innføre grunnleggende inntekt i tre ti-år og jeg ar vært involvert i forsøk på fire kontinenter. Nå som de økonomiske, politiske og miljømessige truslene for vår fremtid mangedobles, er det viktigere enn noen gang å innføre en basis-inntekt for alle.
