Etter at fredsavtalen ble underskrevet i fjor, har oljeproduksjonen i Sør-Sudan igjen økt. Olje står for mesteparten av inntektene til det unge landet, men det er lite av pengene som kommer befolkningen til gode. Inntektene fra oljen kan potensielt transformere livene til millioner av mennesker, slik oljeinntektene har gjort for oss her i Norge. Pengene kan bidra til grunnleggende tjenester som utdanning, helsehjelp og rent vann. For at det skal skje, er det et skrikende behov for åpenhet og ansvarlig forvaltning av oljeinntektene.
Finansierer overgrep
Slik er det ikke i dag. Oljen er tvert imot med på å finansiere gjentatte overgrep mot sivilbefolkningen. En nylig rapport fra FNs menneskerettighetskommisjon til Sør-Sudan beskrev gjentatte brutale angrep på sivilbefolkningen, massevoldtekter, og fullstendig straffefrihet for de skyldige. Spesielt ille står det til i den oljerike delstaten Unity, hvor angrepene mot sivile har vært «forbausende brutale». Kontroll av oljeproduserende områder ble utpekt som den viktigste drivkraften i konflikten. Sør-Sudan er konkurs, og de politiske elitene er avhengige av inntekten fra oljeutvinning for å betale sine soldater og støttespillere og dermed beholde grepet om makten.
I sin rapport hadde FNs menneskerettighetskommisjon en klar beskjed til selskaper som er involvert i oljeproduksjon i Sør-Sudan: Virksomhet i disse områdene kan gjøre selskapene medskyldig i krigsforbrytelser. Kommisjonen viste til at Sverige i oktober 2018 besluttet å straffeforfølge det svenske oljeselskapet Lundin for mulige krigsforbrytelser på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Lundin skal ha gitt økonomisk støtte til væpnede grupper under borgerkrigen i Sudan for å drive folk ut av områder der selskapet ønsket å ha virksomhet. At forbrytelser begått av oljeindustrien nå kan få konsekvenser kan gi et viktig signal til andre oljeselskaper som opererer i Sør-Sudan i dag om at oljeutvinning skal gjøres på en måte som ivaretar menneskerettighetene.
Sivilsamfunnsorganisasjoner som Norsk Folkehjelp samarbeider med i landet bekrefter at oljen for øyeblikket skaper mer problemer enn nytte for befolkningen.
– Hverken myndighetene eller oljeselskapene følger opp sørsudansk lov for å sikre at helse og miljø ivaretas, og at oljepengene kommer lokalbefolkningen til gode, forteller Angelina Nyajime, daglig leder i Hope Restoration South Sudan, som nylig var på besøk i Norge. Hennes organisasjon har vært vitne til langt større hyppighet av dødfødsler og barn født med misdannelser i områdene rundt oljefeltene. Avfall fra oljeproduksjonen skal samles opp, men når det er kraftig regnvær så flyter kjemikalene over og ut i elver og drikkevann.
Ønsker dialog
Nyajime presiserte at organisasjonen hennes ikke ønsker oljeselskapene ut av landet, men en dialog med myndigheter og oljeselskaper om hvordan produksjonen kan gjøres forsvarlig. – Vi trenger inntektene fra oljen, var hennes klare budskap. I tillegg må de som har blitt fordrevet av oljeproduksjonen kompenseres.
For å ansvarliggjøre myndighetene og oljeselskapene trengs et sterkt sivilsamfunn. Som en del av Norads Olje for utvikling-program har Norsk Folkehjelp i samarbeid med Industri Energi de siste årene jobbet sammen med sørsudanske organisasjoner som Hope Restoration South Sudan for at myndighetene skal dele oljepengene med lokalsamfunnet, og at lokalsamfunnet skal få være med på å bestemme hvordan pengene skal brukes. I tillegg jobber våre partnerorganisasjoner med å dokumentere og rapportere om forurensning fra oljeproduksjonen. Vi støtter også opplæring av journalister i hvordan de kan granske oljeselskapene og følge opp myndighetenes ansvar for å dele oljeinntektene.
Usikkerhet
Sørsudanske sivilsamfunnsorganisasjoner ønsker å fortsette dette viktige arbeidet, men fremtiden er usikker. Norge ga opp institusjonssamarbeidet med sørsudanske myndigheter i 2016, og i mangel av en stabil statlig partner er det usikkert om Olje for utvikling-programmet i landet vil fortsette overhode. Det er svært uheldig, for Sør-Sudan er kanskje det landet i verden som har størst behov for denne typen støtte. Støtten til sivilsamfunnet bør derfor opprettholdes og økes. Dette er ikke tiden for å svikte sivilsamfunnsaktører som jobber for å ansvarliggjøre myndigheter og oljeselskaper.
