Sudans president Omar al-Bashir har sittet ved makten i 30 år. Før jul brøt det ut demonstrasjoner mot hans økonomisk vanstyre som har gjort livet til en kamp for mange sudanere.
Landets økonomi har vært i fritt fall etter Sør-Sudans løsrivelse i 2011. Sudan satt på oljeledningene. Tidligere lillebror Sør-Sudan satt på selve oljeressursene.
Reduksjonen i oljeinntekter ble dramatisk for Sudan som nå måtte klare seg uten store inntekter. Like før jul lå inflasjonsraten på opp mot 70 prosent, det var akutt mangel på valuta og brødprisen ble tredoblet. For sudanere flest gikk nå nesten halvparten av den månedlige inntekten med til bare å kjøpe brød til familien.
Det som startet som et ‘brødopprør’ utviklet seg raskt til en protest mot den korrupte presidenten og hans islamistiske støttespillere. Denne eliten har styrt landet med jernhånd. Hele 70 prosent av statsbudsjettet går til sikkerhetsstyrker og militæret. Imens går store deler av befolkningen sultne.
Hovedkvarteret satt i brann
Opprøret startet i Atbara i Øst-Sudan 19. desember da hovedkvarteret til regjeringspartiet ble satt fyr på og brant ned. Demonstrasjonene spredte seg raskt til andre deler av Sudan. “Frihet, fred og rettferdighet” og “Revolusjon er folkets valg” har blitt slagord. Nesten 400 demonstrasjoner har siden blitt organisert over hele landet.
Etter en måned med demonstrasjoner tviholder Omar al-Bashir på makten ved bruk av tåregass og kuler. Presidenten beskriver demonstrantene som «forrædere og sabotører» og klandrer opprørsstyrker i Darfur sammen med Israel for å destabilisere landet. Ifølge Amnesty International er minst 40 demonstranter drept og tusenvis arrestert.
Sikkerhetsstyrkene, som har brukt tåregass og skutt mot demonstrantene, har forfulgt demonstranter som har søkt beskyttelse og behandling på sykehus. Sudans legeforening rapporterte at Omdurman sykehus ble angrepet 9. januar og Bahri sykehus den 13. januar.
Daglig leder for Tuga private sykehus i Omdurman, Elfatih Omer Elsid, ble arrestert 11. januar etter å ha erklært at hans sykehus ville behandle alle skadede demonstranter gratis. Så langt har 12 leger blitt arrestert.
Skarp kritikk fra WHO
Verdens helseorganisasjon (WHO) uttrykte lørdag bekymring over gjentatte angrep på sykehus, og beskriver det som et “direkte brudd på medisinsk nøytralitet og menneskerettighetsprinsipper”. Ifølge Genève-konvensjonen er det ulovlig å angripe helseinstitusjoner, inkludert sykehus og ambulanser. Internasjonal lov krever at sykehus skal være sikre steder der pasienter skal kunne få behandling uavhengig av hvilken side de tar i konflikten.
Sudans leger har spilt en viktig rolle i opptakten til protestene sammen med andre viktige yrkesgrupper som blant annet advokater, universitetsprofessorer, og ingeniører. Den sudanske profesjonsfagforeningen, en paraplyorganisasjon, har inntatt førersetet i kravet om at presidenten må gå av.
Tidlig i desember gikk en rekke sykehus i ulike deler av landet ut i streik fordi det over lang tid hadde vært umulig for dem å gi forsvarlig medisinsk hjelp. Skarve 7 prosent av landets budsjett går til helsesektoren. På grunn av den prekære økonomiske situasjonen mangler sykehus medisiner og utstyr så elementært som rene bandasjer. Prisene på medisin har økt med 300 prosent i løpet av de siste månedene.
Denne gangen kan ikke presidenten legge skylden på USA for den fullstendig skakkjørte økonomien. De amerikanske sanksjonene ble hevet i fjor.
Regimet får riper i lakken
Det siste året har al-Bashir og hans støttespillere arbeidet iherdig for å bli fjernet fra listen over land som støtter terrorisme. Hvis de lykkes med å komme seg av listen, vil det åpne seg muligheter for økonomisk støtte og lån fra blant annet Verdensbanken. For å få til dette må landet vise at de respekterer menneskerettighetene.
De siste ukenes demonstrasjoner og regimets voldsomme håndtering av situasjonen lager stygge riper i lakken. Regimet har vist sitt sanne ansikt.
Å angripe sykehus og helsepersonell er dessverre bare ett av mange lavpunkt i Omar al-Bashirs karriere som Sudans president. Mens al-Bashir får støtte fra en luguber samling av land som ønsker stabilitet til enhver pris, har Norge, USA, Storbritannia og Canada uttrykt bekymring for sikkerhetsstyrkenes maktmisbruk.
Men vi kan ikke møte alvorlige brudd på internasjonal lov og menneskerettigheter med en enkel erklæring om bekymring. Norges regjering må aktivt støtte demonstrantenes krav om «frihet, fred og rettferdighet» i Sudan.
