I slutten av august i år ble en nasjonal statsborger-registrering utført i den indiske delstaten Assam. Lista gjorde nesten to millioner mennesker statsløse, hvorav mesteparten er fra allerede marginaliserte grupper og har bodd i India i flere generasjoner.
Samtidig øker bruken av ekskluderende nasjonalistisk retorikk over hele landet, som en antydning om at Assam-modellen kan bli et glimt inn i en framtid med nye krav for å kunne være indisk statsborger.
Ny nasjonalistisk politikk
Internasjonale mediers oppmerksomhet rundt konfliktsituasjonen i Kashmir har stilnet, selv om medier har vært blokkert i provinsen i nesten to måneder. Men Kashmir er ikke den eneste regionen hvor nasjonalistisk politikk gir innstramninger og legger føringer for hva det vil si å være indisk.
Innstramningene rundt statsborgerskap er fremmet av den hindunasjonalistiske regjeringen til statsminister Narendra Modi. I den nordøstlige delstaten Assam har regjeringen en ny politikk som i praksis tar statsborgerskapet fra marginaliserte grupper, spesielt muslimer.
Det som skjer i Assam er del av den etablerte politikken til det regjerende Bharatiya Janata Party (BJP), et hindunasjonalistisk høyreparti. Myndighetene planlegger å registrere statsborgere i andre deler av landet med utgangspunkt i Assam-modellen. Amit Shah, nåværende innenriksminister fra BJP, sa nylig at statsborgere skal registreres for å kaste ut alle “inntrengere”. Det er likevel uklart hvem som blir stemplet som inntrenger, da det ikke er uvanlig å mangle dokumentasjonen som kreves for å unngå å miste statsborgerskapet.
1,9 millioner blir statsløse
Den nylige registreringen av statsborgere i Assam, en delstat i nordøstlige India, ble igangsatt for å samle en liste av ‘lovlige’ innbyggere i regionen. Etter flere forhandlingsrunder ble en ferdig liste offentliggjort den 31. august i år. Lista ekskluderte 1,9 millioner mennesker av de 32,9 millioner innbyggerne i regionen, på grunnlag av manglende dokumentasjon for å bevise sin ‘indiske identitet’, for eksempel fødselsattester.
Registeret er del av en pågående innsats fra myndighetenes side, med offisielt mål om å identifisere og anholde ulovlige innvandrere fra Bangladesh for å sende dem ut av landet. Alle innbyggere som ikke kunne bevise at de kom inn i India før 24. mars 1971, da uavhengighetskrigen i Bangladesh begynte, ble da stemplet som ulovlig innvandrer og risikerer å bli statsløse.
Selv innbyggere av indisk opprinnelse som ble født i landet ble ekskludert fra lista hvis de manglet dokumenter. I praksis ble allerede fattige og marginaliserte grupper rammet av registeret, siden det ikke er uvanlig å mangle papirer, spesielt i rurale områder. Flere er enten muslimer eller fra urfolksgrupper fra såkalte «Scheduled Tribes», for eksempel Hajong-stammen.
Deler av India har lite utviklede systemer for slik dokumentasjon, spesielt siden store deler av befolkningen er del av den uformelle økonomien. Dette er spesielt tilfellet i avsidesliggende deler av landet, der flere mennesker ikke vet hvilket år de ble født og har begrensede lese- og skriveferdigheter. I flere tilfeller har hinduer blitt ekskludert fra statsborgerregisteret, noe som har ført til protest fra tilhengere av regjeringspartiet BJP.
Internering, selvmord og krise
Inntil de ‘ulovlige innvandrerne’ blir utvist fra landet skal de settes i interneringsleirer som er i ferd med å bygges, blant annet av arbeidere som selv kan ende opp i leirene på grunn av manglende dokumentasjon. Den første interneringsleiren bygges i Goalpara, Assam, er finansiert av myndighetene og skal ha en kapasitet på nesten 3000 mennesker. Myndighetene hevder at de som er ekskludert fra registeret i Assam ikke skal interneres, men har ikke svart på spørsmål fra Reuters om interneringsleirene som er i ferd med å bygges.
Ifølge Citizens for Justice and Peace har over 40 mennesker tatt sitt eget liv på grunn av frykt for å bli anholdt siden lista ble offentliggjort. Lista har også sådd splid mellom familier og ført til frykt og bitterhet, da i flere tilfeller noen av familiemedlemmene er ekskludert, mens andre beholder statsborgerskapet.
Like før den offisielle statsborgerskapslista ble offentliggjort, i juli 2019, bidro en naturkatastrofe til å skape ytterligere krise i Assam. Elva Brahmaputra, den største i regionen, flommet over sine bredder og ødela 4908 hjem. Flere mennesker mistet viktige papirer, og ble dermed også ekskludert fra statsborgerskapslista, med få muligheter igjen for å unngå å bli sendt ut av landet.
Tilgang på rettshjelp
Menneskene som ble ekskludert fra lista har muligheten til å anke avgjørelsen, så lenge det skjer før den 29. desember 2019. Så langt har omtrent 400 ‘utlendingsdomstoler’ blitt satt opp. Likevel er flere av menneskene dette gjelder analfabeter som ikke har råd til rettshjelp.
Sårbare grupper befinner seg i spesielt vanskelige situasjoner. Dette gjelder for eksempel for transpersoner, som ofte har blitt kastet ut av familien sin tidlig i livet, og dermed mistet tilgang på dokumentene de trenger for å beholde statsborgerskapet.
Flere universitetsstudenter har meldt seg frivillig for å gi pro-bono rettshjelp i Assam. Likevel er det tidkrevende og vanskelig å søke oppreisning, spesielt for arbeidere som tjener mindre enn 70 kroner dagen. I tillegg er rettsystemet under sterkt press og fristen for å anke avgjørelsen er kort, slik at flere risikerer å miste både penger og tid uten noen garanti for å vinne saken sin.
Retten til indisk statsborgerskap
Samtidig som flere blir statsløse i Assam, har politikere fra regjeringspartiet BJP forsikret seks ikke-muslimske lokalsamfunn fra nabolandene Bangladesh, Pakistan og Afghanistan om at de vil vedta et forslag om endring av statsborgerskap. Forslaget vil gi statsborgerskap til hinduer, sikher, buddhister og jainer fra nabolandene, der muslimer utgjør majoriteten av befolkningen.
I mellomtiden har Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS), en hindu-nasjonalistisk frivillighetsorganisasjon med sterke bånd til BJP, uttalt at de vil forhindre at hinduer som har blitt ekskludert fra lista må forlate landet.
India er et land med en sekulær grunnlov. Likevel fremstår politikken til regjeringspartiet som et forsøk på å innskrenke retten til statsborgerskap, spesielt for marginaliserte grupper. Å stemple deler av befolkningen som ulovlige innvandrere er også en viktig del av politikken og valgstrategien til hindunasjonalistene.
De siste årene har det blitt vanlig å anklage både minoriteter og politiske motstandere i India for å være «anti-nasjonale» og ikke-patriotiske. Når myndighetene hinter om at de vil registrere statsborgere også andre steder i landet, bygger det på denne typen retorikk der motstand og forskjeller anses som problematisk. Statsborgerskap har blitt svært politisert, og kan bli et verktøy for å spre hat og forsterke eksisterende skillelinjer.
Verden kan ikke se bort fra dette pågående angrepet på marginaliserte grupper, selv om det skjer i ‘verdens største demokrati’.
