Verdens matvareproduksjon er truet. Denne sterke advarselen kom fram i en fersk rapport fra Verdens klimapanel IPCC om klimaendringer og land. Advarslene er klare og kan merkes overalt.
Forbedret matsikkerhet for å redusere klimaendringer, vil kreve en revolusjon i arealbruk. Bøndene vil måtte ta i bruk forbedret praksis for landbruk, som bedre vanningssystemer, terrassering og skogsdrift. Tiltak som gir motstandskraft , bevarer jord og trær og øker produksjonen.
Usikre landrettigheter
Men, millioner av landsbybeboere mangler både muligheter og stabilitet til å investere i en slik endring, hovedsakelig på grunn av usikre landrettigheter. Etterhvert som klimaendringene blir tydeligere, blir deres levekår stadig vanskeligere og tilgangen på mat ytterligere redusert. Mange familier på landsbygda overlever så vidt og kan bare drømme om å unnslippe fattigdom.
Problemet er spesielt omfattende i Latin Amerika. Globalt sett er dette den regionen som har mest ulikhet i fordelingen av landområder. Mer enn halvparten av alt produktivt land i Latin Amerika er eid av en prosent av gårdene, mens landsbyboere og urfolk svært sjelden har fordelen av sikre rettigheter til land. Dette gjør dem ute av stand til å utnytte sitt viktigste aktivum. De kan ikke en gang være sikre på at landstykket forblir i deres eie.
Mellom-Amerika er spesielt preget av ulikhet i eiendom og av matmangel på grunn av klimaendringer. I den «tørre korridoren» som går igjennom Guatemala, El Salvador, Honduras og Nicaragua bor halvparten av landenes småprodusenter av grunnleggende kornvekster. I fem år har en vedvarende tørke forsterket utmagringen av jord, noe som har ødelagt avlinger og økonomisk stabilitet.
Migrasjon eneste mulighet
I dag lever det rundt 1,4 millioner mennesker i denne tørre korridoren og de trenger matvarehjelp. Men foreløpig er det bare vel 160.000 som har fått assistanse til å skaffe mat. Migrasjon – enten til byområder i deres eget land eller over grenser til mer matsikre områder – er ofte den eneste muligheten. Det er ingen tilfeldighet at majoriteten av de tusenvis av desperate migranter som kommer til USAs sørlige grense stammer nettopp fra Mellom-Amerika.
En slik stor migrasjon har virkning på landrettigheter både i byområder og på landsbygda. Mennesker som migrerer til byer ender ofte opp med å bo i slum. Der har de ikke adgang til tilstrekkelig bolig eller til grunnleggende tjenester som transport, rent vann og sanitæranlegg, skoler og helsehjelp. Slumbeboere har stor risiko for å bli fortrengt, særlig fordi så få har dokumenterte rettigheter til eiendom.
Å flytte tilbake til den landsbygda de kom ifra, er sjelden en mulighet for slike migranter. De mangler gyldige rettigheter til den jorda de forlot. De som blir igjen, kan på sin side bli offer for jord-røveri fra rikere og mer mektige landeiere. Da har familiene ikke annet valg enn å migrere. Ettersom klimaendringer krymper det totale området av dyrkbart land, vil konfliktene rundt den resterende jorda intensiveres, både i Mellom-Amerika og rundt om i verden.
Trenger juridiske reformer
Problemet er omfattende, men løsningene er ganske rett fram: Juridiske reformer som styrker eiendomsrett på landsbygda. Med en sikker rett til sin egen jord, vil bønder ha den innflytelsen og motivasjonen som kreves for å investere i motstandsdyktighet mot klimaendringer og økt produktivitet. På den måten vil de bedre matsikkerheten for sine samfunn og for sine land. Målrettet støtte til slike investeringer vil selvsagt sette fart på denne prosessen.
Slike tiltak – som mange bistandsgivere, internasjonale institusjoner og sivilsamfunns-organisasjoner (inkludert min egen, Landesa) har tatt til orde for, kan bidra til å bryte fattigdomsspiralen og føre til bedre utviklingsresultater. Landreform var den «hemmelige ingrediens» som drev fra Asias Tiger-økonomier. Kinas økonomiske mirakel ble bygget på individuelle leierettigheter for småbønder. Lignende tiltak har i høy grad bidratt til å øke inntektene på landsbygda rundt om i verden, på så forskjellige steder som India, Rwanda og Kirgisistan.
USAs president Donald Trump har erklært økningen i migrasjon fra Mellom-Amerika som en «sikkerhetskrise». En krise hans administrasjon forsøker å dempe med å arresterer desperate migranter og skille barn fra deres familier.
I virkeligheten er det en humanitær krise USA står overfor på sin sørlige grense. Den vil kreve en positiv tilnærming. I stedet for å fokusere på avskrekking, må den amerikanske regjeringen og andre bistandsgivere analysere de grunnleggende årsakene til migrasjon. I praksis betyr det å investere i utviklingsprogrammer som styrker økonomi og matsikkerhet. Det kan gjøres ved å fjerne den usynlige belastningen som usikre landrettigheter pålegger millioner av verdens fattigste mennesker.
Copyright: Project Syndicate
