De innrømmer nå at staten må spille en rolle for å forbedre menneskers velferd. Til og med Det internasjonale pengefondet (IMF) diskuterer nå sosial beskyttelse, nødvendigheten av progressiv skatt og – etter hvert, universelle overføringer.
Men samtalen fokuserer nesten ensidig på koordineringen mellom stat og marked. Dette er et for smalt perspektiv for å finne effektive løsninger. For å skape dem må man inkludere sosiale faktorer, som likestilling og familiens rolle. Dette er understreket i en ny rapport fra UN Women.
Utdaterte antagelser om familie
Disse to faktorene er uløselig knyttet sammen. Ulikhet mellom kjønn blir forsterket av hvordan familien er organisert, på en måte som er annerledes enn ulikhet på grunn av rase. Problemet er skapt av at utdaterte antagelser om familie og kjønn fortsetter å danne grunnlag for politiske beslutninger.
I virkeligheten er det bare en tredel av alle hushold som oppfyller den «ideelle» familiestrukturen med to foreldre og barn som ofte er grunnlaget for politiske beslutninger. I den to-tredelen som har en annen form, er en stor del utvidede familier. De kan eksempelvis inkludere tanter, onkler eller besteforeldre. Omlag 25 prosent av alle hushold består av en person eller person med barn.
Selv om ekteskap fortsatt er mest vanlig i noen deler av verden, er det ferd med å bli mindre vanlig i andre deler. Samboerskap er blitt et alternativ, enten før ekteskapet eller istedenfor. I noen land i Latin-Amerika, det sørlige Afrika og Europa er det opptil to-tredeler av kvinner i alderen 25 til 29 år som er i forhold, samboere med sine partnere.
Lever i fattigdom
Alt dette har store politiske konsekvenser. På grunn av lengre levealder har kvinner over 60 år dobbelt så stor sannsynlighet for å leve alene, ofte overlevende på en mager pensjon eller noen sparepenger.
I tillegg, hushold med bare en forelder, mer enn 75 prosent av dem er enslige mødre – har gjennomsnittlig dobbelt så stor risiko for å leve i fattigdom. Enslige foreldre må ofte kjempe for å balansere betalt arbeid og sine omsorgs-forpliktelser.
Også i familier med to foreldre og høyere inntekt, står kvinner overfor betydelige problemer med å kombinere barn med betalt arbeid. På global basis, utfører kvinner mer enn 76 prosent av alt ikke-betalt omsorgsarbeid, over tre ganger mer enn menn.
Dette reduserer kraftig kvinners adgang til uavhengig inntekt. Bare omtrent halvparten av gifte eller samboende kvinner mellom 25 og 54 år er i arbeidsstyrken, i motsetning til nesten alle gifte eller samboende menn. Det å ha barn i husholdningen reduserer en kvinnens mulighet for sysselsetting, mens det øker en manns sjanse for å få arbeid.
Mødre med inntekt
Uavhengig inntekt styrker en kvinnes forhandlings-makt, den gjør det mulig å forlate et voldelig forhold og gir trygghet på eldre dager. Mest av alt, andelen kvinner med uavhengig inntekt er omvendt proporsjonal med andelen hushold i fattigdom. Som den danske sosiologen Gøsta Esping-Andersen sier det:
– Den enkeltstående mest effektive tiltak mot fattigdom er mødre med inntekt.
For å forsterke kvinners økonomiske uavhengighet må første prioritet være å investere i barneomsorg, inkludert barnehager, tidlig læring og førskole. Dette er spesielt viktig i utviklingsland, hvor gapet mellom tilbud og etterspørsel etter velferd og omsorgstiltak for barn, er størst. Årsaken er blant annet mangelen for fagfolk innfor denne sektoren.
Ved siden av å gjøre kvinner økonomisk selvstendige, skaper barne-omsorg arbeidsplasser og det bygger human-kapital i de barna som får nytte av den.
En annen nøkkel-prioritet må være å skape en omfattende sosial beskyttelse, inkludert betalt permisjon. Dette vil gjøre det mulig for foreldre å ta seg av sine barn uten å bli koblet fra arbeidsmarkedet. Familiestøtte, som for eksempel barnetrygd , reduserer risikoen for fattigdom som ofte følger med barneoppdragelse. Enslige foreldre bør få ekstra tilskudd.
Kvinner lever lenger enn menn og har gjerne mindre sparepenger og eiendom. Derfor vil almen pensjon være et gode for kvinner. Etablering av langtids-omsorg for eldre og reform av eiendomsregler i ekteskapet, vil også hjelpe. Til slutt, for å beskytte kvinners rett til felles eiendom, sosiale rettigheter og foreldrerett til barn må familielover og velferdspolitikk anerkjenne samboerskap, ikke bare ekteskap.
Ved å lage et politikk-system rundt moderne familiers behov , kan politiske ledere fremme kvinners rettigheter, barns utvikling og sysselsetting. En slik politikk vil bli en driver i økonomiske dynamikk og fattigdomsreduksjon.
Copyright: Project Syndicate
