Det er noe skrekkelig utdatert over bildene av Astrup og Bjørn Kjos som lemper pappesker med forsyninger på et fly: Hvite vestlige menn ikledd UNICEF-logoer som skal gi en hånd til de fattige i Tsjad, i form av nødhjelp og skolesaker.
Se Unicefs video her:
Det hele oser av «white saviour»-komplekser som bidrar til å forsterke stereotypiske fremstillinger av vestlig bistand.
Gjennom kampanjen Radi-Aid, har SAIH i en årrekke vist hvordan forenklede fremstillinger av de komplekse problemene bistand skal bidra til å løse, er skadelige. En viktig hensikt med kampanjen er å hindre at stereotypiske fremstillinger av høyst ulike lav- og mellominntektsland og menneskene som bor der bidrar til å forsterke et kunstig skille mellom «oss» og «dem».
Hvite mennesker fra det gavmilde landet Norge blir i mediene ofte presentert som proaktive og løsningsorienterte, mens lokalbefolkningen i land som Tsjad presenteres som hjelpeløse mottakere av vår hjelp. «White saviour» -fenomenet, hvor hvite mennesker (gjerne rike kjendiser) tilbyr enkle løsninger på omtrent alle problemer lav- og mellominntektsland møter, er svært problematiske. Enda verre blir det når det er vår egen utviklingsminister som fronter en slik virkelighet.
Det er viktig å formidle resultater knyttet til norsk utviklingspolitikk, og sosiale medier er en unik kanal for å gi nordmenn et større innblikk i hva de om lag 35 milliardene på bistandsbudsjettet brukes til. Men norske skattebetalere fortjener bedre bistandskommunikasjon enn klassiske stereotypier som tilhører 80-tallet.
