President Uhuru Kenyatta er fast bestemt at han skal få kontroll over dommerstanden i Kenya.

Kenya mot diktatur?

MENINGER: I Kenya varsler president Uhuru Kenyatta en hardere linje mot opposisjonen og kritikere, og nå har turen også kommet til rettsvesenet.

Da presidentvalget 8. august i fjor ble kansellert av Høyesterett på grunn av uregelmessigheter og ulovligheter, sa Kenyatta at “Vi skal se på denne retten. Vi har åpenbart et problem .… som vi skal fikse”. Sist uke foretok generalsekretæren i Kenyattas parti Jubilee, Raphael Tuju, et voldsomt angrep på  rettsvesenet og anklaget Høyesterett og lavere rettsinstanser for å favoriserer opposisjonen. I et brev til høyesterettsjustitiarius David Maraga skriver han at Høyesterett skulle innrømme at underkjennelsen av valget var et feilgrep, og at det i sa å fall «vil bli tilgitt».

 

Dødstrusler mot dommere

Angrepet på Høyesterett startet like etter underkjennelsen av valget i fjor, med dødstrusler mot dommere, og en flom av politiserte klager mot domstolen fra støttespillere av Kenyatta/Jubilee. Kenyatta foretar nå utnevnelser som skal sikre ham kontroll med kommisjonen som utnevner høyesterettsdommere (Judicial Service Commission). Tidligere leder av Høyesterett, Willy Mutunga, sier at Tujus brev reflekterer den politiske maktens «arroganse, med forakt for Maraga og Høyesterett».

En autoritær tendens blir mer og mer synlig, med økende politibrutalitet og et økende antall forsvinninger uten lov og dom. Den politiske kontrollen av sivilsamfunnet øker, og media angripes.

 

Opposisjonen famler

Samtidig famler opposisjonen med en uklar «motstandsstrategi»: en konsumer-boikott av varer produsert av bedrifter som Kenyatta og hans støttespillere har eierandeler i har hatt liten effekt, og oppretting av parallelle politiske organer – en folkeforsamling -  og en alternativ folkets president framstår så langt som symbolhandlinger for å stagge gemyttene i egne rekker.

Da opposisjonens leder Raila Odinga fra NASA (National Super Alliance) tok ed som folkets president i Uhuru-parken 30 januar omkranset av en stor menneskemengde, kalte politikere i Jubilee det et forsøk på statskupp. Odinga appellerer til en folkelig motstandsmakt, med en viss støtte fra lokale representative forsamlinger. Men fraværet av andre ledere i opposisjonsallianse under «inn-settingen» tegner nå et bilde av en begynnende fragmentering av alliansen, og i bakgrunnen lurer neste parlaments og presidentvalg i 2022. Da vil Odinga være for gammel til å stille som presidentkandidat (over 70 år), mens de andre lederne av denne etnopolitiske alliansen (Musalia Mudavadi, Kalonzo Mozyoka og Musika Wetangula) øyner en mulighet til å stille. De tar derfor ikke sjansen på å få en tiltale om å ha deltatt i en sammensvergelse – da vil de være diskvalifisert fra å stille til valg, og være lammet av langvarige rettsprosesser. 

Kenya framstår som et mer delt og splittet land enn noen gang siden slutten av 1990-tallet da Moi-regimet falt (Odinga var en kløktig strateg bak Moi-regimets sammenbrudd). Kenyas moderne historie etter uavhengigheten i 1963 er en historie om skiftende etnopolitiske allianser der kikuyuene (ca 22 prosent av befolkningen) har vært episenteret av makt og kontroll. Moi og nå William Ruto (visepresident) har i perioder fått innpass i statsmakt og ressurser, mens de fleste andre gruppene (spesielt Luoene (13 prosent), Luhyane (14 prosent) og Kambaene (11 prosent), pluss de svært mange små minoritetene) har en sterk følelse av permanent eksklusjon.

Alliansen mellom Odinga og Mwai Kibaki (kikuyu) var et unntak, og ga fram til 2005 et relativt stabilt styre. Etter det katastrofale valget i desember 2007 da landet var på randen til borgerkrig i etterkant av at Odinga helt åpenbart ble fratatt valgseieren, var det en skjør og påtvunget allianse mellom Kibaki og Odinga, og dermed en viss maktdeling.

 

Maktkonsentrasjon

Den nye konstitusjonen av 2010 ble på mange måter et bolverk for rettigheter, men ikke for stabilitet og et inkluderende styresett. Den mangler en styringsmodell som gir mulighet for fordeling av makt mellom flere etnopolitiske (regionale) grupper, med referanse til parlamentariske prinsipper. Dermed åpnes det opp for en maktkonsentrasjon basert på etnisitet – og som Kenyatta nå utvikle i autoritær retning, eller det menneskerettighetsaktivisten Maina Kiai kaller Kenyattas/Jubilees nye diktatur.

 

 

 

Publisert: 02.03.2018 06:42:58 Sist oppdatert: 02.03.2018 07:02:46