I flyktningeleiren Zaatari i Jordan mottar den syriske flyktningen Hana Heraaki matvarehjelp gjennom å blunke med øyet. Et innovativt betalingssystem med ny øye-scanningsteknologi gjør at syrere som trenger nødhjelp kan kjøpe sin egen mat.
«Når jeg er i nærheten av butikken kan jeg gå inn og kjøpe den maten vi mangler hjemme», sier Hana Heraaki.
Matpenger på smartkort
I Zvishavane, Zimbabwe, som opplever den verste tørken på tre tiår, blir matvarehjelpen delt ut via et smartkort. Med kortet får folk økt valgfrihet i hverdagen.
«Jeg kan velge hva jeg skal kjøpe og når jeg skal kjøpe det», sier 64 år gamle Bester Sikwira, en av millioner av mennesker som lider på grunn av konsekvensene av El Niño.
I Esmeraldas-provinsen i Ecuador slet «Paula», som har flyktet fra volden i Colombia, med å sette mat på bordet til seg selv og sine to barn. Som del av programmet for å støtte sårbare flyktninger og vertssamfunnet i Ecuador gir Verdens matvareprogram (WFP) henne en elektronisk kupong som hun kan bruke i den lokale butikken. Hver måned fylles e-kupongen opp med penger, etter at hun har deltatt i opplæring om emner som ernæring, hygiene og forebygging av kjønnsbasert vold.
Viktig å kunne gjøre egne valg
Hana, Bester og «Paula» er noen av de stadige flere som mottar kontantoverføringer i stedet for tradisjonell matvarebistand. Verdens matvareprogram leverer fortsatt millioner av tonn med ris, mais, bønner, olje og sukker hvert år, men hjelpen til sultende mennesker ytes i stadig større grad via kontantoverføringer. Det gir dem mulighet til kjøpe sin egen mat.
Da jeg besøkte syriske flyktningeleirer i Libanon, skjønte jeg hvor viktig en aktivitet som vi opplever som ren rutine i vår del av verden blir for en person som har vært på flukt i mange år. Hvor mye det betyr for en mor eller far å kunne gå til det lokale supermarkedet og kjøpe maten de er vant til, når de har behov for det. Akkurat som alle andre. Når vi overfører kontanter blir valget deres. Ikke vårt.
Verdens matvareprogram er en spydspiss i bruken av kontanter, gjerne i kombinasjon med moderne teknologi. I løpet av de siste seks årene er antallet som mottar kontantoverføringer tredoblet til 9,6 millioner mennesker. I dag er Verdens matvareprogram en av de aller største brukerne av kontanter i den humanitære sektoren. I 2016 delte vi ut 7,4 milliarder kroner i 54 land. Kontant-utbetalinger utgjør nå mer enn en firedel av Verdens matvareprograms portefølje.
Et verktøy for å forbedre ernæring
Kontantoverføringer kommer i forskjellige former og størrelser. Det kan være fysiske penger, bank-overføringer, kuponger – enten papir eller elektroniske, eller andre elektroniske plattformer som spesielle sim-kort eller bankkort. Noen ganger kan pengene brukes fritt, andre ganger er de øremerket for forhåndsgodkjente varer eller til bruk på bestemte steder. Avhengig av omstendighetene kan cash brukes alene eller sammen med tradisjonell matvarehjelp.
Vi analyserer hver katastrofe og hver krise nøye, slik at vi kan sikre at hjelpen når ut dit den skal på best mulig måte – eller gjennom en optimal kombinasjon av ulike metoder. Vårt mål er å gi best mulig tilpasset hjelp til mennesker som mangler mat. Cash passer ikke til enhver situasjon, men vi kan trygt si at kontantoverføringer er et godt verktøy til å bekjempe sult og forbedre ernæring i veldig mange sammenhenger.
For de menneskene vi hjelper, gir cash valgfrihet og fleksibilitet. Og en følelse av normalitet i situasjoner som ofte er alt annet enn normale.
Cash har også store fordeler langt utover matvarehjelp.
Styrker lokal økonomi
Vår metode har dokumentert positiv effekt på lokal økonomi. Kontantoverføringer gjør folk i stand til å kjøpe maten sin lokalt. Det stimulerer økonomisk aktivitet og skaper arbeidsplasser. I Libanon og Rwanda blir et beløp tilsvarende 1 amerikansk dollar gitt til flyktninger til verdien av 2 amerikanske dollar i den lokale økonomien, viser våre beregninger. Siden vi begynte med cash i våre Syria-operasjoner, har det blitt tilført over 14 milliarder kroner til lokale økonomier i Egypt, Irak, Jordan, Libanon, Syria og Tyrkia.
Kontantoverføringer kan også bidra til å bygge nasjonal kapasitet – selv i krisetider – dersom det integreres i bredere sosiale beskyttelses- og sikkerhetsnett-systemer. I land hvor det ikke finnes sosiale sikkerhetsnett, kan Verdens matvareprograms kontantoverføringsprogrammer bidra til opprettelsen av slike systemer. Det skjedde for eksempel i Ecuador, hvor Verdens matvareprogram distribuerte kontanter gjennom nasjonale kanaler, som respons til jordskjelvet i 2016.
Målet er en verden uten sult
I september 2016 lanserte EU og Verdens matvareprogram et Emergency Social Safety Net, som bidrar med over tre milliarder kroner for å hjelpe syriske flyktninger til bosetting i Tyrkia. Programmet er et samarbeid mellom Tyrkisk Røde Halvmåne, tyrkiske myndigheter og Verdens matvareprogram. Kontantoverføringene skal gis til en million syriske flyktninger gjennom et enkelt bankkort som er stilt til rådighet av Halkbank.
Vi har kommet langt på kort tid – blant annet takket være hjelp fra engasjerte partnere som den norske regjeringen. Cash er i dag et sentralt verktøy for katastroferespons i mange land.
Kontantoverføringer bidrar til å oppnå vårt globale mål om en verden uten sult, de stimulerer lokale økonomier og skaper arbeidsplasser. Og de har gjort millioner av husholdninger i stand til å bli knyttet til finansielle tjenester for første gang.
