Den gode nyheten er at en kraftig nedgang i utgiftene til flyktningmottak i Norge gir rom for et rekordbudsjett til internasjonal bistand. Global helse, utdanning, næringsutvikling og en rekke andre gode tiltak blir tilgodesett med solide økninger i Børge Brendes budsjettforslag.
Den totale økningen av budsjettet - sammenlignet med hva Stortinget vedtok i desember i fjor - er imidlertid langt mindre enn innsparingen ved færre asylsøkere. Man skal heller ikke se bort fra at finansminister Siv Jensen og politisk ledelse i UD har lagt til siden noen millioner for å blidgjøre de som har bistand som hjertesak senere i høst. Her kan det følgelig være et rom for både Knut Arild Hareides forhandlingskrav og interesseorganisasjoners lobbyarbeid.
Noe av det politisk mest interessante blir å se om KrFs farvel til støtteparti-rollen svekker eller øker mellompartienes innflytelse. Under de turbulente budsjettforhandlingene høsten 2015 så vi hvordan disse partiene brukte sin "vetorett". Den vetoretten er ikke nødvendigvis like selvsagt i dag.
En ekstraordinær situasjon globalt
De foreløpige reaksjonene fra «bistandspartiet» KrF og bistandsbransjen er så langt lunkne heller enn applauderende. Mens de er fornøyd med en videre vekst i Norges markante helse- og utdanningssatsing, samt næringsutvikling, er det mange andre formål der de savner en tydeligere satsing.
Årsakene til det varierer. Mange bistandsorganisasjoner er kritiske til at den humanitære bistanden, i en ekstraordinær global flyktningsituasjon, har en mindre økning enn det de mener er nødvendig. Flyktninghjelpen og ni andre norske organisasjoner har vist til at det har skjedd en dramatisk økning i antall flyktninger i verden de siste fem årene, i praksis en fordobling siden 2012.
De ti organisasjonene bak «flyktningdugnaden» er ikke fornøyd med at Høyre/Frp-regjeringen foreslår 1120 kvoteflyktninger neste år. I et brev til Stortinget nylig foreslo de å øke til 5000. Tilsvarende vil de ikke synes at en økning i humanitær bistand på 139 millioner kroner, kombinert med en økning på 283 millioner kroner i bistanden til sårbare stater, er tilstrekkelig. Flyktninghjelpens Pål Nesse mener at nivået på Norges humanitære innsats er lavere enn det var i 2014.
Dreining vekk fra Afrika
KrF, som vanligvis er partiet som tydeligst målbærer den langsiktige bistandens interesser, er misfornøyd på flere områder. Det tidligere støttepartiet mener at det nok en gang er de fattigste landene som taper i kampen om kronene i regjeringens bistandsbudsjett. Partiet har tidligere fått Stortinget med på et vedtak om å be regjeringen sikre at andelen som går til de minst utviklede landene ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største utviklingsutfordringene økes, bl.a. i Afrika.
Dette har regjeringen ikke fulgt opp, mener tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (som nå er partiets generalsekretær). Partiet vil trolig påpeke at regjeringens budsjettforslag representerer en dreining av bistanden mot regioner som Asia og Midtøsten - på bekostning av Afrika sør for Sahara.
Budsjettforslaget representerer også en videre dreining av norsk bistand i retning av en større satsing på sårbare områder. Dette er helt i tråd med rådende trender i internasjonal bistand. (Begrepet sårbare stater omfatter land som er mer eller mindre ustabile, er preget av indre uro og står i fare for å ende opp i krig eller økt konflikt.) Mens humanitær bistand i all hovedsak går til kjente formål via kjente aktører gir bistanden til sårbare stater bistandsgiverne større rom for politisk fleksibilitet, herunder også å pleie egeninteresser.
Tiltak for å bremse migrasjon og flyktningstrømmer eller tiltak mot terror har ofte vært nevnt i slike diskusjoner. På dette området er regjeringer i ulike land langt mer entusiastiske for å ta i bruk bistandspenger enn hva bistandens fagfolk er. Svært mange av de sistnevnte tviler på den vestlige bistandens evne til å virke effektivt overfor slike temaer med svært kompliserte årsaksforhold.
Pengene som taler Trump midt imot
Det må likevel ikke glemmes at Solberg-regjeringen legger fram et forslag til bistandsbudsjett med en historisk satsing på internasjonal bistand (norske flyktningmottak holdt utenfor), en satsing som vil fortsette å markere Norge som en stor bistandsgiver på viktige sektorområder internasjonalt.
På pluss-siden er det for eksempel åpenbare gode nyheter for bistandsvenner, som at Norge fortsetter å satse massivt på fattige menneskers helse og utdanning i utviklingsland. Koblet til global helsesatsing - pluss 400 millioner kr, fordelt på tre ulike poster - er det også verdt å merke seg at temaet kvinnehelse og trygge aborter skal få 180 millioner kroner ekstra neste år. Samtidig blir det bebudet ytterligere satsing på seksuell og reproduktiv helse i kommende år.
Dette er en åpenbar norsk markering på et kontroversielt temaområde. Mens Trump-administrasjonen har varslet og gjennomført betydelige kutt til alle organisasjoner som informerer om abort-spørsmål, har en rekke europeiske land samlet seg om en økonomisk og politisk motoffensiv. Norges bidrag er i den sammenheng et tydelig signal om uenighet med USA i en viktig sak.
- Les mer: Trumps "global gag rule" utvides kraftig.
- Les mer om statsbudsjettet:
Utdanning og helse er budsjettvinnerne
5,7 milliarder kroner til klima og miljø neste år?
