Mosambik er i en umulig økonomisk situasjon og framtiden ser ikke lys ut for befolkningen. Landet er i krise etter avsløringer om hemmelige lån på nærmere 2 milliarder dollar inngått av landets tidligere president. Nå er store deler av pengene forsvunnet, og landet klarer ikke å betjene gjelden. Samtidig har Det Internasjonale Pengefondet (IMF) suspendert sitt program i landet og bilateral bistand har stanset opp.
Det er lite sannsynlig at den mosambikiske befolkningen noen gang vil finne ut av hvor pengene fra de hemmelige lånene har blitt av. Lånene er dekket under flere lag av hemmelighold, med overføringer til hemmelige kontoer i skatteparadis. Mye tyder på at det meste har forsvunnet i korrupsjon til personer knyttet til den forrige regjeringen. Armando Guebuza, som var president da lånene ble inngått, mistenkes for grov korrupsjon.
Lånene ble organisert og framforhandlet av Credit Suisse, og den russiske banken VTB. Bankene tok ikke den økonomiske risikoen for lånene, men fikk inn investorer som var villige til å gå inn med lån til tre mosambikiske selskaper. Den daværende presidenten gav lånegarantier, slik at den mosambikiske staten ville overta forpliktelsene hvis selskapene ikke klarte å betjene gjelden.
Røde flagg
Credit Suisse og VTB fortalte investorene at lånene blant annet skulle brukes til å bygge opp en flåte av kommersielle fiskebåter. Forretningsplanene inneholdt antakelser om at Mosambik ville kunne selge tunfisk til tre ganger prisen av det Seychellene selger tunfisk for i dag. Mye tyder på at investorene, blant annet mosambikiske banker som gikk inn med penger i lånene, ble ført bak lyset.
Låneskandalen er nå blitt gransket av Kroll, et av verdens fremste firma på finansiell etterforskning. Granskingsrapporten viser at lånesituasjonen var såpass spekket av røde flagg, at både Credit Suisse og VTB enkelt burde kunne avslørt at prosjektene ikke var kommersielt levedyktige, og at lånene dermed ikke ville kunne bli tilbakebetalt. Men mye tyder på at motivasjonen for å stoppe lånene ikke var så sterk: Bankene fikk mer enn 200 millioner dollar i honorar for å få på plass låneavtalene.
Økonomisk krise i Mosambik
I Mosambik har valutaen falt med 40 prosent i verdi, og en økende inflasjon skaper store problemer for befolkningen. Dette kommer på toppen av stigende matpriser og en gjeld som har vokst fra 40 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2012 til 125 prosent i 2017. Den stadig økende gjelden blir stadig vanskeligere å betjene og landet har allerede misligholdt gjelden til flere kreditorer.
Det er likevel forventet at den sittende regjeringen i Mosambik ønsker å overholde forpliktelsene til kreditorer og betjene lånene, heller enn å anse de som ulovlige. De skal, ifølge eksperter som følger Mosambik tett, være lite villige til å konfrontere det forrige regimet, og med dette risikere en politisk og potensielt voldelig krise i landet.
Ingen reaksjon fra Oljefondet
De gjentatte skandalene i Credit Suisse har blant annet ført til at flere fond nå nekter å ha pengene sine i banken.
Men skandalene påvirker ikke Credit Suisse sin nest største investor: Det norske Oljefondet. Snarere tvert om, ettersom Oljefondet har investert over 23 milliarder kroner i aksjer og rentepapirer hos Credit Suisse og holder 5.08 prosent av aksjene.
I bare 28 av over 9000 selskaper i Oljefondets portefølje har fondet større eierandel enn fem prosent av aksjene. Fondet satser altså ekstra mye på Credit Suisse.
Store bøter
Denne satsingen har kostet dyrt. Etter en rekke skandaleoppslag og generelt vanstyre i banken, er Credit Suisse-aksjen halvert de de siste tre årene, og har sannsynligvis tatt med seg omtrent 10 milliarder kroner i verdier fra Oljefondet. Til sammenlikning er prislappen på den mye omtalte E18-utbyggingen fra Oslo på omtrent 13 milliarder.
Da Panama Papers traff avisforsidene for litt over et år siden, viste det seg Credit Suisse hadde fått opprettet nesten tusen skallselskaper i skatteparadiser av Mossack Fonseca på vegne av sine kunder. Credit Suisse hadde allerede før dette etterforskninger, bøter og erstatningskrav rettet mot seg.
I 2014 erkjente banken seg skyldig i å ha hjulpet amerikanere med skatteunndragelser i flere tiår, og aksepterte en bot på 2,5 milliarder dollar til amerikanske myndigheter. Senest i 2016 aksepterte de en bot på 110 millioner euro fra italienske myndigheter for liknende forhold.
Norge delaktig
Som nest største aksjonær i Credit Suisse må Norge anses som en delaktig part i gjeldskrisen i Mosambik. Da finansminister Siv Jensen tildligere i år ble utfordret på Oljefondets rolle i gjeldskrisen av KrFs Kjell Ingolf Ropstad, avviste hun problemstillingen og fraskrev seg alt ansvar. Oljefondet vil henvise til Etikkrådet for slike saker. Men fra Etikkrådet har det vært stille siden Credit Suisse ble klaget inn for et år siden.
Norge har vært en fremtredende figur på internasjonale gjeldsspørsmål i en årrekke. Men det hjelper lite å bidra til å utarbeide prinsipper om ansvarlig långiving, når vi selv ikke står for prinsippene når det gjelder våre egne økonomiske interesser. Det er heller ingen grunn til å tro på at Norge gjennom sitt eierskap bidrar til å forbedre etisk praksis i Credit Suisse.
Banken har demonstrert gjentatte ganger at den er moralsk råtten, tvers gjennom. Nå er det på tide at Oljefondet setter punktum, og selger seg ut.
Les mer:
- – Norge «økonomisk involvert» i Mosambiks gjeldskrise?
- Pengesekken fortsatt lukket for Mosambik
- – Låneskandalen i Mosambik verre enn fryktet
- Folket i Mosambik må betale for ledernes gamling
