Under overskriften «Vi lever i paradoksenes tid» diskuterer Norfunds direktør, Kjell Roland, noen av de store temaene i vår tid – investeringer i utviklingsland, korrupsjon og målet om å utrydde ekstrem fattigdom innen 2030. Så begynner forvirringen. Framtiden i våre hender har i mer enn tjue år overvåket norske selskapers virksomhet i utlandet. Jeg vil i dette innlegget påpeke noen forhold som jeg håper Roland vil klargjøre.
1. Korrupsjon er et av de største hindrene for utvikling
Roland sier til Bistandsaktuelt at «skal man investere i de fattigste landene i verden, så må vi akseptere at det skjer feil.» Så bedyrer han: «Mitt poeng er ikke at verken Norfund eller andre i næringslivet bør senke standardene eller leve med gråsoner.» Så hva mener han egentlig?
Jeg mener at Roland går langt i å si at hensynet til bedriftenes omdømme tilsier at sivilsamfunnet og mediene bør være forsiktig med å komme med kritikk mot selskaper. Han omtaler kritikken mot DnB knyttet til Panama-papers, mot Telenor i Vimpelcom-saken og korrupsjonssaken i Yara. Han konkluderer: «Lærdommen for ledelsen og styrene i slike selskap er likevel at omdømmekostnadene er dramatiske dersom omverdenen oppfatter det er utvist dårlig dømmekraft eller gjort feil.»
Problemet ligger altså i omverdens vurdering av handlingene, ikke om handlingene i seg selv er uetiske eller kritikkverdige. Roland omtaler også Kina og Brasil i sitt innlegg, og viser til at disse landene har løftet mange ut av fattigdom på tross av korrupsjon. Er dette et bevisst sidespor som skal godtgjøre at korrupsjon kanskje ikke er et hinder for fattigdom?
Roland kunne i stedet vært helt tydelig på å si at korrupsjon frarøver mennesker og stater over hele verden enorme ressurser hvert år, og er et av de største hindrene for global utvikling. IMF kaller korrupsjon et av de viktigste problemene i verden i dag. OECD anslår at korrupsjonskostnader er lik mer enn 5 % av global BNP. Mosambik alene taper 4,9 milliarder dollar i året, ifølge en fersk rapport sitert i Bistandsaktuelt. Korrupsjon gjør at fattige synker dypere inn i fattigdom, ekskluderer fattige fra offentlige tjenester, gjør de samme systemene mindre effektive, undergraver rettsstaten og – noe som er av interesse for alle investorer – gjør det dyrere å drive business. Se OECD: "The rationale for fighting corruption" (2014).
Roland snakker mest om selskapskorrupsjon. Dette er en del av et enormt problem. Når selskaper driver med korrupsjon bruker de de samme hvitvaskingsmekanismene som kriminelle bruker for å kanalisere penger fra våpen, narkotika og prostitusjon inn i verdensøkonomien. Dette er systemer som bidrar til å suge penger ut av statskasser globalt og svekker muligheten for reell utvikling for fattige mennesker. Ledere for multinasjonale selskaper kan ikke løpe fra ansvaret, dersom de inngår avtaler hvor de vet, eller burde visst, at de opererer på eller over grensen til det lovlige eller etisk forsvarlige.
2. Korrupsjon foregår ikke bare i utviklingsland
Måten Roland uttrykker seg på knytter korrupsjon til utviklingsland. Dette er høyst problematisk, gammeldags og usant. Korrupsjon er et omfattende problem både i rike land og i utviklingsland. Det er fullt mulig, som vi antar at Roland selv vet, å gjøre forretninger i utviklingsland uten korrupsjon. Og det er mye forretningsvirksomhet i rike land som inkluderer korrupsjon.
Rolands uttalelser hopper bukk over maktforholdene. Hvem tjener på at norsk næringsliv lar seg korrumpere utenfor Norge? Er det fattige mennesker i det aktuelle landet – eller en politisk eller økonomisk elite? Hvis norsk næringsliv begår feil som innebærer korrupsjon, vil de sannsynligvis bidra til å forsterke de eksisterende skjevhetene, og undergrave bærekraftsmålene. Hvem har interesse av at vi tar for lett på slikt?
3. Norsk næringsliv og bistand er ikke det samme
Roland sammenlikner stat til stat-bistand med næringslivsinvesteringer. Dette er ikke en særlig relevant sammenligning, særlig fordi næringslivet har maks profitt som mål for sin virksomhet. En mer aktuell sammenlikning kunne kanskje vært sivilsamfunnsbistanden, som gis blant annet gjennom norske organisasjoner. Disse organisasjonene er, som næringslivet, svært sårbare for kritikk om korrupsjon. Det jobbes hele tiden med systemer for å hindre det i organisasjonene, og de må rapportere svært grundig på sine prosjekter. Enkelte sivilsamfunnsorganisasjoner publiserer også sine egne korrupsjonssaker uoppfordret.
4. Kapitalflukt er et enormt problem som må bekjempes
Et av Rolands poenger er at strengere reguleringer av finansnæringen vil hindre investeringer i utviklingsland. Da er det verdt å nevne hvorfor reguleringer av finansnæringen diskuteres. For Roland ser bare halve bildet. Utviklingsland trenger private investeringer. Men de trenger også statlige inntekter, blant annet i form av skatt for å kunne tilby befolkningen grunnleggende tjenester. Skatte- og kapitalflukt er en av de aller viktigste årsakene til at utviklingsland sliter med å få budsjettene til å gå i hop. Afrikanske land taper minst 50 milliarder dollar hvert år gjennom ulovlig kapitalflukt. Dette hindrer finansiering av skolebøker, fødestuer, bygging av veier og telefonnett. FNs bærekraftsmål, som Roland trekker frem, tar til orde for å bedre reguleringen av og tilsynet med globale finansmarkeder og finansinstitusjoner (mål 10.5.).
5. Therese Johaug har ingenting med saken å gjøre
Til sist: Roland sammenlikner avsløringer av norske selskapers korrupte praksis med den pågående dopingsaken med Therese Johaug. Det er litt uklart hva som er sammenhengen. Så la oss legge Johaug-saken til side og slå det helt fast: Yara og Telenor er ansvarlige for sine feil, i likhet med de palestinske selvstyremyndighetene, Norfund og norske bistands-organisasjoner. Framtiden i våre hender opplever at mange norske selskaper er opptatt av å hindre korrupsjon og å drive etisk forsvarlig i utviklingsland. Rolands uttalelser bidrar til å motvirke dette inntrykket. Vi håper og tror at mange selskaper ikke er enige i Rolands utsagn, og at norske medier fortsetter å rette søkelyset mot kritiske forhold i alle slags virksomheter.
Les også Bistandsaktuelts artikkel: Norfund-sjef om korrupsjon: – Vi må tåle feil
