Bistandsaktuelt har via flere innlegg den siste tiden satt et søkelys på utdanning innenfor bistandsfeltet. SOS Barnebyer skriver i en kommentar at bistanden må utvikle barna også utenfor klasserommet. Innlegget er et svar til tidligere fagdirektør i Norad Ragnhild Dybdahls kronikk i august, som peker på at utdanningssatsingen i norsk utviklingspolitikk har en tendens til å se utdanning i et for snevert lys.
Som en av landets største kulturinstitusjoner ønsker vi å bidra til at debatten ikke forblir «i et for snevert lys», med å argumentere for at kultur er viktig i skolene, også i utviklingsland.
Positiv effekt
I nærmere 15 år har Rikskonsertene jobbet med kulturbistand og ulike musikksamarbeid på skoler i Palestina, finansiert av Utenriksdepartementet. Kunst og kultur i skolene har vist seg å ha en svært positiv effekt for barnas evne til å tilegne seg kunnskap. Prosjektene har også bidratt til ny kunnskap og erfaring innad i Rikskonsertene og til gjensidig kreativ utvikling.
Vår lokale partner er den palestinske kulturorganisasjonen Sabreen, og omfatter blant annet mer enn 250 skolekonserter i året. Til sammen har flere hundre tusen barn på Vestbredden fått oppleve både lokale og norske artister i sitt eget klasserom, til stor begeistring og applaus fra elevene. Gjennom våre prosjekter har også 180 allmennlærere blitt godkjent av det Palestinske Utdanningsministeriet til å bruke musikk i sin undervisning.
I en ekstern evalueringsrapport av Palestina-prosjektet skriver forskerne;
(...) teachers and teaching coordinators also noted that the support from Sabreen provided teachers with tools which they otherwise lacked and enabled them to provide music education as part of the general teaching enabling children to feel more engaged and participate more broadly in the education process.
Fremmer livslang læring
Kulturtanken støtter således SOS Barnebyers argument om at det er flere faktorer som spiller en viktig rolle for barnas evne til å tilegne seg kunnskap i skolehverdagen. Vi tror at en fortsatt satsing på musikk og kultur innenfor både bistand og skolepolitikk, kan bidra til å fremme god utdanning og muligheter for livslang læring.
Dette synet støtter seg også på FNs barnekonvensjon, som stadfester at vi har plikt som samfunn til å «gi alle barn og unge rett til opplæring og til fullt ut å delta i kulturelle og kunstneriske aktiviteter.»
Også FNs nye bærekraftsmål som kom i fjor, setter utdanning, utvikling og kultur i en nær sammenheng;
Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetanse som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning for bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av fred og ikkevold, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling (pkt 4.7).
Den kulturelle skolesekken i Norge er den største kunst- og kultursatsningen for barn og unge i hele verden, med mer enn 5000 profesjonelle kunstproduksjoner på skolene årlig.
Vi tror at denne unike kultursatsingen i norsk skole kan ha en overføringsverdi for utdanningssatsingen i norsk utviklingspolitikk. Kulturtanken bistår gjerne med vår erfaring fra en rekke langsiktige musikk- og skoleprosjekter i Asia, Afrika, Midt- Østen og Sør-Amerika. For eksempel får 1300 barn fra fattige familier hver uke gratis musikkundervisning på skoler i Bangalore (India) gjennom vår partner The Subramaniam Academy of Performing Arts. Et sentralt poeng her er at skolene er spesielt viktige fordi man kan tilby kunst og kultur til elevene uavhengig av bosted, økonomisk eller kulturell bakgrunn. Det en kjensgjerning at de fleste utviklingsland ikke har midler eller mulighet til å legge til rette for en kulturell infrastruktur som muliggjør kulturopplevelser lokalt og fri utfoldelse for barn og unge.
Her kan nettopp skolene være en egnet kulturarena og utgjøre en forskjell for både barn og lokalsamfunn. I 2015 fikk mer enn 17 000 elever i Sør-Afrika oppleve konserter i sin egen skolegård i samarbeid med vår lokale partner Concerts SA. Flere av elevene uttrykte at de aldri hadde vært på konsert eller sett artister spille levende musikk før. Skolekonsertene skapte ellevilt liv og røre, dans og jubel. Kulturell infrastruktur er omtrent ikke-eksisterende i mange Sør-afrikanske townships og byer. Konserter i skolegården kan derfor gi elevene mulighet til å oppleve musikk og kultur både trygt og gratis.
I flere tiår har Rikskonsertene og Den kulturelle skolesekken medvirket til at skolebarn både i Norge og i utlandet har fått et profesjonelt musikktilbud i skolehverdagen. Dette har gitt oss verdifull erfaring og kunnskap om at kunst, kultur, deltagelse og trampeklapp kan gi økt læringsevne og trivsel for barn og unge i skolen. Vi ønsker derfor at kunst og kultur skal bli videreført og styrket i både utdanningssatsingen spesielt og i norsk bistandspolitikk generelt.