Fredag inviterer Norad på møte for å diskutere KrF-meldingen. Og det er sannsynligvis det beste utviklingspolitiske dokumentet lagt frem på mer enn tre år. Men utrolig nok glemmer de gode menneskene i dette partiet å prioritere de svakeste av de svake, funksjonshemmede. Det er en synd. I alle fall en unnlatelsessynd. Men tilgivelse kan oppnås. Perspektivet kan fortsatt tas med i den videre oppfølging av meldingen.
Det er viktige grep som KrF ønsker å gjøre, blant annet at bistanden ikke skal være styrt av Norges egeninteresser. Videre må forvaltningen omorganiseres, og 2/3 av den totale bistanden skal være langsiktig bistand. Det er også bra at Krf ønsker en samstemthet i bistanden ved at norsk politikk trekker i samme retning. For sivilsamfunnsbistanden ønsker KrF mer langsiktighet gjennom lengre rammeavtaler og at nye prioriteringer skal varsles i god tid.
Det eneste sted hvor meldingen eksplisitt mener det er viktig å ha oppmerksomheten på funksjonshemmede er i satsingen på utdanning. Vi er hjertens enige i dette – uten utdanning vil funksjonshemmede fortsatt bli værende i fattigdomsfella. Men det er så mange andre områder som også er viktig for funksjonshemmede; hva med muligheten til å organisere seg, få tilgang til jobb og helsetjenester – i det hele tatt inkluderende og tilgjengelige samfunn. Her er meldingen taus.
I fjor ble 17 globale bærekraftsmål vedtatt med hele 11 referanser til funksjonshemmede. At funksjonshemmede er løftet så godt i disse målene er basert på erfaringene med at dersom funksjonshemmede ikke nevnes eksplisitt, er det ingen som etterspør funksjonshemmede i planlegging og rapportering. Derfor savner vi konkret kunnskap om funksjonshemmede og funksjonshemmedes rettigheter reflektert i meldingen. Vi er riktig nok en «minoritet», med mer enn en milliard mennesker på verdensbasis, hvor over 800 millioner av dem lever i fattige land.
- Les mer om KrFs bistandsmelding: Slik vil KrF "reformere" norsk bistand
Meldingen viser til hvordan ideelle organisasjoner på grasrota velges bort til fordel for profesjonelle samarbeidspartnere i sivilsamfunnet. Dette mener KrF er uheldig. Vi kjenner oss igjen i dette – våre partnere er ikke av de profesjonelle som kan kaste seg rundt etter endrede bistandsvinder. Nei, vi jobber langsiktig og møysommelig for at funksjonshemmede selv skal kunne bidra til endringer på lang sikt – slik vi har gjort i Norge. Derfor er det litt skuffende at KrF ikke har noen klart uttrykt satsing på slike interessepolitiske og ideelle organisasjoner som jobber for at menneskerettighetene til bl.a. funksjonshemmede skal respekteres, beskyttes og oppfylles.
Krf ønsker å diskutere virkemidler videre med de norske frivillige organisasjonene. Det er bra, for vi har et stor behov for å hjelpe KrF med å få på plass dette. Vi tilgir gjerne. Vi tror bare dere har «glemt» perspektivet vårt.
- Les svar fra KrF: Funksjonshemmede er ikke glemt
