Det har blitt laget utallige reisedokumentarer om Afrika, og i de aller fleste er det en hvit programleders nysgjerrige blikk på dette «fremmede» og «fargerike» kontinentet vi følger.
Som kontrast til medienes elendighetsportrettering har reisedokumentarens bekymringsløse feriefokus bidratt til å skape to vidt forskjellige og motstridende narrativer om Afrika. Formater som befinner seg et sted midt imellom disse ytterpunktene er derimot sjeldnere å se.
Tiden er altså overmoden for mer nyanserte reisefortellinger der trådene trekkes fra historiske hendelser til innblikk i kulturer og samfunn slik disse faktisk er i Afrika i dag. Og denne serien byr heldigvis på akkurat det.
Serien fokuserer på det moderne og kulturelt komplekse Afrika, en region som består av 54 selvstendige stater og enda flere kulturer. Det er ikke den store og sanne fortellingen om Afrika, men et godt supplement for å nyansere bildet.
Oppsøker det utfordrende
Journalisten Ade Adepitan kontaktet selv BBC med idéen. Han hadde pitsjet idéer til ulike tv-kanaler i over et tiår før han endelig fikk napp hos BBC. Det er like lang tid som det hadde gått siden kanalen forrige gang skildret kontinentet gjennom den såkalte travelogue-sjangeren, hvor lokale opplevelser og menneskemøter står i sentrum.
Adepitan, som også er tidligere profesjonell idrettsutøver (paralympics, rullestolbasket, journ.anm.) ble selv født i Nigeria, men flyttet med foreldrene til England som barn da han femten måneder gammel ble rammet av polio.
I Afrika! reiser han tilbake for å utforske egne røtter. Men Adepitan har også ambisjon om å avlive myter og kaste gamle, stereotypiske framstillinger om kontinentet på historiens skraphaug.
Vi følger Adepitan gjennom det som for ham var en hele fire måneder lang og intens reise gjennom totalt tretten afrikanske land sør for Sahara. Hans tidligere erfaringer med uforutsette utfordringer, noe funksjonsnedsatte har mye av, kommer visst godt med på denne reisen gjennom Afrika.
Adepitans nærvær og evne til å møte vidt forskjellige folk, på likefot, gjør at de åpner seg for ham, skriver Mariken Lauvstad. Her møter Adepitan sin personlige helt, den kjente etiopiske løperen Haile Gebrselassie.
Reiser i stridsvogn med FN-styrker
Uredde Adepitan lar seg tilsynelatende ikke stoppe av noe som helst: Han triller rullestolhjulene bortover steinete og støvete veier, og blir med i helikopter over lavalandskapet på den vulkanske øya Pico de Fogo (Kapp Verde).
Han drar til den lille, avsidesliggende bygda Monte Trigo på Santo Antão i en småbåt på et asurblått hav, og reiser til og med i stridsvogn med indiske FN-styrker gjennom urolige områder i Øst-Kongo.
Tv-reporterens personlige perspektiv gjør at kontinentet bringes nærmere seerne. I Lagos, storbyen han selv reiste fra som barn, møter han polio-overlevere som spiller fotball på små rullebrett.
De overlevende har også startet en tuktuk-bedrift med spesial-tilpassede tuktuker (motoriserte tre-hjulinger) – som kan styres kun ved hjelp av hendene. Men inntektene er knapt nok til å leve av, og flere av dem bor under en bro.
Adepitans nærvær og evne til å møte vidt forskjellige folk, på likefot, gjør at de åpner seg for ham. Fra Kinshasas eksentriske hipstere (populært kalt «sapaurer») og Brazzavilles La Sapa-kultur, til den idealistiske ugandiske musikeren og politikeren Bobi Wine og afarer-folket i saltørkenen Danakil i Etiopia. Reporteren inviteres med, og dermed gjør vi det også.
Effektiv formidling av kraftfulle øyeblikk
Når en fire måneder lang reise spekket med opplevelser skal bli til knappe fire timer effektiv tv, da går det unna. Fra Afrikas vestligste punkt, Kapp Verde går turen via Senegal og Elfenbenskysten til Nigeria.
Fra Nigeria reiser Adepitan til det mer ukjente Gabon, via den demokratiske republikken Kongo og Uganda, og videre til Tanzania, Etiopia, og Somalia. Til slutt ender vi opp på kontinentets sydspiss og besøker Mosambik, Zimbabwe og Sør-Afrika.
Jeg har ofte problemer med den litt lettvinte kjappis-tilnærmingen i mange nyere britisk-produserte tv-dokumentarer, men her går vi heldigvis litt dypere ned i materien enn som så.
På tross av tempoet rekker man å komme nær både mennesker og natur. Visuelt slående oversiktsbilder, en kjapp og direkte fortellerform og sterke menneskeskjebner virker forsterkende på hverandre og skaper mange kraftfulle øyeblikk.
Her er finnes ingen hjelpeløse og passive mennesker, slik fattige afrikanere dessverre ofte feilaktig portretteres. I stedet treffer vi enkeltpersoner som møter store utfordringer med kreativitet, mot og klokskap.
For både det hemmelige jentelaget av basketballspillere i strengt muslimske og Al Shabaab-kontrollerte Somalia, til småbåtfiskere i Senegal og kongolesiske barnesoldater er fellesnevneren skjørt håp og utrettelig vilje.
Tv-reporterens personlige perspektiv gjør at kontinentet bringes nærmere seerne, skriver vår anmelder. Her fra Adiputans besøk til Addis Ababa, Etiopia. Den etiopiske økonomien er blant de økonomiene som vokser raskest i verden, blant annet som følge av kles- og skoproduksjon.
Kontinentet plasseres i sammenheng
Afrika! plasserer dagens afrikanske kulturer og samfunn i en historisk sammenheng. Vi får vite at Senegals fiskeindustri har havnet under utenlandske interessers kontroll og lærer hvordan fisken som skal fø Senegals befolkning ender som fiskemel i griseforet til europeiske griser. Senegal var underlagt Frankrike helt til 1960. Men er landet egentlig helt uavhengig av europeisk makt i dag?
Vi møter saltutvinnere ved Lake Retba, som tjener en halv penny per kilo salt. Vi lærer også om palmeoljeindustrien i Gabon, hvor store områder av tropisk regnskog må gi tapt for palmeplantasjene til det multinasjonale selskapet Olam.
«Ved å holde folk fattige kan man lettere kontrollere dem,» forklarer den kritiske journalisten og opprøreren mot diktaturet i Gabon, Guy Pierre Bithege.
I Etiopia, nærmere bestemt Dallol i Afar-regionen, treffer vi også overraskende på det norske selskapet Yara (tidligere Norsk Hydro) som utvinner kaliumsulfat (til kunstgjødsel) i dette området.
Både europeiske og kinesiske fotavtrykk i Afrika havner under lupen, både de gamle og de helt ferske. Men langt fra alt er dystert. Etiopia er blant landene med rask økonomisk vekst og stor tro på framtiden.
Står i kontrast til korona-utbruddet
Også de ville dyrenes interesser skildres med varme i denne serien. Fra filmfoto av spektakulær natur til ulovlig neshorn-jakt i Kwazulu-Natal i Sør-Afrika, elefanter som drepes i Selous-reservatet i Tanzania og de utrydningstruede fjellgorillaene i Virunga nasjonalpark i Kongo.
Kampen står mellom rovdrift av afrikanske ressurser på den ene siden og ville dyrs livsgrunnlag på den andre. Når Adepitan snorkler sammen med en sjelden og sky dugong (sjøku) i det uberørte havet ved Paradisøya, en øy truede dyrearter flokker seg til fordi øya er ubebodd av mennesker, blir det nesten for kraftig kost for en dyreelsker som meg.
Det er en foruroligende tid for det afrikanske kontinentet i disse dager. Den optimistiske undertonen i denne reiseserien står som brutal kontrast til dagens nyhetsvirkelighet.
Konsekvensene korona-epidemien og et midlertidig nedlukket Afrika vil få for menneskene på kontinentet er ennå uvisse. Ikke desto mindre er dette et godt tidspunkt å se en serie som skildrer det komplekse og grenseløst vakre Afrika i enda flere av dets valører.
Afrika! er en dokumentarserie fra 2019. Serien er produsert av BBC, og består av fire episoder á en time. Afrika! vises både på NRKs kanaler og i NRK nett-tv.
