Parallelt med at spørsmål omkring klimaendringer kommer stadig høyere på den politiske dagsorden skrives det nye bøker om emnet. Andrew P. Kroglunds nye bok «Termostat» bør lenge stå sentralt i klimadebatten. Over nær 500 bok-sider tar han oss med på en fascinerende reise, fra tiden før vår tidsregning og fram til dagens korona-pregede hverdag. Den røde tråden er klimaendringenes betydning for samfunns vekst og fall, for menneskers lidelser og store muligheter. Sjelden gis leserne slik innsikt i viktige spørsmål og årsakssammenhenger som omgir oss alle.
Kunnskapsrik fortelling
Med sin bakgrunn fra blant annet ForUM for utvikling og miljø, Utviklingsfondet og Regnskogfondet har Kroglund gode forutsetninger for å skrive en bok som dette. Emnet er stort og sammensatt, og man lar seg imponere over forfatterens evne til å belegge hypoteser og teorier med et bredt litteraturtilfang. I tillegg gjør han en spennende vri; han redegjør mange steder for korrespondanse med levende kilder innen ulike fagdisipliner, og raust gjengir han, ofte i sitats form, utdrag fra samtaler og skriftlig korrespondanse som utvider hans – og vår – faglige horisont.
I sum blir dette en kunnskapsrik fortelling om fortid, nåtid og fremtid. Blant forfatterens samtalepartnere er biologen Dag O. Hessen, og som sistnevnte opererer Kroglund med vippepunkter i sin omtale av klimaavtrykk gjennom tidene. Her snakker vi om forhistoriske katastrofer som vulkaner og finbulvintre, Romerriket, Vikingtiden, svartedauden fra 1346, storpesten i London i 1666, spanskesyken i 1918, aids-pandemien, ebola, zika-viruset og vår tids korona. Forfatteren gir oss en god miks av innsikt i helse og sider ved vår historie som ikke dominerer skole- eller lærebøker.
Klimaendringenes konsekvenser
I ulike kapitler redegjør og drøfter Kroglund klima som evolusjonens motor, klima som mytologisk virkelighet samt klima som sykdomsgenerator. Dessuten klimaets betydning for nye landskap og endret natur, for kosthold, konflikt, flyktninger, skaperkraft og veien til «det gode liv».
Kroglund understreker at på samme måte som klimaendringer påvirker våre liv, vår atferd og våre muligheter for å overleve, blir klimaet selv påvirket av ulike faktorer. Et eksempel har relevans til dagens internasjonale trauma; historien har vist at klimaet «blir påvirket av de største bølgene av smittsom sykdom?». I perioder med katastrofal dødelighet blant mennesker er det gjerne blitt mindre CO2 i atmosfæren, noe som har bidratt til kaldere vær.
Både i Europa, Asia og Latin-Amerika har mindre områder i slike perioder blitt klargjort for jordbruk, skogene vokste til, omfanget av metan i atmosfæren ble redusert med bl.a. lavere temperaturer som resultat. Men forfatteren påpeker samtidig paradokser og faren ved ekstreme tankesett. Farlige sykdomsanslag kan bli oppfattet som et «gode» fordi det bidrar til forbedret klima; færre reiser, forurensende industri avvikles eller reduseres, vannkvalitet blir mange steder forbedret mv.
Nye utviklingstrekk
Med vurderinger fra FNs klimapanel som bakteppe gir boken en bred drøfting av stikkord som relaterer seg klimaendringer; (malaria-) mygg, flått, bilharzia, flaggermus, griser, alger, insekter, villaks, sjøfugler, luft- og vannforurensning, issmelting, permafrost, skred, storm, flom og tørke. Og i forlengelsen av dette asiatiske våtmarkeder og «bush meat» som storindustri. På felt etter felt ser vi endringer; malariamyggen har nådd høylandet i Etiopia, bilharzia som vi mest kjenner fra det sørlige Afrika, er registrert på Korsika i Middelhavet, ekstremvær opptrer oftere og mer voldsomt – her og der.
Om enn det meste av fremstillingen er landovergripende brytes det generelle opp med spesifikke innblikk i klimabildet i sju utvalgte land; Afghanistan, Bangladesh, India, Kenya, Mexico, Pakistan og USA. Bortsett fra Bangladesh er nok andre land enda mer klima-utsatte, men forfatterens fokus rettes særlig mot klimaendringenes konfliktpotensial. Fremstillingen er viktig og opplysende, selv om hvert av landene behandles ganske kortfattet. Boken ville ikke ha blitt dårligere om denne delen fikk en mer fremtredende plass, eventuelt på bekostning av den (før-) historiske utlegning som iblant blir vel omstendelig og detaljert.
Forfatteren er opptatt av å belegge sin fremstilling med holdbart kildeunderlag. Dette fungerer godt, men en del steder synes jeg nok at han kunne vært enda tydeligere i å markere at utsagn er omstridte.
God leseopplevelse
Andrew P. Kroglund har skrevet en god bok om et stort og viktig emne. «Enkel» er boken ikke, og dens sprang mellom historiebolker og ulike klimaavtrykk gjør at den bør leses i oppvakt tilstand. Boken vinner på en ryddig disponering av stoffet og god språkføring. Fortjenestefullt suppleres teksten av relevante tabeller og kurver, og på en forbilledlig måte rommer boken en bred litteraturoversikt pluss saks- og personregister – noe som ofte «glemmes» av forfattere eller forlag.
Godt gjort er det at forfatteren har fått med mange referanser til korona-epidemien, ikke som et vedlegg, men innbakt i teksten. Noen ortografiske unøyaktigheter burde vært luket bort, men de ødelegger ikke en god leseopplevelse.
Forfatteren synes å ha en særlig fascinasjon for jordskjelv og vulkaner, spennende nok selv om han ikke alltid tydeliggjør klimaets betydning for slike naturkatastrofer. Boken avsluttes med «10 teser om vår klimafremtid», hvor forfatteren bl.a. slår til lyd for økt økologisk jordbruk, genmodifiserte kornslag, avvikling av «all kontroversiell vindkraft i fjellområder», Statens Pensjonsfond Utland (SPU) bør bli et flaggskip for det grønne skiftet med satsing innen bl.a. jernbanedrift og solindustri i utviklingsland, ingen oljeutvinning fra Lofoten, Vesterålen og Senja, og nye konsesjonsrunder for Barentshavet legges «på is».
Om enn motbakkene er mange og bratte, velger Kroglund å være fremtidsoptimist; klimaendringenes omfang og farlighetsgrad vil måtte fremskynde en mer fremtidsrettet politikk. Klimaet vil være i evig endring, men vi «tukler ikke lenger med termostaten».
Interessant er det at forfatteren innleder hvert hovedkapittel med en personlig betraktning, ofte preget av vakker natur som omgir ham. I disse epos mimrer han dels om gode opplevelser i Norge og fra sine reiser til andre land, dels drømmer han om alt fra at Grunnlovens miljø- og klimaparagraf skal få avgjørende konsekvenser for norsk oljeutvinning til at Tottenham skal vinne Premier League. Jeg vil tro realisering av sistnevnte drøm ligger særlig langt fram i tid.
Bjørn Johannessen har i mange år arbeidet i Norad og UD. Ambassadør, publisist og leksikograf.
