Bokens tittel peker utover diplomatiet, men det er arbeidet ved norske utestasjoner som primært står i fokus. Intensjonene bak boken er de beste, utførelsen er av blandet kvalitet.
Med historiske kapitler som bakteppe gir boken utførlig informasjon om heising og firing av flagg, heraldikk, ordener og hederstegn, sikkerhetsspørsmål, lobbyvirksomhet, internasjonale forhandlinger, taler, internasjonal protokoll og etikette, personlig hygiene og kleskode. Dernest beskrives og drøftes ulike sider ved det sosiale utelivet; mat og drikke, etikk og moral samt vintyper og vinkultur. Noe er for spesielt interesserte, annet av mer allmenn interesse.
Overtydelighet
Forfatterne bringer fram erfaringer, forslag, advarsler og formaninger. Ikke sjelden blir fremstillingen overtydelig og/eller leserne plages av selvfølgeligheter. Som når det understrekes at det ikke er «tillatt å henge to nasjoners flagg over hverandre på samme flaggstang» og det slås fast at dette «er uhyre viktig.» Eller når det hevdes at det «er total feilslutning å tro at man kan gjøre en god jobb ved bare å gå i hverandres cocktailselskaper.» Opp med hånden de som tror slikt i 2019.
Noen av de mest leseverdige kapitlene omhandler kulturforståelse, sikkerhetstiltak og viktigheten av et bredt kontaktnett. Skjønt sistnevnte problematiseres kanskje unødvendig når det slås fast at det «diplomatiske språk er fransk, og enhver diplomat bør beherske fransk på en slik måte at man kan delta i konversasjon og følge med i franske nyhetsmedia.» Forannevnte formaning svekkes når utsagnet etterfølges av tre sider med diplomatiske begrepsforklaringer på engelsk!
Les mer om boka her: Vestvik og Vestvik skriver om internasjonale relasjoner og hvordan du lykkes i utlandet
Stort emneutvalg
Bokens emnetilfang er stort og detaljert. Her får du det meste om temperering og prøvesmaking av vin, valg av vintype til matvarianter, og forfatterne følger opp med tre boksider om ulike øltyper, et tjuetalls forholdsregler om bilkjøring og bilhold, et titalls råd om brannslokking og tilsvarende om kidnapping og tilfangetagelse/ fangeperioden. Dernest en rekke punkter om blant annet internasjonale lover og regler, nasjonalsanger, korrupsjon, «bordkavalerens plikter» og mer enn en helside om forventet oppførsel ved spisebordet under et selskap. Her blir du skolert om plassering og bruk av serviett samt bruk av hatt og hansker, kroppsspråk, fotografering og utforming av visittkort med en vurdering av om slike skal utdeles med høyre eller venstre hånd - eller med begge.
Lurer du på hvordan en festmiddag skal organiseres og gjennomføres får du svaret her; mottakelse, servering, taler, skåling og konversasjon ved bordet mv. Ikke minst om bestikkets rekkefølge og plassering er boken detaljert; husk for all del at knivene » skal ha eggen inn mot tallerkenen». Etter bokens nitide utlegning skal du slippe Erik Solheims opplevelse slik jeg mener å huske han en gang beskrev det; «- er jeg i tvil om formalia ved bordet prøver jeg å følge en dannet høyremann som måtte befinne seg i nærheten…og vipps så faller det meste på plass».
Lite skal være usagt
Som man skjønner, få sider ved livet ute er oversett i denne boken og selvsagt er bordplassering og rangordning utførlig omtalt, til dels med illustrasjoner. Her skal ingen være ukjent med avstanden mellom tallerkener og bordkanten, ei heller hva som forventes dersom en kvinne eller en av «høyere rang» tiltrer en samtale ved selskapsbordet. Boken vektlegger informasjon om slipsets lengde og forventet stoffvalg, den nøyaktige plassering av slipsnål, hvor lenge dine sko skal hvile mellom hver gang de brukes og samspillet mellom sokker, sko og bukser. Hva gjelder sko er det greit å få vite; «Vask og puss skal gjøres ofte», og det «anbefales på det varmeste å benytte kalosjer». Og hva er mer naturlig enn at du også får en drøfting av hvorvidt fargede skjorter kan brukes etter klokken 17 ?!
At kvinnelige utsendte får råd om hygiene, med påpekning av hvor viktig det er å fjerne hår her og der, er ikke uventet. Mer overraskende er det kanskje at deres mannlige motstykker over tre boksider får instruksjon om barbering, napping av øyebryn, fjerning av nesehår samt kroppsvask og hår. Mht. førstnevnte må undertegnede erkjenne at jeg har forsømt å følge forfatternes råd om å benytte «en tradisjonell barbersåpe som piskes til skum i en elegant trebolle…». Ja, mer enn det, jeg har ikke benyttet «en klassisk barberkost laget av grevlinghår - til å fordele barberskummet.» Trøsten får være at mine forsømmelser aldri er blitt påtalt av UDs ledelse i medarbeidersamtaler.
Krasse meninger
Mange vil nok oppleve deler av boken som krass og med bestemte meninger; «Kissinger var en fantastisk diplomat. Men han er også en stor teoretiker.» Store norske leksikon er «Norges beste oppslagsverk, og mer troverdig enn Wikipedia», «Pax leksikon - et gammelt, men uhyre godt oppslagsverk», «Norsk utenrikspolitisk historie, bind 1-6… Gørr kjedelig, men må selvsagt leses av de som ønsker å være norske diplomater», «Norsk utenrikspolitisk historie bind 1-3 om mulig enda kjedeligere»…men «ingen vei utenom 1 000 sider om geiter, prosjekter, utviklingsagendaer og gale diktatorer! » Man kan like eller ikke like forannevnte verk, men påtrengende saklig er jo ikke karakteristikkene.
Vestvik kritiserer med rette mange som tar sjansen på å reise utenlands uten forsikringer i tro på at UD vil ordne opp om noe uforutsett skjer; en «ambassade er intet sosialkontor». Men det blir noe malplassert å la tsunami-tragedien for vel 14 år siden være underlaget for denne påpekningen.
«Tsunamien kom totalt overraskende, og UD fikk mye uforskyldt kjeft for håndteringen» sier forfatterne. Tja, det kan hevdes, men hvorfor la dette stå alene uten en tilføyelse om all den berettige kritikk som UDs håndtering av katastrofen ble gjenstand for, bl.a. av en offentlig kommisjon? Boken rommer mye om alkohol, men ut fra forfatternes sans for skjeve blikk hadde jeg forventet at boken også ville ta del i den eksistensielle debatten som utspiller seg i enkelte diplomat-miljøer; kan det aksepteres at en ambassadør serverer pappvin?
Forfatterne fastslår at det er akseptabelt å overlate kjøkkentjenesten til fagfolk. Men «det er nyttig å beherske de språk og de hemmelige koder som slike folk omgir seg med.» I diskusjoner om dagens meny «er det godt å vite forskjellen på en Consomme og Pot-au-feu, og forstå hva (kjøkkensjefen) mener med sautere og brassere, tranchere og kantere». Intet mindre.
Slurv og faktafeil
Ettersom deler av boken har et leksikalsk tilsnitt er det synd at den på flere punkter svekkes av unøyaktigheter, feil og slurv. Churchill fikk ikke Nobels litteraturpris i 1963, men 10 år tidligere. Det påstås, som riktig er, at Dagbladets journalist Carsten Thomassen ble drept på Serena hotell i Kabul i 2009 (s. 87). Underlig da at tidspunktet for drapet vel 100 sider senere fastsettes til februar 2007. Kværners tidligere direktør heter ikke Kjetil Almskog, men Kjell Almskog. Han tiltrådte ikke stillingen i 1996, men to år senere og hans fallskjerm i 2002 var ikke 7,2 millioner kroner, men det 10-doble ! Det er ikke 192 land i verden (FN), også Sør-Sudan er for lengst blitt medlem. Det heter ikke «NORAD: Det norske utviklingsdirektoratet», ei heller «Direktoratet for utviklingsbistand». Det er overraskende å lese at bistandsforvaltning er blitt et «nytt ansvarsområde for ambassadene de siste årene». Med fare for å være inhabil er det fristende å antyde at forfatterne burde tatt en titt i Bistandsleksikon, utgitt i to omganger.
Kissinger som diplomat
Boken har intet saks- eller personregister. Derimot gjengis kilder og «annen nyttig litteratur», fordelt tematisk og geografisk. Utvalget virker noe tilfeldig, men leserne får noen gode tips om bøker til supplement og fordypning. Boken avsluttes med gjengivelse av et rang- og plasseringsreglement, angivelig nokså identisk med det UD bruker ved offisielle anledninger. Dessuten bringes et internasjonalt vin-leksikon samt 100 sitater om diplomati, diplomater og internasjonale forbindelser.
Ettersom forfatterne åpenbart er fascinert av tidligere utenriksminister Kissinger som diplomat, ref. ovenfor, kan det – i det minste for balansens skyld – være på sin plass å gjengi et av bokens mange sitater fra diplomatiet; «Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal akseptere at et land blir marxistisk bare fordi landets folk er uansvarlig» (Kissinger på et møte i Det nasjonale sikkerhetsrådet etter at Chile hadde valgt Allende til president).
Bjørn Johannessen var i mange år ansatt i Norad og UD. Ambassadør, publisist og leksikograf
