Den prisbelønte amerikanske forfatteren Mike Davis har satt et nytt navn på Jorden: Slummens Planet.
Dette er et begrep som mer og mer rommer en truende sannhet.
Men Habitat Norge, som nylig fylte 30 år, vil det tydeligvis annerledes –gjennom en økende påvirkningsinnsats. Foreningen har ett av sine utgangspunkt i den første Habitat-konferansen arrangert av FN i Canada i 1976. Senere har HABITAT-organer over hele verden arbeidet for en sunn, helhetlig og bærekraftig byutvikling.
Av stor betydning for etableringen av Habitat Norge ble også Brundtland- kommisjonens rapport fra 1987. Den satte for første gang i FN-sammenheng «bærekraftige byer» på agendaen. Etter en omfattende omorganisering i 2002 ledes i dag den globale innsatsen av et eget FN-program – United Nations Human Settlement Programme – UN HABITAT.
Denne virksomheten inngår i arbeidet med nye bærekraftmål, hvor byene har fått en spesiell plass. Byer og bosettinger skal gjøres inkluderende, trygge, motstandsdyktige og bærekraftige (Mål nr. 11 – med elleve delmål).
«Leave no one behind»
By-problemene i verden er ganske like. I FN blir størst vekt lagt på å sikre levekårene for de fattige i byene under det kjente slagordet «Leave no one behind».
Habitat Norge presenterer i sitt informasjonsarbeid den urbane befolkningsveksten og fattigdommen som vår tids globale drama.
Foreningen ble stiftet i 1988 med det for øye å sette bosettingsspørsmål på den norske politiske dagsorden. Å øke bevisstheten om byenes enorme utfordringer og muligheter over hele kloden ble et overordnet mål også i Norge.
I over tretti år har den vesle norske organisasjonen arrangert innsiktsfulle seminarer og møter, hvorav Habitat-dagen i oktober hvert år er det mest kjente. Søkelyset er satt på mulighetene men også på truslene som byenes eksponensielle vekst åpenbart også representerer.
Framtida skjer i byen
I jubileumsåret utga HABITAT Norge artikkelsamlingen «Framtida skjer i byen». Det innholdsrike jubileumsheftet på 60 illustrerte sider adresserer by-utfordringene direkte til våre utviklingsmyndigheter. «Statlig initiert boligbygging har løftet Norge fra krigens ruiner og bidratt vesentlig til en norsk velferdsstat», heter det i den innledende artikkelen.
Mange mener at erfaringene i Norge har relevans også for fattige land i sør. Spørsmålet er blant de som drøftes av artikkelforfatterne.
Samtidig stiller HABITAT Norge spørsmål om hva norske politikere, akademia og næringsliv kan lære av nye planleggingsmetoder i Det globale sør. Og påvirkerne i HABITAT Norge spør retorisk: Lærer makthaverne av sine feilgrep?
84 prosent av verden er urbanisert
En ny rapport fra EU-kommisjonen viser at verden allerede er 84 prosent urbanisert. Slumutviklingen er et svært dystert trekk, som forsterkes av klimakrise og migrasjon.
Jubileumsskriftet reflekterer at det er avgjørende at storparten av samfunnets utfordringer utkrystalliseres i byene hvor segregering av makt, rikdom og innflytelse ruller videre som før, bare enda raskere. Det gir sterkt økende forskjeller mellom de få som har og de som ikke har.
På alle kontinenter bygges for tiden fantasibyer etter mønster av Dubai og Singapore. Dette skjer i noen av klodens fattigste land. Og den urbane fattigdommen skyter fart. Profilerte urbanister som Hans Skotte og Rolee Aranja er blant dem som har skrevet artikler i jubileumsskriftet. De fremhever betydningen av å trekke med seg «grasrota», de lokale aktørene og deres kunnskap i planleggingen av våre bysamfunn.
Trolig har også miljøhovedstaden Oslo en del å lære av disse. Ja, de fleste har faktisk noe å lære av HABITAT Norges jubileumsskrift.
Bokanmelder Einar Kr. Holtet har bakgrunn som journalist og forfatter.
