Sammen med sin sønn Ola Rosling og sin svigerdatter Anna Rosling Rønnlund etablerte han i 2005 stiftelsen Gapminder, hvis målsetting er «å bekjempe ødeleggende uvitenhet med et faktabasert verdensbilde». Hans Rosling døde for halvannet år siden. Mange bør være takknemlig for at han, med bidrag av de to sistnevnte, maktet å utgi denne boken før kreft-infiltrert sykdom krevde sitt.
«Vedtatte sannheter»
Hans Roslings mantra var å stille spørsmål ved «vedtatte sannheter». Gjennom undervisning, forskning og visualisert statistikk utvidet og utfordret han vår forståelse av fakta. Den foreliggende boken bringer omfattende empiri som bekrefter hvordan følelser ofte blir synonymt med «fakta», og hvor vanskelig det er for folk flest å endre holdninger når disse først er etablert. I tale og skrift påviser forfatteren hvordan mye fakta, blant annet på landnivå, systematisk blir oversett.
Rosling krydrer sine teorier og meninger med referat fra samtaler og møter, og ikke minst enkle spørsmål til sine auditorier. De funn han kan notere er ofte oppsiktsvekkende; deltakerne på internasjonale møter fremviser en forbløffende «uforstand» når de blir spurt om helse, utdanning, demografi, inntekter og leveforhold. På skoler, universiteter og blant media opplever han det samme. Og forklaringen er ikke at de som blir spurt er «dummere» enn sjimpanser som også blir testet, (ofte med imponerende resultater). Nei, forklaringen er at politikere, business-folk, elever, studenter, byråkrater og journalister gjerne har fasttømrede oppfatninger om fakta – basert på inntrykk og følelser.
Forfatteren gjengir i boken i alt 13 spørsmål med riktige svar som mange bommer på, med til dels stor margin. Tre av svarene er:
- a) ca 60 prosent av jentene i lavinntektsland fullfører grunnskole
- b) forventet levealder for barn født i 2016 er 72, 4 år
- c) om lag 84 prosent av verdens ettåringer er i dag vaksinert
Samtlige svar bygger på internasjonalt troverdige kilder som boken angir.
Et nytt verdensbilde
Hans Rosen, som over lang tid engasjerte seg i helse, jordbruk og økonomisk utvikling i Afrika, forkaster stereotypien om «vi» og de», «dem og oss». Han avviser begrepet «utviklingsland» og fordeler heller verdens sju milliarder mennesker på fire inntektsnivåer, definert ut fra hvor mange dollar de tjener pr. dag. Dette verdensbildet er det Rosling legger til grunn for alle sine indikatorer, «fra terrorisme til seksualopplysning», og dette er bokens bærebjelke. Og i tråd med forannevnte finner han det meningsløst å snakke om «afrikanske land» eller «Afrikas problemer» Hvorfor? Fordi det i Afrika finnes «mennesker på alle utviklingsnivåene», sier Rosling og advarer mor generaliseringer og eksepsjonelle eksempler.
Ja, mer enn det, han vektlegger at barn bør læres nysgjerrighet og ydmykhet; på den ene side det å søke og være åpen for ny informasjon, dernest være klar over hvor lett våre instinkter forvrenger fakta. Hans budskap er klart nok; man bør utfordre sine nærmeste, kolleger som venner, om hvordan verden egentlig ser ut. Og man bør se forbi mulig frykt hos den enkelte for å få sin uvitenhet blottlagt; «Hvis det blir gjort på en ydmyk måte, kan testing av deres kunnskaper utløse et skred av nysgjerrighet og ny innsikt».
En sjelden type bok
Boken Factfulness er sjelden, viktig og høyst leseverdig, og gir grunnlag for refleksjoner og stiller sentrale spørsmål. Noe av det viktigste er Roslings evne til å krydre sin fortelling med konkrete eksempler fra omfattende forsking og undervisning, og ikke minst fra sine mange reiser verden over. Og best er Rosling når han drøfter sammenhenger, ofte med relevans til bistand og utvikling. Retorisk spør han; hva hjelper det å få flere lokale sykepleiere for å behandle keisersnitt eller å bedre behandlingen av infeksjoner og alvorlige blødninger om det ikke finnes ambulanser, veier for ambulansene eller kjøpekraft som kan omsettes i transport? Forfatteren liker data bare når de kan si noe om virkeligheten bak tallene. Boken rommer et bredt kilderegister. Noen referanser og kildehenvisninger er eldre enn ønskelig, men dette og noen gjentakelser er til å leve med.
Den onde sirkel
Rosling, som i 2014 ble æresdoktor ved Universitetet i Oslo, har blant annet fått honnør for sin vektlegging av arbeidets betydning for utvikling. Arbeid, inntekt og overlevelse henger sammen. Her er det mye å lære for mange innen bistandsfeltet. Forfatteren lider med småbøndene som ikke makter å generere overskudd, sparing blir et fremmedord, det som produseres konsumeres, ofte blir man avhengig av matvarebistand og nødhjelp. Oftest har man lite å tilby et lokalt marked, og selv om man skulle makte å fremskaffe enkle varer for salg er det lokale markedet uoppnåelig om man ikke disponerer sykkel eller andre former for transport. Det er denne onde sirkelen som må brytes; de fattige må ha råd til å komme seg til sykehus for å nyttiggjøre seg helsetjenester, de må makte å skape overskudd som kan spares og investeres i jord eller utstyr som i sin tur øker produksjonen og skaper større inntekt. En inntekt som ikke må ødes i ikke-produktiv virksomhet, men investeres i arbeid, helse og utdanning.
Mange har sagt seg enig i Roslings analyser og hans forslag til strategier, og hans mange budskap lever sterkt også etter hans død. Men på noen hold ble han kritisert for å gi krevende og urealistiske råd til folk og grupper i u-land som har mer enn nok med sin daglige overlevelse. Andre følte seg provosert av det man opplevde som en retthaversk tone i et komplisert lende. Atter andre opplevde ham som belærende, og bl.a. representanter for media likte dårlig å bli «irettesatt» om bruk av statistikk, holdning til syriske flyktninger eller om innvandring mer generelt.
Hans formidable formidlingsevne styrket imidlertid oftest Roslings budskap. Og med blink i øyet presentere han seg gjerne som en «edutainer», en folkeopplyser innen utdanning og folkehelse ! Enig eller uenig i forfatterens bruk av statistikk eller i hans mange iakttakelser, teorier og meninger, dette er en bok til å bli klok av.
Bjørn Johannessen var i mange år ansatt i Norad og UD, ambassadør, publisist og leksikograf
