Holmqvist følger Mugabe fra han tidlig på 1970-tallet satt fengslet og fram til november 2017 da 93-åringen ble styrtet av de militære– etter 37 år ved makten. Når forfatterens forakt for diktatoren er blandet med fasinasjon skyldes dette ikke minst de markerte karakterendringer han mener Mugabe har gjennomgått over tiårene. Det er snakk om en dyptgripende personforvandling fra tiden da den svenske Amnesty-komiteen formidlet bøker til den fengslede Mugabe og medvirket til hans utdanning, og fram til år med despotisk atferd overfor høy og lav.
Sveriges venn
Noen år etter fengselsopphold og landflyktighet i Mosambik besøkte Mugabe i 1977 Sveriges Amnesty og Sida. Hans første kone, Sally, som døde i 1992, drev ved flere anledninger omfattende informasjonsarbeid omkring i Sverige om raseforhold og undertrykkelse i Rhodesia. Mugabe hadde stor fordel av ektefellens arbeid og han hadde mye å takke svenske venner for før han vant indre maktkamper i opposisjonen og mot Ian Smiths Rhodesia, og etter valget i 1980 kunne han overta som statsminister i Zimbabwe.
Halvannet år etter valget kom han på offisielt besøk til Sverige hvor myndighetene med pomp og prakt kunne demonstrere at dette var en person de hadde tillit og store forventninger til.
- Les intervju med forfatteren: Når ble frihetshelten Robert Mugabe til en diktator?
Ledende politikere i Norge hadde som kjent tilsvarende følelser overfor den første svarte lederen i det nyetablerte Zimbabwe. Mugabes mange ord om forsoning og dialog på tvers av mangeartede skillelinjer harmonerte godt med honnørordene fra Nyerere og Mandela. I en slik eufori overså mange, også i Skandinavia, den tiltagende volden mot sivile i Zimbabwe. Som så ofte før, makten korrumperte, og Mugabe viste stor oppfinnsomhet i å holde annerledestenkende i et jerngrep. Samtidig bidro svekket innsats i landbruket til redusert produksjon og eksport- og i sin tur til sosial nød, arbeidsledighet og fattigdom.
Drømmen om en heis-tur
Holmqvist åpner boken med et fornøyelig kapittel hvor han under et besøk i Lusaka tidlig på 2000-tallet kom til å bo på samme hotell hvor det ble avholdt et møte mellom afrikanske ledere. En dag befinner han seg i hotellets foaje på vei til heisen da Mugabe og hans mange oppassere dukker opp på vei mot samme mål. Forfatteren sitter med mange spørsmål som han vil stille frigjøringshelten, spørsmål som kverner i hans hode da de to samtidig når fram til heisdøren. Men drømmen om en vennlig samtale i heisen forsvant raskt da en av Mugabes voktere effektivt og bryskt blokkerte heisdøren for svensken. Så nær – og så langt unna.
På kurs mot borgerkrig
Forfatterens alternative strategi ble å intervjue mange som stod Mugabe nær, i Sverige som i Afrika. Idealister, politikere, religiøse ledere og hvermansen på gaten og på landsbygda. I Rhodesia/Zimbabwe møtte han shonaer som etnisk sett tilhørte Mugabes leir og ndebeler, representanter for landets andre store befolkningsgruppe. Stig Holmqvist har en fremtoning som inngir tillit og mange ga ham innsikt som supplerte den formelle historien om Mugabes vei til makten. Særlig viktig ble et illegalt besøk Holmqvist, sammen med sin ektefelle, den norske sosialantropologen Aud Talle, som døde i 2011, gjorde hos Garfield Todd, Sør- Rhodesias første statsminister. Todd ble arrestert i 1972 og pålagt fire års husarrest på sin gård. Også hans datter Judith ble arrestert, men hun klarte etter hvert å ta seg til London hvor hun skrev flere bøker om den stadig skarpere konflikten mellom det hvilte mindretallsstyret og landets store fargete flertall, en utvikling som mange fryktet ville føre til borgerkrig.
Tomt snakk om forsoning
Robert Mugabe presenterte fra starten av en svært forsonende linje overfor så vel hvite som svarte meningsfrender. Men mange skulle etter hvert få erkjenne at hans styresett kom til å romme mange elementer som til forveksling lignet forgjengerens regime. Journalisters problemer med å få innpass eller arbeidstillatelse i Zimbabwe gjorde at mye av Mugabe-regimets terror gikk under radaren. Holmqvist dekker noe av dette, og ikke minst prisverdig er det at han omtaler og drøfter ulike sider ved massakren i 1983 i Matabeleland sørvest i Zimbabwe. Om lag 25 000 mennesker ble på delvis etnisk grunnlag drept av Mugabes elitestyrker som i forkant hadde fått opplæring av nord-koreanske militære. Mye av den økte spenningen i landet var etnisk eller religiøst betinget, annet var uttrykk for politiske motsetninger, primært mellom Robert Mugabes ZANU og ZAPU, under Joshua Nkomos ledelse.
Mugabes psyke - et studium verdt
Som bokens tittel indikerer søker forfatteren svar på hovedspørsmålet; hvordan kunne denne stillfarende afrikanske læreren som ble en fremstående afrikansk frigjøringsleder, ja en frigjøringshelt i Sverige som i Norge, utvikle stadig mer diktatoriske trekk? Ved hjelp av egne og andres vurderinger drøfter forfatteren sider ved Mugabes psyke og peker på faktorer som ikke bare skapte hat mot regjeringen i London og mot det hvite mindretallsstyret, men som gradvis forvitret hans mange løfter om forsoning og demokrati etter uavhengigheten i 1980. I dette bildet inngår forfatterens opptatthet av Mugabes blikk, hans ansiktsuttrykk, et uttrykk for hans personlige væremåte. Stig Holmqvist klarte aldri å glemme diktatorens blikk slik han så det første gang da han måtte stå igjen ved heisdøren i Lusaka mens Mugabes og hans menn forsvant til møtet i underetasjen.
Hvorfor får jeg selv aha-opplevelser av å lese Holmqvists utlegning på dette punkt? Jo, fordi Malawi var et av få land som Mugabe ofte besøkte, gjerne på nasjonaldagen 6.juli. Han hadde særlig gode forbindelser med Malawis forrige president Bingu wa Mutharika, som hadde eiendommer og slektninger mm i Zimbabwe. Det diplomatiske korps kom ved flere anledninger tett på Mugabe, og jeg fikk selv et par ganger, på få meters avstand, oppleve hans særegne blikk. I tråd med Holmqvists observasjoner tolket jeg den aldrende statslederens ansiktsuttrykk. Jeg noterte intens anspenthet, usikkerhet og frykt.
Empatisk forfatter
Mens vi kan oppleve at andre forfattere overspiller sin skuffelse over afrikanere som ikke lever opp til forfatternes egne forventninger belyser Holmqvist faktorer som påvirker enkeltindivider. Forfatteren er empatisk og forståelsesfull i sin omtale av ofrene for Mugabes overgrep, undertrykkelse og fornedrelse. Og boken bringer oss fram til tiden da militære i fjor omsider fikk Mugabe fjernet. Holmqvist har begrenset tillit til Mugabes etterfølger Emmerson Mnangagwa, som i en årrekke har vært en del av regimet. Men forfatteren, som så mange andre, føler lettelse over at også Grace Mugabe, diktatorens nye kone fra 1996 er satt på sidelinjen, robbet for sine ambisjoner. Interessant nok i forhold til det forestående valget i Zimbabwe.
Boken rommer en nyttig litteraturoversikt for videre lesing. Noen gjentakelser er til å bære over med i en bok som gir leseren god innsikt i sentrale utviklingstrekk i Zimbabwe over flere tiår. Enkelte vil nok savne mer om hvorfor og hvordan det internasjonale samfunnet aksepterte folks langvarige lidelser i et av Afrikas potensielt mest velstående land. Andre vil savne dypere omtale av landbruk og landets industrialisering som økonomer karakteriserer som meget vellykket fram til skyhøy inflasjon tok fullstendig overhånd i 2008. Forfatterens tilsvar vil være at dette primært er en bok om landets leder og noen av de utallige som lå igjen under hans enerådende maktutøvelse.
Bjørn Johannessen var i mange år ansatt i Norad og UD. Ambassadør, publisist og leksikograf.
